Rogleheia rundt


Lengde: 15,4 km
Vanskelighetsgrad: Krevende
Merking: Stedvis merket, stedvis god sti
Laveste/høyeste punkt: 185/383 moh
Kommune: Lund, Rogaland
GPX fil: Tilgjengelig for nedlastning her


Denne skjærtorsdagen var det flott vær, og vi valgte å ta turen til Lund kommune og gå rundt Rogleheia, som vi har sett på mange ganger når vi kjører E39 sørover. Vi hadde funnet en slags beskrivelse på ut.no, som sa 12,3 km og enkel tur.  Det må bare sies med en gang: dette er på ingen måte en enkel tur, og heller ikke er den 12,3 km.

Joda, hvis man går bare  en del av første halvdel, og returnerer samme vei, så kan man nok kalle dette enkelt. Men vi valgte å gå hele rundturen. Og lengde på turen, mye steinur, dårlig merking og veldig ulendt med mye stein i stien (som ikke var veldig lett å finne på deler av turen) gjør dette til en ganske krevende tur. Kanskje middels pluss, hvis vi skal gradere den ned.

For all del. Det er absolutt en flott tur, og er man heldig kan man kanskje se både elg, rev og bever her. Vi så ingen av delene, men vi så massevis av ferske spor etter alle tre. Sånn høydemessig skulle dette være en forholdsvis flat tur, med bare ca 200 meter høydeforskjell. Men vår gps fortalte at vi hadde gått nesten 800 meter, bare oppover. og selvfølgelig samme antall meter nedover igjen. Vi var glade for at vi gikk den veien vi gikk, for motsatt vei hadde det blitt noen veldig lange, og bratte oppoverbakker å forsere.

MEN: Vi skal ikke snakke denne turen ned, for det er en flott tur, i nydelig natur. Så lenge man er forberedt på at den er nokså krevende å gå, er det absolutt en tur å anbefale. Men vi anbefaler også å laste ned GPX filen vår, og følge den. For merkingen, og stedvis stien, er mildt sagt elendig å navigere etter.

