Lengde: 12,5 km t/r
Vanskelighetsgrad: Middels
Merking: Skiltet, rødmerket og nødlet
Laveste/høyeste punkt: 374/646 moh
Kommune: Strand, Rogaland
Dette er en flott tur, og helt sikkert ekstra flott hvis man har været på sin side. Pga den bratte oppstigningen, og lengden, kan den oppfattes som tildels krevende.
Dette er en tur vi hadde gledet oss veldig til å gå. Utsikten skulle være fantastisk, og det er den sikkert ogå, men grunnet endel tåke ble vi nok snytt for endel av den flotte utsikten, selv om vi glimtvis fikk en ide om hvordan det ville sett ut på en klarværsdag. Vi hadde prøvd oss her tidligere i år, men ble tvunget til å snu grunnet snøvær, så nå gikk vi på med friskt mot. De første tre kilometrene går på grusvei. Vi fikk et par km ekstra på denne veien da vi hadde hengt oss litt opp i en turbeskrivelse som viste til et skilt som vi ikke klarte å finne langs veien. Dette viste seg i etterkant å stå et stykke lenger oppe, nærmere toppen. Bare følg skilting mot Lauvåsen, så går dette bra.
Etter å ha kommet ut i terrenget må vi først over en bekk, og så begynner stigningen oppover. Det er ikke kjempebratt enda, men nok til at man kan bli litt varm i trøya. Det går jevnt oppover et godt stykke før det flater litt ut. Her hvor det flater ut ser man et skilt som viser vei mot Svoa. Vi fortsetter videre forbi skiltet, vi skal ikke til Svoa enda. Nå ruver Lauvåsen foran oss, og vi fortsetter til foten av fjellet. Herfra går det ganske bratt oppover bakkene, og et lite stykke opp i bakken kommer man til et skiltet stiskille hvor man kan gå til Lauvåsen eller Lauvåsen Vest. Vi velger å gå mot Vest først, og klatrer videre oppover. Etter et stykke til flater det mer ut og vi får øye på varden. Her setter vi oss ned og tar en velfortjent kopp med kaffe, men det blåser ganske kraftig, så vi gjør oss fort ferdige, og fortsetter litt opp og ned langs toppen mot selve Lauvåsen, som er den høyeste toppen her. Vi tar oss litt tid til å ta bilder mellom tåkeskyene som kommer og går hele tiden, og får små glimt av den mektige Reinaknuten på andre siden av Tysdalsvannet.
Deretter fortsetter vi tilbake et stykke mot Lauvåsen vest før vi blir ledet ned en bratt skråning ned mot stiskillet med skiltene nedi bakkene. Herfra følger vi samme vei tilbake mot skiltet med Svoa. Men like før skiltet tar vi en liten avstikker til høyre mot enda en liten topp med varde på som vi så da vi gikk nedover. Det er ikke lange biten, men utsikten derfra er god, så det kan være verd å få den med seg. Vi har ikke funnet noe navn på denne lille toppen.
Etter å ha vært der oppe fortsetter vi ned til Svoa-skiltet. Vi vil gjerne ha med oss denne avstikkeren, for utsikten skal være fenomenal. Man kan se rett over til Reinaknuten, og langt ned i Tysdalsvannet, og inn til Bjørheimsbygd. Det er endel tåke nå, men ikke verre enn at vi finner greit frem. Her der det stort sett barfjell, med både røde merker og nødler som viser hvor vi skal gå. Det er ikke så mye stigning heller, bare slak oppoverbakke, så her er det lett å gå.
Etter å ha kommet til toppen av Svoa, velger vi å gå litt videre nedover mot kanten for å få med oss litt mer utsikt. Vi finner en fin plass, og spiser nisten vår her mens vi snapper opp de små glimtene av utsikt som kommer og går hele tiden. Etter litt fotografering vender vi nesa tilbake. Men nå har tåka lagt seg tykk her, så vi er veldig glade for nødlene som er satt opp, for de røde merkene forsvinner nesten helt i tåka. Vel tilbake på stien vi kom fra er tåka borte igjen. Vi følger samme vei tilbake som vi kom, og selv om vi ble snytt for litt utsikt, er vi begge enige om at dette er en flott tur som scorer høyt hos oss. Vi kommer nok til å ta denne turen om igjen en dag sola skinner og det ikke blåser så fælt 🙂
Denne turen gikk vi i april 2017
Turen starter fra parkeringsplassen på Holtaheia, hvor det er god plass til mange biler
Det går flere turer herfra. Flere enn disse også. Noen har vi gått fra før, andre har vi ikke gått. Men vi skal altså følge skiltingen mot Lauvåsen.
