Lengde: 6,6 km
Vanskelighetsgrad: Lett
Merking: Sporadiske nødlinger, og sti i lyngterrenget
Laveste/høyeste punkt: 686/801 moh
Kommune: Hjelmeland
Vi har igjen vært i Lyngsheia i Hjelmeland. Her er det utrolig mange flotte plasser å gå, og denne turen var intet unntak! Vi har lagt vår elsk på denne heia, med sitt flotte og spennende terreng! Vi kjørte opp til Lyngsdammen, demningen ved Lyngsvannet, og parkerte der. Så startet vi turen med å gå over demningen. I andre enden av demningen gikk vi over et vad nede til venstre rett etter steinbruddet som ligger der. Her er et av to litt bratte punkter på turen, vi måtte klyve noen få meter opp fra vadet. Men det er bare snakk om 3-4 meter. Så fulgte vi bare terrenget oppover til vi var oppe på snaufjellet. Og herfra er det stort sett bare glattskurt fjell til vi er på toppen. Kjempelett å gå her! Ser vi oss bakover er det allerede her flott utsikt.
Vi følger svabergene oppover, mot Lyngsvannet, og ser en og annen nødling her og der. Når vi kommer så langt opp at vi ser vannet, holder vi mot høyre og følger ryggen oppover til toppen. Oppe på Husaheia er det flatt og fint, og vi går bort til andre enden av heia. Det er veldig bratt ned på andre siden, så vi går over til andre siden av toppen, mot Sandvatnet , til vi kommer til en liten egg med tydelig sti som følger fjellryggen tilbake på andre siden. Denne følger vi et stykke, før vi kommer til turens andre litt bratte parti. Vi skal ned fjellsiden mellom Husaheia og Våberga, og her er stien bratt og litt svak. Men vi kommer oss fint ned, og fortsetter på stien opp på Våberga. Nå er stien tydelig igjen, og det er utrolig flott å gå her!
Vi finner oss en plass på toppen og spiser nista vår. Det er så godt å sitte her at vi blir sittende en god stund før vi gidder å reise oss og gå videre. Vi følger stien nedover fjellryggen til vi kommer til en kløft. Denne kløften krysser vi og går bare et lite stykke oppover på andre siden, før vi skjærer over mot høyre og går over til andre siden av fjellet. Fra toppen følger vi fjellryggen nedover mot veien og demningen, og ender opp ved en saueinnhengning ved veien. Her kan man velge å følge veien oppover til parkeringsplassen, eller gjøre som oss og krysse veien og ta terrenget opp til bilen. Det føles liksom riktigere å følge terrenget når man er på fjelltur. Og når det er såpass lettgått terreng er det hvertfall ikke noe å lure på.
Denne turen gikk vi 21 mai 2018.
Vi parkerer helt oppe ved demningen. Første topp på turen kan vi se der fremme. , bak demningen.
Vi skal over demningen, og over til venstre like forbi steinbruddet i enden av demningen.
Her var det nødlinger sg sti som viste vei til vadet, som sees der nede mellom snøfonnene. Når det er mye vann i magasinet, er det mulig at du må gå videre innover Kleivardalen og rundt vannet for å komme over til fjellet. (Det er ikke mange hundre metrene det er snakk om)
Det var ganske lett å komme seg opp her. Vi må klyve litt for å komme opp på fjellet, men ikke lange stykket.
Vel oppe holder vi oss litt mot venstre for bildet her, til vi er oppe på ryggen og kan se ned til Lyngsvannet.. Vi skal opp til toppen rett der fremme, men velger å gå langs toppen av ryggen.
Som du ser er det utrolig lettgått terreng her oppe!
Vi skulle gjerne ha gått opp til Iglandsklubbafjellet som ligger der fremme, men fra denne siden er nok ikke det så lett å få til, så det får bli en annen tur. Vi følger heller kanten av fjellet mot høyre over til andre siden.
Det står en liten varde her oppe.
Noen har satt bein på en stein her oppe. Vi forsto ikke helt hensikten med det, men det var litt morsomt da!
Før vi kommer over på andre siden av Husaheia får vi utsikt ned mot Litla Sandvatn der nede.
Vel over på andre siden kommer vi til en liten egg/rygg med sti som vi følger. Sandvatn ses der nede.
Her ser vi skillet mellom Sandvatn og Litla Sandvatn Veien til Songesand går midt mellom dem, og det gjør også kommunegrensen mellom Hjelmeland og Forsand.
Det er flott å gå her, og utsikten er fenomenal i alle retninger.
Her er vi kommet til punktet hvor vi skal ned en bratt skråning ned mot Våberga som vi ser rett der fremme.
Det er ganske bratt nedover, men det går fint å gå her likevel. Fjellet rett over skillet mellom vannene er Store Vongsen
Vel nede finner vi stien opp på Våberga.
Vi kommer opp på nok en fjellrygg. Her er det fin lynghei med tydelig sti.
Vi finner oss en fin plass å raste på.
Deretter går vi videre til toppen.
Her står også en varde som ligner den som står på Husaheia.
Vi fortsetter nedover ryggen til en kløft der fremme.
Blomstene minner oss om at nå er det snart sommer!
Vi ser over til Jamnarheia der fremme
Vi er fremme ved kløfta i Osardalen. Her skal vi bare rett over til andre siden før vi skal til høyre over til andre siden av fjellet.
Det lå litt snø i kløfta, men den forsvinner nok straks.
Det er fremdeles lett å gå, og lett å finne frem selv om det ikke lenger er noen sti eller nødlinger å følge.
Vi kommer til en liten varde, og fra den følger vi bare fjellet ned mot veien.
Vi må over en liten kløft til.
Og på andre siden av kløfta finner vi en liten badekulp… eller kanskje heller vassekulp. Det er nok ikke særlig dypt her. Kanskje til knærne.
Nede ved veien kommer vi til en inngjerding for sauesanking.
Vi krysser veien og går terrenget opp til demningen. Man kan også velge å følge veien opp.
Og så er vi tilbake ved bilen igjen. Vi har hatt en alldeles nydelig tur!
Løypa vi gikk. nr 1 er vadet vi gikk over, nr 2 er Husaheia og nr 3 er Våberga. Grønn strek er der vi gikk i lynghei med tydelig sti.
Utsnitt av turområdet.
Hvordan komme hit:
Fra Stavanger: Ryfast til Solbakk og videre til Tau. Følg Rv13 i retning Hjelmeland og Sauda til skilting mot Lyngshei og Songesand like før Årdal. Her tar du til høyre. Ta til høyre igjen ved neste skilting mot Songesand, og følg denne veien ca 8,9 km (eller ca 3 km forbi Folkehjelpshytta). Her går det en vei inn til venstre. Denne veien går opp til demningen ved Lyngsvatnet, hvor vi parkerer på den store plassen helt oppe ved demningen.
