Lengde: 7,3 km rundtur
Vanskelighetsgrad: Krevende
Merking: Skiltet og T-merket
Laveste/høyeste punkt: 200/703 moh
Kommune: Stord, Vestland (Hordaland)
GPX fil: Tilgjengelig for nedlastning her
Denne gangen har vi tatt turen til Stord, en helt ny kommune i vår samling av turkommuner. Her fant vi en overraskende flott fjellheim, med mange flotte fjell som ser spennende ut å gå i!
Vi valgte oss ut Stovegolvet, som etter sigende skal være helt flatt på toppen, og selv om vi kanskje hadde forventet en større flate, var den flaten vi fant virkelig helt flat. Det står en slags hytte der nå, og utenfor hytta kunne man gjerne arrangert dans (For dem som orker å danse etter å ha gått opp hit da). Det er flatt som en danseplatting, eller et stuegolv, som navnet tilsier. En spennende og flott tur. Det er flere alternative løyper ned fra fjellet, vi valgte det som så ut som den enkleste veien ned, siden dagene er såpass korte så sent på året. Vi ville gjerne ned før det ble mørkt, for det er mye stein og røtter i løypa som er lett å snuble i når det blir mørkt.
Turen starter ved Lundsseter kraftstasjon, og det er godt skiltet og merket helt fra starten. (For en litt lettere tur kan man kjøre opp til Heia, og parkere der. Fra den enden er det mye mindre bratt, og mer lettgått terreng. Turen er merket også derfra)
Allerede fra start går det oppover, og det er svært få avbrudd i bakkene opp. Og det skal sies: Er du skeptisk til å gå i bratt og luftig terreng, bør du velge å gå fra andre siden, for her blir det brattere og luftigere jo høyere man kommer. Det er hengt opp tau et par steder, til å dra seg opp i, men det kunne med fordel ha vært hengt opp på flere steder. Det er også såpass bratt noen steder, at vi fant det merkelig at det ikke er satt opp noen slags sikring på de mest eksponerte stedene. Det gikk greit å gå her, for all del, men enkelte steder er det langt ned om man mister fotfestet, bare så det er sagt. (Det var en del is da vi gikk, og både is, snø og vått fjell kan gjøre det til en glatt tur). Vær forsiktig, så går det fint 🙂
Vel oppe er utsikten både vid og bred, og vi bruker litt tid her og nyter utsikten. Vi fant en liten krok med benker og bord redd ved en gammel strømtrafo, hvor vi koste oss med niste. Det står også en bålpanne der. Vi tok også en nærmere kikk på strømtrafoen, som viste seg å være flott innredet med benker, tepper, ved og vedovn, og tilogmed tøfler. Turlaget har restaurert trafoen til fritt bruk for turfolk! Fantastisk tiltak! (Det er dette som kalles for Tårnet her oppe)
Turen ned gikk langs andre siden av fjellet, og her er det mye enklere å gå. Stien her går helt ned til Heia, hvor det er laget en stor parkeringsplass til Heia turområde. Og man kan velge å følge stien (som går nedover et stykke ovenfor veien), eller man kan følge veien nedover om man heller vil det.
Se gjerne filmen med flotte droneinnslag, nederst i innlegget, for et bedre inntrykk av hvordan det er å gå her.
Denne turen gikk vi 16. november 2019.
På vei opp til parkeringsplassen ser vi fjellet vi skal opp på.
Det er stor og god plass å parkere på. Lundsseter kraftstasjon er startpunkt for flere turer i området.
Det er satt opp tavler for de forskjellige turene ved parkeringen. (PS: For denne turen advares det om at turen gåes på eget ansvar, kanskje fordi det stedvis er ganske eksponerte partier i løypa.)
Som sagt, god plass å parkere., ved turstart er det satt opp skilter som viser vei.
Vi skal over en liten elv i starten.
Det er mye sånt underlag på vei opp.
Men det er også flere partier med litt finere sti. Her ved toppen av første stigning har de satt opp benker å hvile seg på.
Det fortsetter oppover
Oppe i Tyseskaret dukker det plutselig opp noen meter med trapper. De hører kanskje til hytta som ligger her oppe.
Her ser vi opp mot toppen.
Her fremme starter den brattere delen av turen.
Det er godt skiltet.
Det er ganske bratt oppover, og flere steder med islagt sti. Foreløpig går det greit å gå utenom isen. Men oppover hadde hvertfall vi litt behov for å stoppe litt her og der, det kjennes i beina at det er bratt.
