Heggmotinden 798 moh


Lengde: 8 km
Vanskelighetsgrad: Middels
Merking: Stedvis tydelig sti og nødlinger
Laveste/høyeste punkt: 31/798 moh
Kommune: Bodø, Nordland


 

Vi har igjen tatt turen nordover til Bodø, og fått oss en flott fjelltur i et av de majestetiske fjellene som dette området har å by på. Dette er stort sett en ren motbakketur. Bortsett fra de første få hundre metrene går det bratt oppover nesten hele turen. Men det er lettgått terreng, så vi velger likevel å klassifisere turen som middels, og ikke krevende. Heggmotinden ligger i Sjunkhatten nasjonalpark.

Vi kjørte innover til Vatn-Vatnet og satte bilen på en liten parkeringsplass i en sving noen hundre meter før kraftstasjonen (plass til 5-6 biler her). Her er det satt opp skilt som viser hvor stien oppover mot toppen starter. Dette er så vidt vi kunne se, eneste skilting  eller merking på turen. Det går tydelig sti i starten. Men flere plasser deler det seg opp i flere stier, og vi var usikre på hvor vi skulle gå. Det hadde vi ikke trengt å være, fant vi ut, for det virker som at uansett hvilken sti vi hadde valgt, så kommer vi til samme mål.

Etter å ha gått langs den litt flate starten av turen, kom vi til noen svaberg oppover i skogen. Her gikk det også en sti ut mot venstre. Men før vi rakk å sjekke om ruta fulgte stien, traff vi en hyggelig fyr som fortalte oss at det bare var å følge svabergene oppover, så ville vi treffe på sti igjen når vi kom opp til skogen igjen. Det gjorde vi, og ganske riktig, vi fant stien. Og herfra ble det bratt. Det fortsetter stort sett ganske bratt videre helt opp til toppen. Men vi fikk noen hvileskjær her og der hvor det passet greit å ta seg en pustepause på vei opp mot toppen.

Flere plasser på vei opp fikk vi se reinsdyr også. Vi så både enslige hanner, og simler med kalv. Og en ting hadde de alle felles: Kleggen plaget dem veldig! De spurtet rundt og ristet seg og trampet, og prøvde å springe fra kleggen, omtrent som oss. Vi hadde samme opplevelse som da vi gikk til Litltinden i fjor på samme tid av året. Når sommerværet og varmen endelig kommer til Nord-Norge, da kommer også kleggen og svartflua. Og i et par uker er de ekstremt innpåslitne! Men heldigvis for oss denne gangen, var de mer opptatt av skoene og buksene våre, så det gikk ganske greit selv om vi ble forfulgt nesten fra start til topps.

Videre oppover dukker det opp litt nødlinger her og der, og stien er ganske tydelig mellom de partiene som er barfjell. Så det er egentlig bare å følge nødlinger og sti oppover, så finner du frem. Og om du skulle være usikker, er det bare å se oppover, du har stort sett målet i sikte det meste av turen.

På toppen er det en helt fantastisk utsikt, den kan ta pusten fra hvem som helst! Her føler vi det nesten som om vi står på verdens tak og ser utover. Det er flotte tinder og fjell, vi ser Lofoten, her er det milevis med utsikt vi bare kan drømme om ellers!

På vei ned fikk vi jammen sett fjellfugler også. Ikke voksne fugler som bare flyr avgårde når de ser oss, men ungdom som ikke har lært å fly, men i stedet springer eller flakser rundt og prøver å gjemme seg for oss. Den ene var en rype så vi, men vi aner ikke hva den andre var slags fugl. Den var en del mindre og drev visst og lærte seg kunsten å fly. Det er alltid morsomt å få oppleve dyrelivet i fjellet på nært hold.

Denne turen gikk vi 10. juli 2018

20180710_093003
Her ser vi hele fjellet vi skal opp på. Bildet er tatt på vei langs Vatn-vatnet.

01
Parkering med plass til 5-6 biler noen hundre meter før kraftstasjonen. Skiltet som viser vei sier at det er 3,6 km til toppen. Vi stusser litt på det, da vi bruker gps-appen til Kartverket, som sa 4,7 km da vi sto på toppen. Vi mistenker at det har blitt målt på kartet når de har laget dette skiltet. Da får de ikke med seg alle krinkelkrokene man egentlig må gå. Men for å ikke ta for hardt i har vi satt opp 8 km t/r.

