Lengde: ca 6 km rundtur
Vanskelighetsgrad: Lett
Merking: Rødmerket og skiltet
Laveste/høyeste punkt: 121/234 moh Totale høydemeter: 353 m Kommune: Stavanger (Rennesøy), Rogaland
Denne turen har vi beskrevet før, men da som en sommertur. Vi kunne se at det har blitt gjort en del oppgraderinger av stien siden jeg og min søster gikk her i 2017. Det er kommet betydelig mer kloppinger over myrlendte, gjørmete og våte partier, og det er også lagt ut lange partier med steinheller og steintrapper. Altså er det lagt ned betydelig arbeid her siden sist! All ære til de som har tilrettelagt for både en enklere tur å gå for oss besøkende, og mindre slitasje på denne flotte kystlyngheia, som er en av de største av sitt slag i landet!
Det har for flere tusen år siden her vært skog, som senere ble hugget ned for å tilrettelegge for husdyrbeiting året rundt. Det går fremdeles husdyr her hele året. Men de må nok ha litt hjelp av bonden for å holde det åpent. Vi så tydelige spor av det underveis, nylig nedhuggete felt med einer. Tenker at eineren nok har lett for å gro over om man ikke holder den nede. Det er bra at de tar vare på dette ganske unike landskapet, som vi finner over hele denne øya.
Det er i utgangspunktet en ganske enkel tur å gå, men opp til selve hodnet er det noen høydemeter som er ganske bratte,og muligens bittelitt utfordrende om man har vedig høydeskrekk. Bort sett fra det tror jeg de fleste er enige med oss i at denne turen er lettgått.
På toppen finner vi rester av en bygdaborg fra eldre jernalder. Her er det nok greit å sette seg ned med nisten sin på vindfulle dager for å få litt ly fra vinden. Det er ofte ganske så vindfullt her. Ikke rart når det er så åpent landskap. Utsikten er utrolig bra, man kan se milevis utover i alle retninger herfra. Så det å ha en bygdaborg her var nok lurt, og ga mulighet for å forsvare seg når det trengtes. Det syntes tydeligvis også tyskerne under 2. verdenskrig. De overtok området og bygget flotte steingjerder rundt hele området. De brukte antakelig stein fra bygdeborgen for å lage disse steingjerdene. Her hadde de god oversikt over hvem som kom og gikk sjøveien.
Etter en kaffepause på toppen valgte vi å fortsette turen ned gjennom skogen langs steingjerdet i stedet for gå samme vei tilbake. Her går det nedover og nedover, og turen gjennom skogen føltes mye lenger enn jeg husker fra forrige gang jeg var her. Etter å ha vandret langt og lenger enn langt nedover i skogen, kommer man til slutt ned til en gjerdeklyver over steinmuren. Her står det også en benk som man ønsker å ta seg en hvil eller rast. Vel over denne kommer man rett ut på flott gruslagt sti, og er tilbake i åpent landskap igjen.
Herfra er det rene motorveien over heia! Den gruslagte stien tar oss nesten helt tilbake til demningen på Sel, bort sett fra et lite stykke på slutten over en myr, som er vanlig sti, men med massevis av klopping over våte områder. Flott tur i flott landskap!
Denne turen gikk vi 24 januar 2026.
