Lengde: 9,1 km
Vanskelighetsgrad: Krevende
Merking: Skiltet og rødmerket
Laveste/høyeste punkt: 375/579 moh
Kommune: Strand, Rogaland
GPX-fil: Nei
Igjen har vi vært i Holtaheia. Dette er et flott område å gå i, og vi har vært på Svoa før, da vi var på Lauvåsen. Den gangen tok vi oss en svipp ut på Svoa i samme omgang (i tett tåke), og la merke til at det gikk en løype stupbratt langs fjellsiden ned mot Svoskaret. Det så skikkelig skummelt ut å gå ned der, så vi droppet det, den gang. Men vi har flere ganger i etterkant tenkt at det ville vært kult å gå den løypa en gang. Som sagt så gjort. Nå har vi vært der også!
Løypa starter på samme vei som vi gikk til Lauvåsen, altså med 2-3 km på vei innover fra parkeringsplassen. Når vi kommer til der veien deler seg etter nærmere 3 km, følger vi den biten som går rett frem ned mot Lauvåsvatnet, ned til en parkeringsplass. (Skilt viser vei mot Svoa i dette krysset) I høyre ende av parkeringsplassen starter stien mot Svoa. Denne stien er også skiltet. Vi følger sti, rødmerking og skilting hele veien til vi er i enden av Lauvåsvatnet, hvor stigningen starter.
Det er veldig lett å gå her, stien er godt merket hele veien. Men fra enden av vatnet er det bratt. Veldig bratt oppover. Og til tider ganske luftig også. Så her er kanskje ikke den lureste løypa for dem som har høydeskrekk. (da anbefaler vi heller å gå motsatt vei, den veien vi kommer ned etter å ha vært på toppen). Turen ellers er i seg selv ikke spesielt krevende, men pga bratte og eksponerte partier på vei opp må vi nesten sette denne som krevende.
Det er egentlig ikke så langt opp herfra, så det tar ikke så lange tiden opp. Men stedvis må man klyve oppover, så man skal ha tunga beint i munnen. Dette sier vi ikke for å skremme noen, vi vil bare si hvordan vi opplevde turen. Det er en spennende tur dette, og følelsen på vei opp og når man er oppe, er helt utrolig bra!
Vel oppe, og forsåvidt på vei opp også, har man en knallbra utsikt over Tysdalsvatnet og Bjørheimsbygda. Og jo lenger opp, desto mer utsikt har man over fjellheimen i områdene rundt Holtaheia. Etter å ha rastet litt her oppe, i stiv kuling med storm i kastene, valgte vi å gå tilbake samme vei som vi gikk forrige gang vi var her, altså ikke ned igjen den samme ruta. Så det ble en flott rundtur. Men det var så sterk vind at vi hadde problem med å stå oppreist, så vi turde ikke sende dronen opp på toppen. Likevel anbefaler vi å se på filmen nederst i innlegget for å se bedre hvordan turen er å gå. Dronen fikk likevel jobbe litt tidligere på turen.
Denne turen gikk vi 23. mars 2019.
Fin parkering på Takli i Holtaheia.
Turen starter med å følge veien videre innover fra parkeringsplassen. Vi ser Storehornåsen midt i bildet.
Like nedenfor parkeringen er det hengt opp kjetting over veien, så det nytter ikke å prøve å snike seg videre med bil.
Vi følger veien langs Krokatjørna. Grimsåsen midt i bildet.
Når vi kommer til der veien deler seg, holder vi den høyre veien ned til en parkering ved Lauvåsvatnet. Lauvåsen kneiser bratt foran oss.
I dette krysset ser vi det første skiltet mot Svoa, eller Svoå som det heter lokalt.
Skilting og merking er upåklagelig. Vi ser Svoa der fremme.
Det er flere hytter innover, så de våteste partiene er godt kloppet. Rett etter brua skal vi til venstre. Her er det også skiltet mot Svoa.
Vi krysser en bekk.
Så følger vi stien et stykke langs Lauvåsvatnet til vi kommer til enden av vatnet.
En stund føles det som om vi er på vei opp på Midknuten som ligger til høyre for oss, men så svinger stien ned mot Svoskaret igjen.
Her ser du hvor løypa går oppover. Det er ganske bratt, og tildels luftig.
Starten av oppstigningen.
Begynnelsen av løypa opp er ikke like bratt som resten av stigningen.
Det blir fort utsikt når vi klyver oppover.
Nå begynner det å bli brattere.
Noen steder føles det litt tryggere å holde seg fast med hendene. Særlig i dag. Det blåser godt, og sekken er et godt vindfang.
Det er ikke vanskelig å finne løypa oppover. Det er røde merker og nødlinger hele løypa.
Som sagt, bratt! Mulig det ikke vises like godt på bildene som det faktisk er, men det kjennes godt på de smaleste partiene.
Litt godt å få en liten pause fra de smaleste partiene. Krossfjellet til venstre med snø på, på andre siden av Tysdalsvatnet, og Skjørbu til høyre.
Bare å nyte utsikten på vei opp. Tysdalsvatnet nærmest, og Bjørheimsvatnet lengst ute. Vi ser rett over til Topphøna på høyre side.
Så fortsetter vi rett opp. Straks på toppen nå!
Det føles godt å komme opp.
Reinaknuten er den høyeste toppen i bakgrunnen.
Vi finner oss en plass i le for vinden, med god utsikt til Reinaknuten og Krossfjellet.
Fint å sitte her.
Så er det på’an igjen. Vinden river sånn i oss at det er vanskelig å holde seg oppreist.
Vi tok en sjanse mellom vindkastene, og klatret opp på en knaus for å få et fint utsiktsbilde.
Så følger vi nødlinger og rødmerker.
Løypa går langs kanten av fjellet, nesten som på en egg.
Vi går rett mot Lauvåsen, og terrenget er fint og lettgått innover, med tydelige nødlinger.
Her kommer vi til stiskille. Vi holder nedover mot venstre fra der vi kommer fra, mens holder man høyre her kommer man til Lauvåsen. I stiskillet står et skilt mot Svoa, for de som kommer motsatt vei. Greit alternativ å gå denne veien, for de som ikke vil utfordre høydeskrekken.
Vi følger stien nedover lia, og kommer ned i andre enden av Lauvåsvatnet.
Siste nedstigning før vi er nede ved vatnet igjen.
Det er også kloppet her, over elva. Stien fortsetter på andre siden.
Så er det bare å følge stien ut til veien. Det er Svoa vi ser på andre siden av Lauvåsvatnet.
Rett bak dette uthuset er vi ute på veien igjen.
Og også på denne siden er det skiltet til stien, men da mot Lauvåsen.
Og så er ringen sluttet, og vi følger veien tilbake til bilen.
Film fra turen, med droneinnslag:
Løypa vi gikk. Kan gåes som rundtur eller opp og ned en av veiene om man heller foretrekker det. Grønn strek er grusvei, blå er sti. 1: utsiktspunktet på Svoa (ikke høyeste punkt)
Terrengkart
Utsnitt av turområdet.
Hvordan komme hit:
Fra Stavanger: Ryfast og videre til Tau. Følg Rv13 i retning Hjelmeland til skilting mot Holta. Her tar du av til venstre og følger veien til skilt mot Holtaheia. Følg veien inn til det innerste hustet ved en ferist. Du skal ikke over feristen men gjennom grinden ved siden av. Husk å lukke grinda etter deg. Så kjører du grusveien videre til du er oppe på toppen ved parkeringen. Du kommer ikke lenger, da veien videre er stengt med kjetting.