02
Det er fin sti helt fra starten.

03
Første del av turen veksler mellom skog og åpent terreng.

04
Lettgått uten særlig stigning i starten.

05
Her er det rene motorveien gjennom skogen!

DSC08617
Ved dette svaberget følger vi ryggen oppover til endes til vi treffer stien igjen.

07
Vi fant stien, og herfra går det bratt oppover.

08
Det er endel røtter også i stien. Men på de bratteste bitene gjør det faktisk at det er litt lettere å komme seg opp uten å gli tilbake igjen.

09
Vi kommer til et skilt som forteller oss at vi er kommet til Sjunkhatten nasjonalpark.

10
Det er mye svaberg å gå på oppover. Det kan nok sikkert være litt glatt her når det er vått i terrenget.

11
Vi har ikke kommet veldig langt opp før utsikten gjør seg gjeldende. Vi må stadig snu oss og se utover landskapet bak oss.

12
Et stykke opp i bakkene krysser vi en bekk. Her er det fint å fylle vannflaska. Og i og med at det går oppover hele tiden, gikk det mye vann underveis.

13
Mjellefjellet, med Litltind hvor vi gikk i fjor. Her fikk vi plutselig øye på et reinsdyr som virket helt forvirret. Det sprang hit og dit og opp og ned hele tiden.

13a
Og plutselig var det rett over oss, og var like forvirret der også. Vi fant ut at det må være for å slippe unna kleggen at den sprang sånn frem og tilbake.

14
Vi fortsetter i lettgått terreng oppover.

15
Selv om det er lettgått, er det bratt oppover. Dette er ikke en tur man tar ut på hvis man ikke har gått tur før. Vi skal over 750 høydemeter oppover, og hvileskjærene er ikke mange.

32
Flere reinsdyr .

16
Vi har fulgt en slags kløft oppover et stykke og her oppe krysser vi over.

17
Det fortsetter oppover, ganske bratt til tider.

18
Vatn-vatnet der nede. Nå begynner vi å nærme oss toppen.

19
Ikke langt igjen nå.

20
Det ser ikke langt ut herfra. Men synet bedrar, og vi er ikke så nær som vi trodde vi var.

21
Først kommer vi til en liten flate med et lite tjern. Men legg merke til høyre side av bildet. Her oppover er det såpass bratt et stykke at vi må klyve litt for å komme oss videre til toppen.

22
Litt morsom fjellformasjon på andre siden av fjellet vi er på. Storvikfjellet 814 moh ser nesten ut som en hval som kommer opp av havet. Ånsvikfjellet rett bak «hvalen» er 1002 moh.

23
Etter klyvinga opp mot toppen er det litt sti igjen.

24
Endelig oppe! Vi ser utover Vestfjorden.

26
Heggmovatnet til høyre, og Storelvvatnet til venstre. Breiviktidnen 1154 moh rett bak Storelvvatnet.

27
Alt du ser her er en del av Sjunkhatten nasjonalpark. Sjunkhatten er den runde toppen bakerst midt i bildet. Den er 1185 moh.

29
Vatn-vatnet, og Saltfjorden bak i bildet. Børvasstindan til venstre.

30
Sørfjorden rett ned. Storelvdalen går opp til høyre. Her går det ca 600 meter rett ned. Bakerst i bildet ser vi Kjerringøy.

31
Sjekker badetemperaturen nedenfor toppen.

Film fra turen

kart1
Løypa vi gikk.

kart2
Utsnitt av turområdet.

Hvordan komme hit:

Fra Bodø: Følg Rv80 mot Fauske til du er kommet over broa på Tverrlandet. Her tar du til venstre mot Vatnet (skiltet), og følger veien til du er over nok en bro. Så svinger du til høyre og gjennom en smal liten tunnell under jernbanen. Da er du på rett vei. Denne veien følger du ca 7,8 km, til du ser et turskilt på høyre siden av veien (se bilde øverst i innlegget), som sier Heggmotinden 3,6 km. Her er det også en liten parkeringsplass i svingen på høyre side. Hvis du kommer til kraftstasjonen er du kommet for langt og må kjøre 3-400 meter tilbake igjen.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s