Vi kommer omtrent ved soloppgang. Stor og god parkeringsplass som du kan se, men det blir fort fullt her, så man bør være tidlig ute om man vil ha plass. Dette er et populært sted å gå tur!Turtavle som viser turløyper i området. Fuglekassen er betalingskasse for parkering, for de som foretrekker å bruke kontanter. LITT usikker på hvordan man registrerer hvilken bil man betaler for om man velger det alternativet.Hvertfall god info om vipps, som er det andre alternativet.Det er flere grinder man må gjennom underveis. Vær nøye med å lukke grindene etter deg, det går dyr på beite hele året her. Og obs obs; Hunder SKAL være i bånd, uansett hvor lydige de er!Myk start på turen.Turen er godt skiltet, og det er flere løyper å velge i.Sånt burde det kanskje vært unødvendig å måtte informere om? Men vi så lenger borte, at det tydeligvis er nødvendig. Det lå masse stein ute på isen.Det er en flott demning. Den ble bygget på 1930 tallet for å være vannmagasin for Rennesøy sitt første vannkraftverk.Vi ser fort at det er lagt ned mye arbeid i å tilrettelegge stien for fotfolk.Sånne små naturlige trinn i stien er flotte å gå på.Ser nesten ut som sola hviler på toppen her. Dette er ikke Rennesøyhodnet, det ligger litt lenger bak og er uten trær på toppen, Men Dalsfjellet kan nok lure deg hvis du ikke har vært her før.Fremdeles imponert over den flotte kloppinga som er gjort på denne løypa!.Ikke bare i stein, men det som er av tre også. Det ligger nok en del hundre meter med klopping herHer måtte vi rett og slett gruble litt for å finne veien rundt isen. Det ser kanskje enkelt ut å gå her, men det er det absolutt ikke…… Disse plankene er lagt her for å slippe å gli ned av knausen, og de var dekket av is, det var også resten av knausen…—men vi fant en liten gresskledd stripe nedenfor isen som gikk an å gå på. Vet at det på bildene ser lett ut å gå der, men det var det faktisk ikke når det var så mye is. Her var det like før vi fant frem broddene.Så er det inn i skogen. Dette er gammel plantet skog, ikke noe som egentlig finnes naturlig her.Lett å gå tørrskodd selv om det er vått. Nå var bakken frossen da, så vi kunne sikkert gått her i joggesko i dag. men vil nok anbefale vanntett fottøy, selv om det er godt kloppet.Her kommer vi til gjerdeklyver som vi må over.Deilig skogbunn å gå på!Her er vi nesten fremme (ca 1/2 km igjen), og før vi går bort mot toppen, er det satt ut fine benker, med en utsikt ut av en annen verden. Vi valgte å ta oss en kaffepause her! Det er også satt ut benker like nedenfor toppen om man ønsker seg en rast litt nærmere målet.De lokale holdt seg i nærheten og lot seg ikke affisere av vårt nærvær.Namnam! Toppsjokoladen og kaffen smaker selv om man ikke har nådd toppen enda!Peker ut for meg hvor vi bor henne. (Det er jo greit at hvertffall en av oss klarer å se så langt da)Så går det videre, og etter å ha passert nok et skogholt har vi Hodnafjellet (Rennesøyhodnet) foran oss.Vi valgte å gå til venstre innenfor steingarden som går rundt fjellet. Stigningen starter ganske greit, men her begynner en temmelig bratt oppstigning til toppen. Heldigvis er det ikke kjempelangt opp.Og så er vi oppe.Her er en bygdeborg fra jernalderen. Her er det nok greit å sette seg litt i ly fra vinden når det blåser. (Noe det gjør ofte her)Vi fant ly bak en stein heller, slik at andre som kom kunne utforske borgen i fred og ro.Det er ganske fint her oppe!Vi klyver ned på andre siden av toppen. Dette er nok den mest brukte veien opp, men mye mer steinete.Tilbake ved «inngangen» til toppen. Her tar vi tatt til høyre utenfor muren.Kommer inn på flott sti.Men er fort tilbake på skogbunn med steiner og røtter. Vi skal følge steingjerdet hele velein nedover.Etter å ha fulgt det langt nedover i skogen, ser i endelig lysning der fremme.Der borte er vi ute av skogen. Ser du godt etter står det også en benk der bak trærne ved muren, midt i bildet.Så er det over på «motorvei».Nok en rasteplass.Lett å gå her.Her holder vi oss til venstre, ellers havner vi helt feil plass.Vi nærmer oss slutten av «motorveien»Herfra er det over på sti igjen.Denne stien over myra tar oss tilbake til Dalestemmen.Her er det også kloppet godt.Selv om noe av kloppinga ligger under isen. Det gikk helt fint å gå rundt isen.Så er vi tilbake ved stikrysset og rundturen er sluttet.Bare sjarmøretappen igjen.Er kommet endel biler mens vi gikk ja.
Ruten vi gikk.
Utsnitt av turområde. Kart fra Norgeskart.no
Parkering.
Hvordan komme hit:
Fra Stavanger: Følg E39 gjennom begge undersjøiske tunnellene til du kommer opp på Rennesøy. Når du kommer ut av tunnell nr 2 skal du rett til høyre ved første avkjøring mot Vikevåg. Følg skilting videre mot Vikevåg, og når du kommer ned mot sentrum tar du til venstre inn på skiltet vei mot Dale. Denne veien følger du helt til endes, til Sel, og parkerer på parkeringsplassen der. Det er ganske smal vei innover her, så det er lurt å ta det litt rolig innover denne veien. Parkeringsavgift 30 kr som betales med vipps eller legges i boksen for kontanter.
