Løtoft-Elgjestraum, med ny trasè


Lengde: 6,2 km rundtur
Vanskelighetsgrad: Middels
Merking: Godt merket med røde prikker.
Laveste/høyeste punkt: 152/280 moh
Kommune: Sokndal Rogaland
GPX fil: Tilgjengelig for nedlastning her


Vi har igjen tatt turen til Sokndal kommune for å gå en ganske spennende og veldig fin tur. Vi har vært her før, men ikke gått den ruta vi nå skal gå.

Turen starter på Løtoft. Fra parkeringsplassen går vi ned til Steinsvatnet, og starter turen med å gå over det mest spennende stykket sti på hele turen, nemlig de berømte jernstengene. Fjellet her går loddrett ned i vannet, så det er ikke mulig å lage noen sti her. Men Karl Omdal (1915-1972) fant en løsning på dette. På 1960-tallet boret han hull og satte inn lange jernstenger i fjellet, slik at det går an å gå på dem over vannet. Det gjør at man slipper å gå over fjellet bort til Store Åmdal, men kan ta snarveien over jernstengene. Dette er blitt en liten attraksjon, og det er nok mange som går her bare for å gå på dem! Det er lagt noe revenetting over deler av stengene, og sauegjerde ytterst  som et gjerde, slik at det føles litt tryggere å gå der, men bare så det er sagt, her skal man holde tunga beint i munnen når man går. Balansering på jernstenger over brådypt vann er ikke til å kimse av.

Vel over stengene, kommer man inn på sti som går videre bort til det gamle skolehuset i Store Åmdal. Her gikk det elever fra Store Åmdal, Elgjestraum og Løtoft fram til ca 1950. Huset ble bygget i 1922 og er i dag i privat eie.

For å komme seg videre til Elgjestraum måtte man tidligere med båt over vatnet, eller over fjellet via Upsene. Man kan fremdeles gå over fjellet, her er stien godt merket, men vi går motsatt vei. Foran skolehuset og opp bak det. Derfra følger vi sti et kort stykke, til stien stuper ned mot vatnet, og her er det nylig blitt laget et langt stykke jernstang-sti videre langs det stupbratte fjellet! Skikkelig forseggjort sti, med planker oppå til å gå på, så her føler man seg mye tryggere enn på den borte ved Løtoft. Midtveis på denne plankestien åpenbarer det seg også en noe merkelig overraskelse!

Etter å ha kommet til enden av plankestien, går vi opp en trapp, og følger stien videre langs fjellsiden, og kommer etterhvert ned til vatnet igjen. Her er det såpass grunt vann at de ikke har måttet bore inn jernstenger i fjellet, men har lødd opp en steinsti rundt hjørnet til å gå på.  Denne biten er ikke mer enn noen få meter, og er enkel å forsere. Like etter dette, kommer vi til en fin liten rasteplass med benk og bord. Her er det riktig flott å sette seg ned med nista, og det er også laget bålplass her. Vi så også tydelig at det ikke bare er folk som liker seg her. Elgen har lagt igjen masse visittkort, og viser godt hvor navnet Elgjestraum kommer fra (tror vi).

Videre går vi på en fin gammel kjerrevei bort til Elgjestraum bru. Det er en flott gammel steinbru som ble bygget en gang på tidlig 1800-tallet slik at fremkomsten til Elgjestraum gård ble lettere. På 1950-tallet ble det forsøkt å lage bunnen dypere slik at man kunne komme gjennom med motorbåt. Det ble brukt dynamitt, og de undervurderte sprengkraften, slik at brua ble ødelagt.  Den ble ikke bygget opp igjen. Gården på Elgjestraum ble fraflyttet i årene etter 2. verdenskrig. Brua er nylig blitt restaurert og fremstår nå omtrent som den var før den ble ødelagt.

Vi valgte å ta turen tilbake over Upsene, og fulgte en godt merket løype. Det er noe kupert, og stedvis ganske bratt her, men det var likevel en flott tur å gå.  Vi fulgte denne løypa tilbake til skolehuset, og gikk jernstengene tilbake til Løtoft. En skikkelig flott og spennende tur har vi hatt!

