Lengde: 10 km t/r
Vanskelighetsgrad: Krevende
Merking: Skiltet og rødmerket
Laveste/høyeste punkt: 91/740 moh
Kommune: Vindafjord, Rogaland
GPX-fil: Tilgjengelig for nedlastning her
Vi har tatt turen til Nordfylket nok en gang, og gått på en topp som gir en helt fabelaktig utsikt. Det er en god motbakketur, vi skal langt opp. Vår gps viste at vi gikk ca 900 høydemeter oppover totalt på turen.
Vi kjørte til renseanlegget til Ølen vannverk på Leite, og parkerte der. Her er det skiltet og merket fra starten, så det er ikke vanskelig å finne frem.
Turen starter på grusvei gjennom tett skog, og i enden av denne grusveien kommer vi inn på en annen grusvei som vi følger bare et lite stykke, før nytt skilt viser oss vei opp i terrenget og over på sti/driftevei. Vi følger drifteveien et stykke oppover, til rødmerkingen tar oss opp til venstre ut i terrenget. Akkurat her er det ikke så synlig sti, så følg med hvor rødmerkene går. Der vi skal ut av drifteveien, er nok et gammelt hogstfelt (se bilde lenger ned i innlegget). Men bare du finner rødmerkene ut av veien her, så går resten fint. (I og med at resten av turen er godt skiltet, stusset vi litt på at det ikke var noe skilt her.)
Herfra blir det fort brattere, og det blir litt klyving både her og der. Vi følger terrenget oppover en slags egg og det går mye oppover. Men her og der får man et hvileskjær i form av litt flatere terreng på fin sti. Det er skog som gjelder et godt stykke oppover, men plutselig dukker det opp fine utsiktspunkt her og der.
Ca halvveis opp kommer vi til Husafjell. Her valgte vi å ta oss en pust i bakken. Det er på dette punktet både rødmerket og vardet opp til en stor stein som var fin å sitte og nyte utsikten på. Bare 4-5 meter fra stien. Derfra går det litt nedover, til Roalskar, før vi starter ny oppstigning oppover Gurikleiv. Nå går det oppover en god stund til, før vi kommer til Svalesteinen, en diger stein som er delt i flere biter, med hellere både her og der. Vi skal gjennom denne steinen, og litt flatere bort til enda en bratt oppstigning.
Etter dette følger vi stien oppover et stykke, og etterhvert kommer det rødmerkinger i søkk og kav. Noen går videre rett frem, mens noen går slakt mot venstre. Her kan merkingen være litt forvirrende. Vi holdt oss mot venstre og fulgte gammel merking, men det er dårlig merket denne veien. Følger du den nyere merkingen videre er det nok lettere å finne frem. Begge veiene ender opp ved samme stikryss, med skilt til Gråhorga og til Gråhorghytta. Vi gikk mot Gråhorga. Stien tar oss til foten av fjellet, hvor den siste oppstigningen til toppen starter. Det går bratt oppover til toppen, men nå er det ikke langt igjen så er vi oppe.
Oppe på toppen er det flatt og fint, og en stor varde og fantastisk utsikt møter oss. Vi fant oss en fin plass å sitte med maten vår, og mens vi var der oppe, var det en jevn strøm av folk som var oppom toppen. Tydeligvis en populær plass å gå.
Etter å ha gjort oss ferdige med fotografering og mat, gikk vi ned samme vei av fjellet, og tok turen innom Gråhorghytta. Vi traff på en lokal litt lenger nede, som kunne fortelle oss at Bjoa bygdelag hadde en gammel hytte der, som var så dårlig i stand at den ble revet og brent, før det ble satt opp en ny hytte på samme sted. Den er ganske ny, vi kjente malingslukt da vi gikk forbi. Da den ble bygget, var det flere fra bygdelaget som faktisk BAR alt av materiale opp fra bygda for å bygge hytta. Imponerende må vi si! Denne hytta er åpen og til fri bruk for alle.
Herfra fulgte vi samme vei ned som opp, og det skal sies; på denne turen kan du fort bli lei av nedoverbakker, når det er såpass bratt, blir man fort ganske gele i beina!
Ta en titt på filmen med flotte droneinnslag nederst i innlegget for et bedre inntrykk av turen.
Denne turen gikk vi 19. mai 2019.
Vi parkerer på Leite, ved Ølen Vannverk.
Skiltingen er god.
Første del av turen går gjennom tett granskog.
