Lengde: 12,5 km
Merking: Ingen. Tydelig sti langs Sandvatnet.
Vanskelighetsgrad: Krevende
Laveste/høyeste punkt: 610/793 moh
Kommune: Hjelmeland, Rogaland
GPX fil: Tilgjengelig for nedlastning her
Vi er tilbake i Lyngsheia, og begynner turen på samme sti som vi gikk da vi var på Jamnarheia. Meget lettgått her, og stort sett bare bortover. Etter å ha kommet til steinstranda i enden av vatnet, går vi over broa og videre langs vatnet på mer myrete underlag til vi kommer til den andre hytta på denne siden av vatnet. Derfra følger vi langs foten av fjellet oppover mot høyre. Vi ser et lite skar mellom Verahei og Krostølfjellet, og det er der vi skal opp. Det er bare snakk om i underkant av 200 meter stigning til toppen, så det er ikke noen kjempehøyde vi skal opp på.
Vi følger en liten dal oppover til vi når toppen av skaret. Oppover her er det masse myr og masse stein og kratt. Det er ingen stier, så her gjelder det å finne den ruta som ser best ut. Vi var heldige og kunne gå på litt frossen myr mange steder. Men når det er varmere i været er det nok ganske tungt å vasse gjennom disse myrene. Men når vi er kommet opp i skaret og beveger oss videre mot toppen av fjellet blir det mer og mer barfjell, og vel oppe er det en fryd å gå. Da er det bare bart fjell, og nesten helt paddeflatt. Utrolig flott, og vel verd turen opp!
Vi kommer først opp til en topp med en liten mast og en kasse. Det ser ut til å være kommunikasjonsutstyr til Norsk Folkehjelp, og antennen og utstyret har solcellepanel som holder det med strøm. Dette utstyret gjør nok god nytte hvis folk er i problemer. Det er sikkert masse folk som går på ski her om vinteren. Det virker hvertfall som dette er flott skiterreng.
Her oppe er det flere småtopper. Vi tar en rundtur over hele flaten, og innom alle toppene her oppe. Det er 5 topper, og den 4. toppen er den høyeste. (Det er mer høyder enn topper da) Det er ingen varder her oppe, men det kan se ut som om noen har forsøkt å bygge en liten en på topp nr 2, men den har rast sammen.
Vi gikk ned langs fjellet fra den 5 toppen, (men det var kronglete og tungt å gå her, så det er nok vel så enkelt å gå tilbake samme vei som vi kom opp) og gikk samme rute nede i skaret som vi kom opp.
Dette er egentlig en forholdsvis enkel tur å gå. Men grunnet lengden på turen, og all myra og steinene som må forseres på vei opp, velger vi å sette dette til krevende. For fra vatnet og opp til toppen av skaret var det veldig krevende å gå. Det er snakk om ca 1 km med krevende terreng. For mange vil dette kanskje ikke oppfattes som krevende engang. Men det er nå sånn vi oppfattet det. Det er dessuten helt umerket her. Men vi sier det bare: Det er vel verd det å ta turen opp hit! Toppen og utsikten er utrolig flott!
Se på videoen nederst i innlegget for et bedre inntrykk av turen.
Denne turen gikk vi 23. november 2019.
God parkeringsplass like ved Jamnarheia. Vi ser Sandvatn og Store Vongsen i bakgrunnen. Klokka er ikke mange, så sola har ikke stått opp enda. Det blåser stikker og strå, men håpet er at det roer seg litt når sola våkner.
Tydelig sti, som starter rett bak bilen.
Selv om det ikke er en merket løype, virker det som stien er mye brukt.
Etter noen hundre meter kommer vi til en hytte. Akkurat her er det litt myrete, men det virker som de har provd å kloppe litt over de våteste partiene.
Vi fortsetter forbi hytta. I bakgrunnen ser vi Våberga.
Vi ser fjellet vi skal opp på. Som du ser er det ikke noe bratt eller høyt fjell.
Stien er lett å følge, selv om det er litt stein i stien her og der. Til høyre i bakgrunnen er Store Vongsen. Og fjellet midt i bildet er Iglandsklubbafjellet.
Se så fint! Vi får skikkelig høyfjellsfølelse av å vandre her.
Flott og enkelt terreng å gå i.
Vi nærmer oss Sandvassosen, kvor Sandvassåna starter. Der skal vi over elva og til venstre. Skulle vi gått til Jamnarheia, som du ser starten på til høyre i bildet (Vi har gått rundt dette fjellet på vei hit), hadde vi holdt til høyre før elva. Verahei er det fjellet vi ser til venstre i bakgrunnen.