(PS: Litt usikre på riktig skrivemåte. Fra gammelt av heter det Løtopt, mens veiskilting sier Løtoft. Så om vi har skrevet feil her, er det bare å beklage. Det samme gjelder Store Åmdal, som vi også har sett beskrevet som Store Omdal, og Elgjestraum, som vi har sett skrevet som Eljestraum, Elgestraum og Elvestrøm. Her forholder vi oss til Kartverket som skriver Elgjestraum.)

Denne turen gikk vi 24. april 2021.

Vi er ganske alene når vi kommer. Bare en bobil står her. Og denne morsomme figuren som står og ønsker oss velkommen da.
Fra parkeringen følger vi denne grusveien ned til vatnet, hvor turen starter.
Og her er de berømte jernstengene. Her skal man holde tunga beint i munnen for å gå.
Det er nettinggjerde og noen stenger å holde seg i mens man balanserer over jernstien. Og så fjellveggen da. Ikke mye å holde seg fast i på fjellveggen, men greit å støtte seg på.
Etter jernstengene kommer man over på kupert sti, som vi følger bort til det gamle skolehuset i Store Åmdal.
Her får vi øye på skolehuset.
Her ved denne brua skal vi til venstre for å komme til den nye jernstang-stien. Vil man over fjellet, tar man til høyre her.
Dette er det gamle skolehuset. Det er i privat eie, så det føles litt rart å gå så tett innpå for å komme forbi. men det er nå her stien går da.
Her oppe må vi krype under gjerdet.
Et lite stykke forbi skolehuset går stien bratt ned mot vatnet igjen.
Og i trapp ned til den nye jernstang-stien. Men denne er belagt ned planker, så her føles det adskillig tryggere å gå enn på den første.
Som en slange langs fjellveggen.
Noen steder langs fjellet føles det litt trangt, da fjellveggen lener seg litt utover.
Lurer på hva de har tenkt når de har laget dette! Morsomt innslag!
Etter plankestien er det trappegang.
Det går bratt opp fra vatnet, men det er ikke langt opp vi skal.
Her kan vi se mesteparten av plankestien vi nettopp gikk.
Vi fortsetter på skogssti langs fjellsiden bort mot Elgjestraum.
Her er det like bratt fjell, men mye grunnere, så løsningen her er noe enklere enn de forrige trasèene langs fjellet.
Det er ikke lange biten med steinsti å gå før vi er på fast grunn igjen.
Som du ser, bratt.
Her er det laget en flott rasteplass. Det er et par bålplasser her… en slags stein-spisegruppe…
… og skikkelig benk med bord for de som vil sitte litt mer behagelig. Vi ser brua på Elgjestraum i bakgrunnen.
Deretter følger vi en flott anlagt kjerrevei videre.
Behagelig å gå her, på godt underlag.
Vi skal gjennom et lite skogholt…
… før vi kommer til turens siste oppmurte sti under stupbratte flog.
Nå er vi nesten fremme ved målet.
Elgjestraum gård, som ble fraflyttet i 1950-årene.
Flott bru, som inntil ganske nylig var ødelagt etter en sprengningsulykke i 1950-årene, da de prøvde å lage dypere passasje under brua for å få mulighet til å bruke motorbåt der. Nå er den restaurert tilbake til sin fordums prakt.
Det er en flott bru, og et godt stykke arbeid som er lagt ned her!
Smil til verden….
Her finner man hele historien om brua. Med bilder som viser hvordan den så ut før den ble restaurert.
Etter å ha vært borte ved brua, går vi tilbake til rasteplassen, og fortsetter langs stien oppover Grunndalen et stykke, i stedet for å følge stien langs vannet tilbake.
Her er det et rødt merke i treet. Vi la ikke merke til det, så vi gikk først et par hundre meter forbi, før vi snudde og fant rett plass til å ta av fra stien. Herfra skal vi altså over myra og opp i fjellene.
Stigningen her er ganske bratt…
… ganske bratt…
Stusset litt på hvor stien gikk her, men vi fant rødmerker som viste vei oppover.
Nesten oppe av den bratteste biten av turen.
Her er vi omtrent helt oppe, og det flater litt ut. Det er skiltet en sti (som er rødmerket) ut til et uskikkspunkt. Vi fulgte den et lite stykke, men snudde etterhvert da det så ut som stien begynte å gå nedover uten at vi så noen antydning til utkikkspunkt noe sted. Det ER nok der, vi gadd bare ikke bruke noe særlig krefter på å finne det. Og jeg er sikker på at utsiktspunktet lenger oppe er minst like fint!
Oppe av stigningene, kom vi over i et mer viddelignende landskap. Her oppe er det flott å gå!
Vi skal ned i en liten dal og opp igjen på endre siden.
Her har de laget noen forseggjorte steingarder.
Nytt viddelandskap.
Vi fant en gammel gjeterhytte. Om det er folk eller dyr som har søkt tilflukt vet vi lite om.
Se her ja. Kjempeflott utsikt her oppe også! Det er gården Løtoft vi ser der fremme ved de gresskledde jordene.
Så går det nedover igjen.
Her er det satt opp både grind og gjerdeklyver. Men grinda står midt i et digert gjørmehull, og gjerdeklyveren manglet trinnene på den ene siden av gjerdet. Så vi gjorde som mange tydeligvis har gjort før oss. Vi sneik oss under gjerdet ved siden av klyveren. Gjerdet er løftet så mye opp at det er et stort hull der som man kan bøye seg under og komme gjennom.
Vi skal ned her, og følge stien et godt stykke oppover dalen før vi skal nedover dalen igjen mot skolestua.
Nå nærmer vi oss stien som går nedover dalen.
Her er det flere skilter, som alle viser veien til Elgjestraum over fjellet. De er nok satt opp før den nye plankestien langs vatnet kom, for den er ikke tegnet inn på kartene her. Men herfra holder altså vi mot høyre og følger stien videre ned til skolestua.
Fin sti å gå på.
Nærmer oss slutten på rundturen vår.
Og så er vi nede igjen. Herfra følger vi stien og jernstengene tilbake til Løtoft.
Det var kommet en god del folk mens vi var på tur. Både på denne parkeringsplassen og den litt lenger oppe.
Flott islandshest som går løs på Løtoft innenfor feristen. Den er veldig snill og rolig, så den er ikke noe å være redd for. Den var ikke innpåsliten, men likte godt å få kos!