Etter å ha kommet ut av granskogen følger vi enda en grusvei noen meter, før skiltingen tar oss oppover i terrenget på driftevei.
Vi følger drifteveien et stykke oppover.
Et stykke lenger oppe, kommer vi til noe som kan minne om en liten parkeringsplass på drifteveien, her går rødmerking oppover gjennom et gammelt hogstfelt. Følg med slik at du ser rødmerkene oppover til venstre.
Nå begynner det å bli ganske bratt.
Det ligger mye gammelt tømmer oppover her.
Vi følger ryggen.
Flere plasser må vi klyve.
Andre steder er det flott skogsti, og utsiktsplasser dukker det opp med jevne mellomrom.
Mer klyving.
Vi er enda under tregrensen. Her er et av hvileskjærene hvor det går bortover i stedet for oppover.
På Husefjell ser vi bortover mot målet. Det er Nuten vi ser der fremme, med Gurikleiv som går oppover langs ryggen av fjellet. Vi skal rundt Nuten, og opp på Gråhorga fra baksiden av Nuten.
Først må vi over en myr.
Så kommer vi til nytt skiltkryss i Roalskar.
Og så bærer det oppover Gurikleiv. Her er det også ganske bratt til tider.
Begynner å kjenne at det går oppover nå ja.
Vi må bruke både armer og bein enkelte steder for å komme oss opp.
Her skal vi gjennom en smal passasje.
Og så er det fin sti igjen. Med god utsikt.
På tide med enda en liten puste/matpause. Her var det utrolig flott å sitte.
Kan ikke klage på utsikten! Skånevikfjorden.
Vi fortsetter oppover i fint turterreng. Nuten kommer nærmere og vi skal rundt den fra høyre.
Terrenget her er mye lettere å gå i enn lenger nede. Selv om det går oppover hele tiden. Midt i bildet der fremme ligger Svalesteinen.
Og her er Svalesteinen. Vi vet ikke helt hvorfor den heter det, men den ble nok brukt som hvileplass for både folk og fe i den tiden da lokalt fjellbeite var nødvendig.
Det er en litt hule her hvor man sikkert kunne sitte tørt, og under steinen til venstre var det nok også plass til f.eks sauer å søke ly under helleren.
På baksiden av den største steinen er det nok en heller, her er det plass til mange.
Like forbi Svalesteinen skal vi opp til venstre oppover den bratte skråningen.
Den er brattere enn vi klarer å vise på bilde.
Oppe på toppen av skråningen flater det litt mer ut igjen.
Her er det bare å følge rødmerkingen.
Nå ser vi målet. Vi skal ned i skaret til venstre foran Gråhorga, og følge kanten av fjellet bort til enden.
Der fremme ser vi hvor vi skal gå opp.
Siste stigning nå.
Det er ganske lettgått på berget, selv om det er bratt.. Og sjekk utsikten da! Midt i bildet Borgundøya, til venstre for den er Stord med Stovegolvet, og bak øya ser vi begynnelsen av Hardangerfjorden.
Stor og flott varde på toppen, med både skilt og postkasse.
Det er lett å finne seg en plass å sitte her oppe.Rett til venstre for midten av bildet ser vi Aksla og Vardafjell.
Utsikten nytes.
Siggjo på Bømlo bakerst til høyre i bildet, og til venstre ser vi nesten til Haugesund.
På vei tilbake følger vi stien mot hytta som ligger i andre enden av Gråhorgvatnet.
Det er fin sti bort til hytta. Den er rødmerket her også.
Så kommer vi til en flott ny hytte.
Hytta ligger i flotte omgivelser her oppe på fjellet.
Så er vi tilbake til det øverste stiskillet, og vi følger samme vei ned som vi kom opp.
Film med flotte droneinnslag fra turen:
Løypa vi gikk. 1: Gråhorga, 2: Gråhorghytta.
Terrengkart.
Utsnitt av turområdet.
Hvordan komme hit:
Fra Stavanger: Ferge fra Mortavika til Arsvågen. Følg E39 forbi Aksdal. Ved avkjørsel mot Bergen fortsetter man videre rett frem og følger E134 til Ølensvåg. Her tar man til venstre mot Bjoa (Bjoavegen) like før Cirkle K stasjonen. Denne veien følger man et godt stykke, til avkjørsel mot Dalen (skiltet) til venstre. Sving opp her og følg veien ca 300 meter til man får Ølen vannverk på venstre side. Her parkerer man.