Her er det flott. Det har stått et lite båthus her ved stranda, men det er knust til pinneved nå, og noen har visst begynt å bruke det til ved også. (Det var laget et lite ildsted rett nedenfor ved stranda)
Like etter stranda krysser vi elva på en fin bro. Et par hundre meter fra broa forsvinner elva ned i avgrunnen i det flotte Sandvassgjuvet. Den renner under bakken nedover det meste av juvet. Veldig spesielt. Har du litt god tid, er juvet verd en titt i seg selv. (Pass på så du ikke faller ned i juvet da). Vi var innom der på turen til Jamnarheia.
Vi følger stien videre langs vatnet.
Halvveis bortover mellom brua og fjellet passerer vi denne hytta.
Fin lita strand underveis. Vi skal nesten helt bort til den lille hytta vi ser der borte.
Rett før vi kommer til hytta svinger vi av fra stien og fortsetter langs foten av fjellet mot høyre. Det har vært såpass kaldt her at vi kan tråkke over frossen myr. Men når det tiner er det nok best å holde seg litt i utkanten av myra, i lyngen. De stedene hvor det ikke var like frossent, var det fryktelig vått.
Sola står opp!
Vi skal opp i det lille skaret, eller hva man kan kalle det, midt i bildet. Her er det masse av både myr, lyng, stein og kratt. Definitivt den tyngste biten å gå på hele turen. Men det er bare snakk om et lite stykke av turen heldigvis 🙂
Disse lyng/gresstuene skjuler både hull og steiner, her må man passe på hvor man setter beina.
Det er en del stein og tett kratt oppover her.
Vel oppe i skaret kommer vi til et idyllisk lite tjern, herfra er det betydelig lettere å gå, selv om det stiger en del enda.
Det er enda endel gress og lyng oppover, men ikke så tunggått her.
Utsikten på vei opp begynner å bli formidabel. En forsmak på hva vi har i vente på toppen. Vi har vært på de fleste av fjellene du ser herfra. Ganske kjekt å tenke på 🙂
Etterhvert går det over til barfjell. Her er det kjekt å gå.
Vi kommer opp til første toppen av sånn omtrent 5 «topper» her oppe. Vi skal ta rundturen her oppe og gå innom alle. Ved antennen her står det en kasse, som nok inneholder kommunikasjonsutstyr til Norsk Folkehjelp. Antennen og utstyret drives av et solcellepanel.
Utrolig flatt og fint her oppe! Vi ser bort mot topp nr 2 like under sola.
Vi ser rett bort til Hardhausen, Sundmorkvatnet borterst i midten av bildet.
Etter topp nr 2 skal vi over til andre siden av fjellet. Det er et par små tjern her oppe som på en måte deler toppene i 2 deler på hver sin side.
Mellom topp 3 og 4 passerer vi noe som kan minne om et hestehode.
Nesten fremme på topp 4. Dette er fjellets høyeste punkt. 793 moh.
Det ser utrolig flott ut der nede i Nystøldalen, ved Båtkleiv. Vi ser rett over til Tindafjellet på andre siden av dalen.
Fra femte toppen går vi på skrått ned av fjellet tilbake til skaret der vi kom opp. Det var ganske kronglete nedover her. Så det er nok vel så greit og vel så kjapt å gå samme vei tilbake som vi kom.
Masse kule kronglete trær her. De har nok fått litt medfart i høst og vinterstormene 🙂
Film fra turen med dronebilder:
Løypa vi gikk. 1: første topp, 2: høyeste topp
Parkeringsplassen. (Det henger en kjetting med hengelås ved innkjøringen til parkeringen. Men alle de gangene vi har vært her, har vi alltid sett biler parkert der, og aldri sett kjettingen oppe. (Bare så vi har nevnt at det kan være en liten mulighet for at det blir låst her) Hvis det skulle være låst, er det mulig å parkere litt lenger nedover ved Sandvatnet.
Terrengkart
Kartutsnitt av turområdet.
Hvordan komme hit:
Fra Stavanger: Ryfast til Solbakk og videre til Tau. Følg Rv13 mot Sand/Sauda til du er like ved Årdal. Her tar du til høyre i krysset mot Songesand og Lyngsheia. Følg videre skilting mot Songesand. Etter å ha passert Folkehjelpshytta på venstre side av veien følger du veien et stykke til, til du ser Sandvatn rett foran deg. (se bildet øverst. Her finner du en parkeringsplass på høyre side, eller du kan evt parkere på den lange møteplassen på andre side av veien eller lenger nedover mot Sandvatn)