Her er vi kommet til den første plassen med tau å hale seg opp i.
Isen gjorde det nok litt vanskeligere enn nødvendig å komme seg opp.
Like over der vi halte oss opp.
Stien snirkler seg på kryss og tvers oppover.
Det blir brattere…
…og brattere oppover.
Her ser man godt hvor bratt det er oppover hele fjellet.
Her kunne det godt ha vært satt opp noe å hale seg opp i.
Det er noen få hyller oppover hvor man kan slappe av og nyte utsikten.
Og så klyver vi videre.
Vi nærmer oss toppen.
Vi ser endelig målet, varden på toppen, og hytta på «golvet» lenger nede.
Men først må vi over den første toppen. Utsikten er upåklagelig! Til venstre i bildet ser vi Gråhorga i Vindafjord, og Skredfjellet omtrent bakerst midt i bildet.
Vi klyver videre.
Så er vi oppe ved varden. 703 moh, den 3. høyeste toppen på Stord.
Vi må bratt ned for å komme bort til golvet. Og her er det skikkelig isete og glatt nedover.
Det ser kanskje ikke så vanskelig ut å komme ned her, men midtveis måtte vi holde oss fast i fjellet og få på oss broddene for å komme oss ned her uten å gli ned fjellsiden.
Her har vi kommet oss ned. Vi fulgte merkingen nedover fra venstre siden av toppen. Men når vi var vel nede, følte vi at det muligens ville vært lettere å gå litt tilbake og kommet ned langs andre siden i stedet. (Men vi vet ikke sikkert, det er kanskje en grunn til at det er merket den veien vi kom ned her)
Neste sted med tau hale seg i, var rett ved hytta.
Og her er litt av grunnen til at det heter Stovegolvet. Det er paddeflatt rundt hele hytta.
Sånn ser hytta ut.
Se så flatt det er. I bakgrunnen ser vi Bømlo med Siggjo helt til venstre.
Det er satt opp et stedskompass, som viser hva vi ser i de forskjellige retningene.
Denne trafoen er blitt restaurert av turlaget. Den kalles Tårnet.
Fantastisk tiltak, all ære til dem som har gjort dette, se bare på lysbildene under hvor flott det er her!
Flott laget til inne i trafoen! Her er det også vedovn og ved, og tøfler å ha på seg sånn at gulvene holdes rene og fine. Man kan nyte både mat, varme og utsikt herfra!
Vi fortsetter ned på andre siden av fjellet. Her ved dette stikrysset holder vi oss til høyre.
Og følger skilting mot Lundsæter.
Langt der nede ser vi veien opp til Kattnakken. (som er stengt med bom) Det er parkering for turområdet ved foten av fjellet her. Vi skal nesten helt ned til veien før vi snur og går tilbake mot Lundsseter kraftstasjon.
Det er endel is og snø i stien, så det var godt å ha broddene på nedover.
Terrenget består av mye stein, så det er lurt å følge med hvor man setter beina.
Ca halvveis nede i bakkene mot Heia.
I dette stikrysset tar vi til høyre mot Lundsseter. Herfra er det ikke langt ned til veien, for de som ønsker å gå resten av turen på vei i stedet for sti.
Vi følger en tydelig sti nedover fjellsiden.
Noen har forsynt seg godt av dette treet.
Etter å ha fulgt stien nedover til elva, kommer vi til dette stikrysset. Her er vi bare et par meter fra veien vi så lenger oppe, og om man har gått veien kan man igjen komme inn på stien…
… som nå er blitt til en fin skogsvei, og mye lettere å gå enn stien lenger oppe.
Rene sjarmøretappen, altså!
Turen avsluttes over noe som ligner en bro over Tysebekken.
Film med flotte dronebilder fra turen:
Løypa vi gikk. 1: Stovegolvet
Parkering. Pilene indikerer hvor vi gikk opp, og hvor vi kom ned etter turen.
Terrengkart.
Kartutsnitt av turområdet.
Hvordan komme hit:
Fra Stavanger: Ferge over Boknafjorden. Følg E-39 mot Bergen. Etter å ha kjørt gjennom Bømlafjordtunnellen fortsetter du over broa rett frem. Nå er du på Stord. Kjør forbi Leirvik, og følg veien videre nordover til du kommer til et skilt som viser vei til Lundsseter. Følg skiltingen, under E-39 og videre et stykke sørover igjen på andre siden. Følg denne veien til du kommer til et nytt skilt til Lundsseter mot høyre. Denne veien følger du helt til du er fremme ved kraftstasjonen.
