Lengde: 8,2 km rundtur
Vanskelighetsgrad: Middels
Merking: God sti og blåmerket hele turen
Laveste/høyeste punkt: 17/130 moh
Kommune: Eigersund, Rogaland GPX fil: Tilgjengelig for nedlastning her
Vi har denne gangen tatt turen sørover til Hellvik, like ved Egersund, for å besøke et par små attraksjoner i området. Her parkerer vi ved Lunhulen, og følger jernbanen et stykke på grusvei, krysser over og følger grusveien mot venstre langs jernbanen et stykke til, før skiltingen viser oss vei ut i terrenget. Det går videre på god sti. Enkelte steder er det litt våte partier, men de aller fleste er godt kloppet, så det er ikke noe problem. Og der det ikke er kloppet er det likevel ikke noe problem å komme seg ganske tørrskodd forbi.
Vi følger stien gjennom lettkupert terreng, og her ble vi overrasket over hvor flott det er å gå. Vi hadde forventet litt mer… hva skal man kalle det… vet ikke helt, men vi har ikke sett for oss sånt terreng i disse sørjærske områdene. Vi foretrekker mer høyfjellsterreng. Og av en eller annen grunn var dette mye mer fjellterreng-aktig enn vi er vant til her i området! Vi ble hvertfall positivt overrasket, og det var en fryd å gå her!
Etter 2,8 km er vi fremme ved første mål for turen; Hellviksbolten. Det er som en miniatyr av Kjerag, og passer nok veldig bra for de som syns at Kjerag blir for langt og skummelt! Men for all del, man skal ikke kimse av høydeskrekk. Det kan nok være skummelt nok her også for dem som plages av sånt. Det blåste stikker og strå da vi var der, så det var best å holde tunga beint i munnen da vi var oppå bolten.
Vi tok oss en kort kafferast mens vi var her, og da vi skulle gå, kom det er hyggelig fyr og lurte på om det var langt igjen. Ja ca 5 meter sa vi. Så ut som han var fornøyd med det. Vi fikk knipset et par bilder for han, oppe på bolten, så han hadde bevis på at han hadde vært der! Han ble nesten blåst ned, så det er nok lurt å være forsiktig hvis det blåser. Det er i og for seg ikke så farlig med den jevne vinden, men de plutselige vindkastene kan være litt farlige.
Vi fulgte skilting videre mot Vestlandske Hovedvei, flott sti til vi kommer ut på veien. Vi har nå gått ca 4 km. Så følger vi veien mot høyre, til vi har kommet gjennom en grind nedi ei dump, og opp til toppen av bakken igjen. Der skal vi av ved skilting, og følge sti på nytt. Det er blåmerket hele veien. Og når vi har gått ca 7 km totalt, kommer vi til et nytt stikryss. Her går vi til høyre og følger sti opp til toppen, til Ole Høiland-hålå. Det er bare 150-200 meter dit, så det er ikke lange avstikkeren.
Der oppe er det massevis av sprekker i fjellet, så det er greit å følge litt med hvor man trør. Mestertyven Ole Høiland skal i sin tid ha søkt tilflukt fra lovens lange arm i disse sprekkene, derav navnet på «hålå» som egentlig bare er en stor sprekk. Deretter gikk vi ned til stikrysset igjen, og fulgte stien videre til vi var tilbake ved jernbanebrua. Herfra følger vi grusveien tilbake til Lunhulen.
Denne turen gikk vi 12. juni 2021
Stor og flott parkeringsplass på Lunhulen.Deter visst mange løyper som starter her.Vi går langs jernbanen…… over…… og videre langs jernbanen.Det er tydelig skiltet hvor vi skal gå.Etter en drøy bakke kommer vi til ny skilting, hvor vi skal ut i terrenget.Det er fint å gå her.Nytt stikryss. Her skal vi fortsette rett frem.Vi kommer ned til en flott plass, her var det ganske så idyllisk.Vi klyver opp på en liten topp og tar en liten pause og nyter idyllen litt. Vi har god tid når vi er på tur!Så fortsetter vi. På de våtese plassene er det godt kloppet,Fin bru å gå på.Mer klopping over neste myr.Mer opp i høyden, og vi nærmer oss bolten.Like ved nå. Fra skiltet er det bare noen få meter igjen. Til venstre da. Vi skal følge skiltet mot høyre når vi skal fortsette rundturen.Noen av bakkene er ganske bratte, selv om det er få totale høydemeter på denne turen.På vei opp mot bolten.Og så er vi her.Fin utsikt oppe ved bolten.På vei ut på bolten.Gjelder å holde balansen her oppe. Den er ikke akkurat flat på toppen. (Og i den vinden som var, blåste jakka seg opp og får meg til å se ut som en boble. Jeg er ikke SÅ tjukk, altså!)På vei videre starter vi med å klyve ned langs dette tauet. Det var greit å ha noe å holde seg i ned her!Som sagt, godt å ha noe å holde i!Flott sti videre også. Og til venstre er det en fin heller å søke ly i. Hvis man kommer seg opp i da.Helleren fra en annen vinkel.Vi nærmer oss den Vestlandske Hovedvei.Og så skal vi ca 1 km på vei før vi skal tilbake i terrenget igjen.Fint å gå her også.Er nok ganske flott å gå hele denne veien fra Ogna til Tengs.De hadde bondeopprør på 1800-tallet også.Jah.. der kom regnet!Vi skal gjennom grinda, og opp bakken på andre siden.Og så bærer det ut i terrenget igjen.Tydelig skiltet.Vi tok pause i ly for regnet under en passe stor stein.Og nam nam! Jeg har laga ostekake i glass til turen. Det smakte skikkelig digg til kaffen!Vi må over en gjerdeklyver.Nok et idyllisk sted. Et stykke bortover langs dette vatnet kommer vi til et skilt som forteller at du kan gå rundtur videre langs kanten av vatnet. Den må du IKKE gå hvis du vil til Ole Høilandshålå.Men HER skal du følge rundturskiltet, ETTER at du har vært oppe vedhålå, som bare ligger rett der borte på den lille fjelltoppen. Max 200 meter bort dit.Det er litt bratt opp mot toppen.Så det blir litt klyving.Som du ser, bratt her. Men det er ikke lange biten opp da.Og så er vi oppe ved hålå. (som egentlig bare er sprekker i fjellet.)Her er den sprekken som er avmerket som hålå.Men det er mange flere sprekker her med plass for å gjemme seg. Dette er en av dem. Det kunne like gjerne vært her Ole Høiland gjemte seg.Vi fortsetter. Det er utrolig flott å gå her!Og så nærmer vi oss slutten på turen.Bare over her…… og her, og følge grusveien tilbake.Det er frisbeegolfbane ved Lunhulen.Så er vi tilbake ved bilen. Nå er det ganske mange flere. Vi var helt alene da vi kom hit.Løypa vi gikk. Grønn løype er på grusvei, blå i terreng. 1: Hwllviksbolten, 2: Ole Høilandhålå.Utsnitt av turområdeParkering.
