Lengde: 6,5 km t/r
Vanskelighetsgrad: Krevende
Merking: Rødmerket
Laveste/høyeste punkt: 184/612 moh Totale høydemeter: 432 Kommune: Lund, Rogaland GPX fil: Tilgjengelig for nedlastning her
Dette fjellet har vi vært borti før, dvs vi har ikke gått opp på det før, men vi har gått Rogleheia rundt. Samme utgangspunkt, og vi følger samme løype i starten, de første 6-700 metrene. Ca halve turen er egentlig ganske lettgått, bort sett fra noe balansering over steiner og noen smale jern «broer» på den første flate biten. Etter at vi har krysset bekken på jernbro nummer 2, starter stigningen. Det begynner ganske greit, men etterhvert blir det brattere og tyngre å gå oppover. Turen går på grusvei til vi har gått 1,8 km, før vi skal over på sti. Mulig vi hadde en litt slapp dag, men beina føltes ganske tunge allerede her.
Herfra blir det bare brattere. Stedvis må vi nesten klyve, og flere plasser er det veldig godt å ha trær å dra seg opp etter. Det var også rimelig tungt og sugende underlag noen steder, men det kan være fordi det har regnet masse i det siste. Man bør uansett passe godt på når man går på berg oppover, for det var ganske sleipt noen steder. På tørre dager er det sikkert kjempefint å gå her!
Dette er jo ikke noen lang tur, så etter drøye 3 km er vi oppe. Underveis har vi fått masse forsmak på utsikten, og på toppen må vi bare si at vi ble ganske målløse! Denne fjellformasjonen er helt merkelig. Det ser nesten tillaget ut uten at det er det. Og det er ganske annerledes enn terrenget rundt. Det er nesten som om noen har slipt bergene rundt oss og formet det for hånd til svaberg og merksnodige «jettegryte»-lignende formasjoner. Sannsynligvis isen i sin tid. Men snodig ser det uansett ut. Minner kanskje ikke mye om en «kiste», som navnet tilsier. Men om du orker en kort og bratt tur med litt klyving, er dette absolutt verd turen. Som en bonus fikk vi flere ganger se et par ørner fly forbi oss på nært hold. Veldig nært hold, bare 20 meter eller så. Dessverre var vi ikke raskt nok oppe med kamera til å få gode bilder. Men klarte såvidt å fange den ene på film, om enn på avstand da den fløy vekk.
Vi tok ikke noen lang pause her oppe, da det blåste ganske mye, men litt tid ble det til å nyte utsikten. Fulgte samme vei ned igjen. Hadde vi startet tidligere, og vært i litt bedre form hadde vi sikkert fortsatt over fjellet til den høyeste toppen, som ligger i andre enden av fjellet. Vi vet ikke om det er noen form for sti eller merking videre. Men det kunne sikkert vært kjekt å prøve. Hvem vet? Kanskje ved en annen anledning? Tror kanskje ikke det er så mange som går her. Vi traff ikke et eneste menneske underveis, annet enn en ung familie på parkeringsplassen, men de gikk en helt annen vei enn oss.
Når vi tenker oss om, har vi vært på flere av nabofjellene til dette fjellet. Stokkafjell nord for dette, og Krokvassheia og Leidet sør for det. Dette er et flott område å gå bratte turer!