Det starter med 3 km på grusvei. Det er lett å gå, så dette går fort. Vi passerer flere små vann underveis.
Når veien deler seg etter et par km er det helt tydelig hvilken vei vi skal velge. Herfra går det også en ganske luftig rute opp mot Svoa. Denne skal vi ikke gå i dag. Vi velger heller å ta den ruten som starter ved foten av Lauvåsen lenger oppe.
Etter ca 3 km kommer vi til dette skiltet og blir ført ut i terrenget. Her passerer vi flere hytter før vi kommer inn til enden av vannet hvor vi skal over en liten bekk.
Det går helt fint å komme seg over bekken, her er det laget en fin liten klopp å gå over
Deretter begynner stigningen oppover
Terrenget er forholdsvis lettgått oppover
Det stiger stadig i terrenget
Fint å kunne snu seg og se at utsikten begynner å komme allerede
Nå er vi nesten oppe av den første lange stigningen
Oppe på flaten er det en avstikker til Svoa.
Etter å ha gått over en flate begynner en ny stigning i et litt mer ulendt og bratt terreng opp mot toppen
Et lite stykke opp i bakken kommer vi til disse skiltene. Her velger man selv hvilken vei man vil gå. Vi valgte å gå mot vest
Det fortsetter bratt oppover
Det er godt å kunne sette seg litt ned og ta en liten pust i bakken
Herfra fikk vi et glimt av Reinaknuten på andre siden av Tysdalsvannet
Etter en rask pause bærer det videre oppover
Og så er vi oppe. Der fremme ligger den første varden vi skal til. Det er to topper på Lauvåsen. Dette er den laveste av dem.
Her setter vi oss ned og tar en kaffe før vi går videre til neste topp
Terrenget er fint å gå i
Men vi må enda litt oppover for å komme til det høyeste punktet
Vi nyter det lille vi har av utsikt imellom men går fort videre. Vi har jo enda en topp å gå til, forhåpentligvis er det bedre utsikt der.
Det er en varde på denne toppen også
Stien ned herfra er ca like bratt som stien opp, men vi kommer oss fort ned
Lauvåsen i bakgrunnen
Vi tar en snartur innom enda en liten topp på veien, så har vi fått med oss alle toppene rundt denne turen
Her er skiltet mot Svoa, og vi følger skiltingen og merkingen utover dit
Det er forholdsvis flatt utover mot Svoa, og mye barfjell gjør det lett å gå
Litt opp og ned er det her også men ikke noe som gjør det vanskelig å gå
Og her er varden på Svoa
Vi går litt videre nedover og får flott utsikt innover mot Bjørheimsbygd. Herfra går det en sti på utsiden av fjellet til der vi gikk av veien og inn på stien. Det blir nok litt i luftigste laget for oss, for her er det stupbratt. Så vi går samme vei tilbake
Men først finner vi en fin plass ute mot kanten av stupet hvor vi tar fram nista. Her kommer tåka smygende igjen
Og når vi skal tilbake er vi innhyllet i tåke. Det går heldigvis greit å finne tilbake igjen så lenge vi følger nødlene. Vi ser konturen av dem mye bedre enn de røde merkene.
Ruta vi gikk.
Utsnittet viser turområdet.
Hvordan komme hit:
Fra Stavanger: Ryfast til Solbakk, videre til Tau. Fra Tau kjører man mot Bjørheimsbygd. Like før man kommer dit står det et skilt mot Holta inn til venstre. Her svinger man opp og følger veien litt over 2 km til man kommer opp til skilt mot Holtaheia. Her deler veien seg og her må man følger skiltingen innover til man kommer til en gård. Her er det en port man må gjennom og over på grusvei. Husk å lukke porten etter deg. Følg grusveien oppover og gjennom noen hårnålsvinger til man kommer til toppen av bakken og opp til parkeringsplassen på venstre side. Veien videre innover er stengt med kjetting.
#Ryfylke #Strand #Lauvåsen #Svoa #Topptur #Krevende #Fottur #Fjelltur