Løypa vi gikk. Grønn strek er vei. 1: Jernstengene, 2: Plankestien, 3: Elgjestraum.
Kartutsnitt av turområdet.
Parkering her. Det er mulig å parkere på begge sider av feristen på Løtoft. Siste biten ned mot vannet er det ikke lov å kjøre.

powered by Advanced iFrame free. Get the Pro version on CodeCanyon.

Hvordan komme hit:

Fra Stavanger: Det er flere veier hit. Vi fulgte E39 til Moi, og kjørte gjennom Moi sentrum og fulgte vei 4242  til vi har passert et stedsskilt: Ålgård. Et stykke forbi dette kommer man til skilting Løtoft 3 km som peker inn mot høyre. Her svinger man av og følger veien til endes.  Skiltet kan komme litt brått på.
Ellers kan man svinge av fra E-39 ved Krossmoen inn til Egersund, og derfra følge Fv44 til Sokndal. Videre mot Flekkefjord, men ta av til venstre mot Sandbekk (skiltet), og følg denne veien ca 5 km til skilting Løtoft 3 km. Sving av der og følg veien til endes.

2 kommentarer

  1. Takk for super turinfo. Vi gikk denne turen i dag med barn fra 3-13 år og hadde det veldig fint! Tips: d var litt tungt (for de små) å gå fjellveien tilbake – ville kanskje startet turen opp fjellet og gått vannet tilbake. Kjekke rasteplasser og badeplasser 🙂

Legg inn en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.