Denne turen gikk vi 13. mai 2021

Her ser vi fjellet vi skal rundt, fra E39 et stykke før vi svinger av mot Ualand. Det er den store ovale humpen midt i bildet.
Mellom Mjåsund og Bjuland på Birkemoveien er det god plass til å parkere. Pass på så du ikke parkerer i veien siloballene, sånn at bonden kan komme til med traktor når han skal hente mat til dyrene.
Det er skiltet turstart. PS: Merkingen i starten av turen er for løype som går opp på fjellet, men vi følger den merkingen opp til Glessjorvatnet.
Vi følger grusvei første del av turen.
Bekken krysses på en provisorisk bro.
Ved enden av veien skal vi over gjerdeklyveren og følge sti opp til en annen skogsvei.
Denne veien følger vi til vi kommer til demningen ved Urdalsvatnet.
Vakker natur, det er det mye av langs veien! Vi skimter Urdalen i det fjerne.
Vi skal et stykke forbi denne hytta før vi kommer til demningen, og slutten av veien.
Og her er vi ved demningen. Nå skal vi over på sti og følge kanten av Urdalsvatnet til andre enden.
Det er laget slike trebroer flere steder.
Broene gjør det litt enklere å gå her, sannsynligvis er det ganske vått her til tider.
Enda en bro.
Flott utsikt langs Urdalsvatnet.
På stille dager som denne er det nesten magisk hvordan fjellene speiler seg i vannet.
Stedvis er det veldig fin og tydelig sti.
Det går litt opp og ned hele veien.
Og det er lurt å se hvor man setter beina. Det er mye stein i stien, og ikke alle vises så godt under mosen.
Vi må over et langt stykke steinur langs Urdalsvatnet. Her er det stort sett godt tilrettelagt, men det kan være litt tungt i beina å gå her.
Godt sikret her.
Hadde nok ikke vært like enkelt å gå akkurat her hvis det ikke hadde vært tilrettelagt med sikring.
Noen plasser består ura av digre kampesteiner…
… mens andre steder er det mer små stein som beveger seg lettere under beina når vi trør på dem.
Nå nærmer vi oss enden av ura, og innerste enden av Urdalsvatnet.
Her og der dukker det tilogmed opp enkelte blåveis! Man kan gjerne ta dem med seg, på et bilde vel og merke!
Slutten av ura. Nå skal vi over på mere behagelig underlag!
Vi ser tilbake langs vatnet.
Den siste biten av ura blir nesten som å gå ned en trapp.
Her er det fint og behagelig å gå.
Et lite stykke opp fra vannet kommer vi til restene av Urdal gård, hvor det tidligere har vært gårdsdrift. Det har vært en stor og lang driftsbygning, dette. Den er delt opp i tre enheter, muligens fordelt på forskjellige dyr. Våningshuset var bare såvidt synlig, med rester av en trapp og litt mur.
Videre oppover Urdalen blir det mer ulendt.
Men det kommer også fine partier over tørrmyrer.
Det er småkupert oppover, og terrenget skifter hele tiden.
Stedvis får vi følelsen av å følge en driftevei oppover.
Det er en god bakke øverst i dalen.
Vi ser oss tilbake…
… og når vi når toppen, ser vi det første av de tre Kjørmotjørnene, som ligger som perler på en snor den veien vi skal gå. Fjellet vi runder her heter Foråsen.
Veien videre er mye mer ulendt og gjengrodd. Og beveren har vært flittig i trefellinga. Det ligger trær strødd overalt.
Og mellom trærne er det koselig å se at hvitveisen ønsker våren velkommen!
Langs veien videre er det massevis av tegn på at her er beveren aktiv.
Hm… her er det akkurat som om noen som klatrer oppover fjellsida! Ser du det også?
Vatnet her fremme er Førlandsvatnet, og her kan du om ønskelig forlenge turen med en avstikker til Førland, hvor det tidligere var hele 5 bosetninger. Det er nå fraflyttet. Dit er det ca 5-600 meter, og det er skiltet dit fra stikrysset.
Dette er stikrysset. Skiltene er ramlet ned, men noen har lagt dem fint til i riktig retning.
Vi vandrer videre, og her skal vi opp et stykke til, mot turens høyeste punkt, Askeskor, før vi begynner å bevege oss nedover igjen.
Før vi kommer til toppunktet på vår tur, må vi over en liten myr, som er kloppet med bjørkestokker.
Fint å sette seg ned litt her.
Vi må krysse mer myr. Gjennom denne myra renner det en del vann, så det er best å krysse den helt øverst. Fortsetter du lags venstre siden, vil du gå deg fast så her må du over på høyre side. Men så kommer du også over på ganske bra sti et stykke.
Vi kommer tilogmed over på driftevei et stykke lenger nede, etter å ha krysset elva som renner nedover her.
Flott naturlig portal på vei ned mot Indra Sandvatn.
Et stykke nedi bakken deler stien seg, og da holdr vi oss mot venstre, og over myra ned mot vatnet.
Det er hengt opp merking over myra, og det er antakeligvis den beste veien over, for å slippe å bli blaut på beina.
Siste bratta ned mot vatnet.
Og så er vi nede. Det ligger trær strødd overalt langs dette vatnet også.
Vi passerer tett inntil denne gamle beverhytta, som vi er litt usikre om egentlig er i bruk. Det er mulig de har funnet seg en mindre trafikkert plass. Det så ikke kjempebebodd ut her.
Rett her borte kommer vi til en grusvei…
…som vi følger til toppen (den er stedvis ganske bratt, selv om det ikke ser sånn ut på bildet).
Så følger vi veien ned til Bilstadvatnet…
… hvor vi kommer tilbake til Birkemoveien som vi følger tilbake til bilen.

Løypa vi gikk. Grønn løype er på vei, blå er i terreng. 1: Skiltkryss. Herfra kan man ta avstikkeren til Førland.
Utsnitt av turområde.
Parkering like ved turstart.

Hvordan komme hit:
Fra Stavanger: Følg E39 til Ualand. Ved Circle K svinger du av, og følger Birkemovegen ca 1 km til parkering ved turstart.

powered by Advanced iFrame free. Get the Pro version on CodeCanyon.

Legg inn en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.