Lengde: 7,6 km t/r
Merking: Skiltet og rødmerket
Vanskelighetsgrad: Middels (Litt krevende parti i siste nedstigning)
Laveste/høyeste punkt: 172/451 moh
Kommune: Sokndal, Rogaland
GPX-fil:Nei
Vi har denne gang vært på en forholdsvis kort tur, men med en del stigning. Her går vi først ca 1 km oppover, så litt bortover, og til slutt nedover, ganske bratt nedover nesten 250 høydemeter, og man må opp igjen de samme høydemetrene. Det er ganske fint her, men det kan som sagt bli litt tungt når man skal tilbake. Bare så det er sagt.
Vi parkerte ved Åsvoll, hvor det er plass til 2-3 biler rett ved løypestart. Her står det tavle og skilt som viser vei. Turen starter på andre siden av veien, rett opp i terrenget og forbi et par hytter, før man kommer til Smørdalen som følges til toppen og litt bortover langs noen myrer.
Når myrene er passert, kommer man til et flott utsiktspunkt, hvor man ser utover hele Guddalsvatnet og over til Blåfjelldalen. Her er også de svære vindmøllene veldig synlige, de står oppe på fjellene langs hele Guddalsvatnet. Er det lite vind, høres de også ganske godt. Svosj, svosj… Det er dumt at naturen blir ødelagt av sånne monster.
Fra dette utsiktspunktet går det sti ned til venstre, forholdsvis bratt nedover til Øvre Guddal. Her nede har det vært drevet jordbruk i sin tid, og hvis man ser godt etter når man er kommet halvveis over sletta her nede, kan man se litt av tuftene som står igjen. Det minner mer om en steingard, kanskje.
Vi følger stien videre til enden av sletta, og ikke lenge etter passerer vi nok ei myr, før vi kommer til et skiltet stikryss. Her holder vi oss til den stien som går videre nedover dalen. Og ikke lenge etter blir det en del brattere, og mye mer ulendt enn det har vært til nå. Stien er ikke så godt vedlikeholdt nedover her, og på et par parti har den rast ut, og er ganske løs med sand og stein/grus. Pass på hvor du setter beina, så går det bra. Du må også klyve i tau på det ene stedet hvor stien har rast ut. Ikke mer enn 3-4 meter, og ikke verre enn at de fleste ikke har noe problem med det.
Når du kommer ned, går stien gjennom en gammel steinhage, og videre direkte bort til Helleren. Her finner du postkasse å skrive deg inn i, og i postkassen ligger også fortellingen om Pytten. Det er fint å gå ned til vatnet for en rast, her finner man tufter etter gammel bosetning, og minnetavle over de som levde her. Hvis man står og ser på helleren, 10-15 meter før inngangen, kan man også finne nødlinger opp mot høyre, som skal vise vei til Guddalskyrkja. Vi mistet nødlingene tidlig og fant den ikke, men har etterpå fått forklart hvor stien går og at det er nødlinger helt opp. Har også fått låne et bilde av innsiden av Guddalskyrkja.
«Flere og flere finner veien hit, kanskje pga historier om katolske messer i Guddalskyrkja, eller underjordiske huler og ganger i ura, eller bare opplevelsen av en fredelig matpause ved vatnet. “Pytten” i Guddal som kom på kant med futen om den vakre “Mydlandsrosa”, og deretter ble drapsmann, røver og fredlaus er en historie som besøkende må få fortalt mens de er i Guddal. Bare straffereaksjonen er til å grøsse av,- han ble til slutt revet i biter av 4 hester. Etter reformasjonen søkte katolske prester tilflukt i Guddal og det ble fortalt at de holdt ulovlige katolske messer i ura hvor det er steinblokker så store som hus.