Denne turen gikk vi 31. oktober 2021
Du har kanskje sett den, når du kjører sørover forbi Ualand på E39. Det ser ut som en strandet hval, og opp på toppen av hvalen er det vi skal nå.Det er greit plass til noen biler her, men pass på så bonden kan komme til med traktor for å hente siloballer!Det står et lite skilt her som viser at her kan man parkere.Noen få meter tilbake langs veien skal vi gjennom denne porten hvor turen starter. Pass på å holde den lukket, det går dyr på beite her.Vi skal ikke så mange meter før veien deler seg i tre. Vi skal videre på den i midten. (Her går det også en vei skarpt til høyre, og en til venstre ned bakken)Vi har ikke helt forstått hvorfor de ikke har fyllt i denne vanngreia, sånn at det går an å bare gå over…Men vi må over denne jerntingen, og så hoppe fra stein til stein. (Kan være litt vanskelig akkurat den hoppebiten. Undertegnede trenger hjelp for å komme seg tørrskodd over her)Med tørre sko på beina bærer det videre til neste kryssing over vann, som er like borti der.Her er det også ganske høyt å tråkke opp på steinen, men det går greit å komme seg opp og balansere over bekken. Vi ser over mot Krokvassheia i bakgrunnen av bildet.Her begynner stigningen. Ganske finslig i starten.Det er en del steder oppover hvor veien ser ut til å dele seg. Men bare følg rødmerkene, så finner du rett vei.Her er veien litt nyere (med mye løs stein) og brattere…… og brattere.Oppi fjellsiden oppdager vi noe merkelig. Midt oppi ingenting i bratteste fjellsiden renner det en liten foss, og rett ved siden av fossen står det en vannsprut rett til værs!Noen har tydeligvis klatret opp der og montert en eller annen ballonglignende innretning som sender vannet opp i lufta. Det er fryktelig bratt der, så det må ha vært litt av et kunststykke å klyve opp dit og montere den tingen. Vi har fått opplyst at den har ingen praktisk funksjon, det er bare Lunds høyestliggende fontene!Stedvis ganske fint underlag å gå på oppover veien.På toppen av veien skal vi over på sti, hvor merkingen tar oss oppover mot toppen.Vi skal ikke så langt før vi kommer til en steinrygg oppover. Det er litt sleipt på berget når det er vått, men det går en gressrenne oppover som det går an å følge så man slipper å gli på glatta.Flott utsikt fra toppen av denne steinryggen. Vi ser over mot Leidet i bakgrunnen av bildetStorslagent!Bilstadvatnet. Bakerst i bildet ser vi Hellersheia, hvor en del av ruta til Operasjon Freshman gikk. Mysinghålå ligger blandt annet der borte.Vi begynner å nærme oss toppen. Bakerst til høyre i bildet ser vi Gullbergtuva, hvor vi har vært.Og der ser vi toppen.Vi må klyve litt for å komme oss opp……men det var ikke fullt så skummelt som det så ut.Flere små rygger å gå over. I bakgrunnen ser vi Stokkafjell.Like før toppen er det satt opp en flott nødling.Siste klyveparti før toppen. Her må man være klar over at berget kan være nokså sleipt, og det er ikke noe å holde seg fast i et lite stykke akkurat der jeg står på bildet. Det gjelder å fote seg med forsiktighet akkurat her.Men vi kom oss da opp begge to.Dette er altså Resakista. Kan nesten ligne et dyr fra denne vinkelen. En katt? Eller kanskje en rotte? Bare fantasien setter grenser.Og FOR en utsikt!Veldig merkelig fjellformasjon dette. Her er det også en postkasse med turbok.Bare se. Akkurat som om noen har slipt seg en slags figur bak svabergene. Men det er utrolig flott og spesielt her! (Og det ligner ikke noe på landskapet rundt.)Varde er det også her.Her ser vi den høyeste toppen på denne siden, og bakover mot Krokvassheia.Det fløy ravner over oss.Og ørn! (Når ørna var like over oss slik ravnen på forrige bilde, var det veldig lett å se forskjell. Både farge, størrelse og disse fine styrefjærene på tuppen av vingene til ørna)Løypa vi gikk. Grønn løype går på vei, blå på sti/terreng. 1: Markerer Resakista.Terrengkart over løypa.Utsnitt av turområdet.Parkering. (Her ligger det også masse siloballer som ikke ses på dette bildet) Parkeringen er skiltet med et lite skilt på høyre side av veien.
Hvordan komme hit:
Fra Stavanger: Følg E39 sørover til Ualand. Sving av ved avkjøring til Ualand, og videre over jernbanebrua. Her svinger veien først mot høyre, og så skarpt til venstre i et slags kryss. Etter dette følger du Birkemoveien til du har kjørt over ei bru, og videre til du ser skiltet med parkering topptur (se bilder øverst i innlegget) på høyre side og sannsynligvis et lass med siloballer til venstre. Parker slik at det går an for bonden å komme til med traktoren for å hente siloballer.
