Lengde: 8 km t/r Vanskelighetsgrad: Krevende Merking: skiltet T-merket sti Laveste/høyeste punkt: 138/361 moh Total stigning: 630 meter Kommune: Gjesdal, Rogaland GPX fil: Tilgjengelig for nedlastning her
Vi har før vært ved Månafossen og Mån gård. Det er en veldig kort, men likevel noe brutal tur. Denne gangen bestemte vi oss for å gå videre innover Månadalen, til Månavatnet og Månaura, som ligger ca 3,5 km lenger inn.Det er som sagt noe brutalt opp til et stykke forbi fossen. Men det er satt opp masse kjettinger og trapper, som hjelper litt, for det er svært bratt. Like før utkikkspunktet for fossen står det tydelig skiltet at her er det ikke lov å bruke drone, så det respekterte vi.Etter fossen er det ikke like bratt, men det er fremdeles såpass bratt/ulendt at det er satt opp kjettinger til du kommer til toppen av stien. Når du kommer dit skal du over en bro, og her er det også flott utsikt ned til fossen. Videre går det slakt bortover og nedover til vi kommer ned til åpne flate gressletter med steinsatt sti bort til Mån gård. Her er det en fryd å gå. Vi tok oss en liten pause inne på området rundt gården før vi fortsatte.Videre mot Månavatnet og ura er det lett å gå nesten hele veien, bortsett fra noen få meter midtveis, hvor vi må balansere på steiner i elva, evt klatre over noen bratte knauser. Ellers er det stort sett flatt og fint, bare litt stein i stien helt på slutten før vi kommer til ura og vatnet.Ny pause i vannkanten, med litt mat og kaffe, og en sjokoladebit, før vi gikk ned til stiskillet med skilt merket Blåfjellenden. Her tok vi av stien, og tok fatt på ura, som gikk helt til andre siden av dalen. Ura er nesten 300 meter lang, noe som høres veldig overkommelig ut, men fy søren den var tung å gå. Det gikk opp og ned og frem og tilbake hele veien over, så vi gikk sikkert nesten dobbelt så langt i ura. Her må man passe på hvor man setter beina, og følge de røde T’ene, som står veldig tett. Vi brukte nesten 45 minutter over ura. Mye pga at undertegnede sliter litt med balansen, og at vi stoppet og snakket litt med en som hadde gått fra Flørli, og overnattet på Blåfjellenden. Tilbake brukte vi en halvtime.Da vi kom til enden av ura traff vi flere folk, som sa at det var fint å gå videre, ikke mer stein, og bare en liten bratt stigning i starten. Vi hadde sett en flott foss i andre enden av vatnet da vi satt ved vannkanten, så vi fikk lyst å gå dit og se på den. Vi gikk på med friskt mot, og fant fort ut at det de sa var ikke helt riktig. Det var en veldig bratt stigning oppover, og masse stein og røtter i stien, som gjorde det tungt å gå. Vi fant ganske fort ut at hvis vi skulle gå langs hele vatnet på sånn sti, og ut av stien ned mot fossen i andre enden, var det ikke sikkert vi kom til å rekke tilbake før mørket kom, så vi valgte å snu etter å ha gått ca 1/3 av stien langs vatnet, som egentlig gikk i underkant av 100 høydemeter over vatnet. Ingen skam å snu!Returen gikk samme vei som vi kom, og vi rakk tilbake i god tid før det ble mørkt.Denne turen gikk vi 7. september 2025Fremme på Eikeskog og gjør oss klar til å starte turen. Her er det en diger parkering med plass til sikkert 50 biler, om ikke mer.Det er laget en flott rasteplass i enden av parkeringen. Det er også toalett her.Informasjonstavle, hvor det også opplyses om parkeringsavgift på 50 kr pr dag. Dette kan betales kontant i konvolutt, med Vipps, eller med Easypark app.Som du ser, er det ikke langt til fossen! Alt etter tempo, bruker man 20-30 minutter dit. Det er tilogmed skilt om avstand til Mobildekning! Det tror jeg man kan ta med en klype salt. Mulig man ikke kan ringe andre plasser, men vi hadde 4G stort sett hele turen, så internett gikk hvertfall greit å bruke.Her har Jæren Friluftsråds egne «sherpaer» Bjørn Hille og Njål F. Vadla vært og utbedret stien. De har gjort en flott jobb hele veien til Mån Gård. Det skulle egentlig gjøres av en sherpa fra Nepal, men han omkom i et snøras i Mount Everest et par mnd før han skulle komme hit.De har også boret ned 20 nye jernpåler for å sikre flere deler av stien. Hatten av for dem!Her er visstnok det eneste punktet på stien med mobildekning.Flere steder er det satt opp trapper, noe som forenkler klyvingen, og skåner underlaget litt. Kjettingene langs stien er også satt opp med samme formål. Forenkle gåingen, og skåne underlaget rundt stien. Tidligere har masse folk gått på mykere underlag langs berget, og gått opp røtter på trær slik at de velter, og også gått frem berget under stien. Nå går stien utenom disse områdene.Det er godt å. ha kjettinger å dra seg opp med.Tydelig skilting før man kommer til utkikkspunktet til Månafossen. Her kommer man inn i et landskapevernområde, og det er IKKE lov å bruke drone. Droneforbudet gjelder herfra og innover hele Fidjadalen og Frafjordheiene. Det er mange som ikke respekterer dette forbudet. Det må søkes om dispensasjon, og det er svært sjelden dette blir godkjent.Her kunne det være ganske sleipt å gå før det ble steinsatt.Mye vann i elva gjør fossen ganske mektig!Den fineste plassen å se fossen. Pga litt dårlig balanse var dette så langt ut som jeg følte meg komfortabel med.Tryggere å sette seg ned…Vi fortsetter turen oppover.Rett rundt svingen her kommer vi til nok en bro. Her er det også flott utsikt til fossen, og herfra flater det ut og blir mye enklere å gå.Utsikt innover dalen og ned til Mån gård. Ser man godt etter kan man se Månaura langt der inne. Den ligger ca 3,5 km videre innover fra gården.Stien er tydelig og fin. (Noen steder litt våt, men det er likevel fint å gå her.)Så er vi nede på gresslettene. Godt tilrettelagt med steinsatt sti.Her ser vi gården.For de som er interessert; Litt historie om Mån gård: Dette er den første gården som ble ryddet i Fidjadalen, antakelig var det drift her fra middelalderen. Midt på 1700-tallet ble gården tatt av et stort snøskred. Den ble gjenoppbygget, men ble trolig delt i to, da det i 1854 var 2 gårdsbruk her.. Gården var i drift til 1915, før den ble avviklet og forlatt. I dag er den restaurert, men bare våningshuset står igjen fra den opprinnelige gården. Det ble påbygt nytt over tuftene fra det gamle fjøset, og dette er i dag sovefløy, med varmestue i kjelleren. Det er Jæren Friluftsråd som drifter Friluftsgården Mån, og man kan bestille overnatting her. Det er sengeplass til 34 personer. Varmestuen står åpen hele året og alle kan gå inn her og varme seg, og se på utstilling om historien til gården.Vi fant oss en fin plass å ta en rast før turen videre innover.Vi går videre.Her skal vi over moen store åpne sletter. Langs elven er det tilrettelagt for telting, med fine bålplasser.Det var to-tre telt og noen hengekøyer langs elva.Herfra følger vi Månaåna helt opp til Månavatnet. Ingen fare for å gå seg vill her.Nærmer oss den eneste plassen oppover mot vatnet og ura som var litt utfordrende å gå.Her er den ene plassen, så kom det en til like etterpå. (Vi fant ut på tilbaketuren at det nok var litt enklere å gå på steinene i elva, og støtte seg på berget, siden steinene ikke var så veldig flate.)Her var det en naturlig plass hvor man kan ta seg en pause. Vi liker å nyte naturen rundt oss når vi går, så vi tok en liten stopp her.Se så vakkert!Så bærer det videre.Nok en fin plass langs elva. Fint å sette opp telt, og en liten bålplass her ogsåHer er ura. Den ser ikke så vanskelig ut, gjør den vel?Vi går forbi ura og opp mot Månavatnet. Sånn i utgangspunktet skulle vi stoppe her.Det er flott å sitte her i vannkanten og se innover dalen. Mens vi sitter her blir vi enige om å prøve å gå langs vatnet på andre siden der det går sti videre mot Blåfjellenden, for vi har fått øye på en fin foss i andre enden av vatnet.Da må vi gjennom ura først. Her er det skiltet innsteg til ura, og de røde T’ene står tett som hagl innover.Det er laget en slags sti, og følger man merkingen, skal det være den letteste veien. (Men den er mye tyngre å gå enn det ser ut som på bilder, bare så det er sagt)Disse store steinene markerer slutten på ura, Og da vi hadde gått mellom dem traff vi folk som inspirerte oss til å fortsette. (Vi var blitt litt usikre etter en strabasiøs tur gjennom ura)Etter å ha startet turen videre, innsett våre begrensninger og snudd, tok vi oss en pause på denne steinen i starten av returen gjennom ura. Her var utsikten flott, både innover dalen og nedover mot Mån. (Vi så ikke gården, men nesten hvertfall) 8 km t/r gjelder til enden av ura og tilbake, og vi har ikke tatt med den biten av turen vi gikk videre oppover.Utsikt til andre enden av Månavatnet. Lenger oppover dalen ligger Fidjavatnet, og enda lenger inn, Blåfjellenden. Dette er enden av vatnet, og det har ikke noe utløp. Hvis du hører godt etter når du klyver i ura, kan du høre hvor vannet renner under ura og ned til Månaåna.Det gikk litt lettere å gå gjennom ura tilbake. Men vi brukte likevel 1/2 time på under 300 meter.Det er noe klyving her og der.Vel ute av ura og nede ved en siste teltplassen ved elva tok vi oss 5 minutter.Tester steinene i elva.Rester av en liten bygning, muligens en jordkjeller? Det kan være at dette er levninger etter det andre gårdsbruket på Mån.Tilbake på Mån.Vi farter videre. Nå vil vi bare tilbake til bilen.Men vi tar en liten avstikker fra stien for å kikke på brua som går over elva like før fossen.Sånn ser den ut. Her er elva skikkelig stri, og det er bare 200 meter til elva blir til foss. Brua er stengt med port, så her kommer man seg ikke over uten nøkkel.Tilbake ved utsiktsbrua. Herfra er det bratt nedover hele veien til bilen. Takk for turen!
Film fra turen.
Løypa vi gikk. 1: Mån Friluftsgård, 2: Månavatnet, 3: Månaura.Kartutsnitt over turområdet.Parkering.
Hvordan komme hit:
Fra Stavanger: Følg E39 forbi Ålgård, Ta av mot Oltedal og Sirdal. Denne veien følger man til Gilja. Når man kommer dit følger man skilting mot Frafjord og Månafossen. Over elva og gjennom tunnellen. Etter tunnellen følger man veien og skiltingen til man er på Eikeskog på parkeringsplassen. Husk å betale parkeringsavgift. Det står tydelige instruksjoner på tavlene .