Guddal ble fraflyttet for lenge siden. De som bodde her hadde nok harde tak for å brødfø familien med jordbruk, fangst og fiske her under steinura. I dag er Guddal preget av gjengroing, men den storslåtte naturen ser du ennå. Derfor er det fremdeles interessant å komme til denne lune og fredelige garden innerst ved vatnet med høge fjell, kjempemessige steinblokker og masse natur- og kulturhistorie.» (kilde: ut.no)
Se videoen med droneinnslag nederst i innlegget for et bedreinntrykk av hvordan turen er å gå 🙂
Denne turen gikk vi 1. mai 2019.
Det er en liten parkeringsplass med plass til 2-3 biler ved turens start.
Skiltene viser turmålene. Det står at det er 2,8 km til Guddal, men vi målte det til 3,5 km med vår gps. Den pleier å stemme godt, så vi holder oss til det gps’en vår sier.
Turtavla står rett på andre siden av veien for parkeringen.
Første skråningen tar oss opp til noen hytter, og like forbi dem skal vi ned til Smørdalen som vi følger videre.
Her er vi forbi hyttene og på vei bort til Smørdalen.
Det er fint terreng å gå i oppover dalen.
Etter ca 1 km kommer vi til det høyeste punktet på turen, og derfra skal vi bare forbi et par myrer før vi skal ned på andre siden av fjellet.
Og her er myrene. Det er greit å følge langs kanten av myrene uten å bli våt på beina, Men det er nok uansett lurt med vanntette sko.
Fin dal å følge langs myrene også. Enkelt terreng å gå i.
Når vi kommer til enden av dalen kommer vi til dette utsiktspunktet. Her er det flott utsikt utover Guddalsvatnet, og bort til Blåfjelldalen på andre siden av vatnet. Det er den dalen til venstre for fjellet midt i bildet.
Vi er ikke like imponert over utsikten langs fjellene til venstre for vatnet. Det er satt opp masse digre vindmøller oppe på fjellene langs hele vatnet.
Ved utsiktspunktet følger vi stien til venstre nedover mot Øvre Guddal.
Det går ganske bratt nedover, men det er foreløpig ganske lett å gå her.
Vel nede i Øvre Guddal flater det ut en liten stund. Her har det vært drevet jordbruk i gamle dager.
Det er rester av gamle tufter her enda.
Etter å ha fulgt stien enda et stykke kommer vi til et skiltet stikryss. Her følger vi den høyre stien nedover mot Guddal.
Merker at det ikke er like mange som går her, det er mye mer tilgrodd på denne stien.
Etterhvert blir det ganske bratt og ulendt nedover. Et par plasser har stien rast ut, og på det ene stedet må vi ha hjelp av tau for å komme forbi. Men ikke langt heldigvis.
Går greit å komme forbi med tauet, det er laget knuter i tauet for bedre grep.
Ganske ulendt nedover, og ikke like lett å se hva som er sti nedover. men det er rødmerket, og vi følger langs elva hele veien ned.
Veldig tilgrodd både nedover og nede i selve Guddal. Vi får håpe noen tar tak i det og får ryddet litt og utbedret stien.
Vi skal gjennom en gammel steinhage…
…og så er vi der. Stien tar oss direkte til Helleren, som er ganske svær.
Det er stor plass inni helleren.
I inngangen henger turpostkassa. Her finnes turbok, og hele historien om «Pytten», for dem som er interessert i å lese den. Den er på nesten 6 tettskrevne A4 sider,
Like bak helleren finner vi Klovsteinane. De har fått navnet sitt fordi de ligner på forvokste saueklover hvis du ser dem fra rett kant.
Et godt stykke lenger oppe i lia fra Klovsteinane ligger Guddalskyrkja. Vi mistet sporet og fant den ikke, men vi har vært heldige å få låne et bilde for å illustrere hvordan den er. Som du ser er det utrolig digert! Foto: Fjell-Vandring AS. Klikk gjerne på linken for å komme til hans nettside.
Vi fortsetter nedover mot Guddalsvatnet for en liten matpause.
Når vi nærmer oss vatnet er det ikke like gjengrodd lenger. Men her er det ganske myrete og vått. Vi fant ut at vi burde holdt oss på andre siden av bekken. Der var det tørrere å gå.
Utsikt rett over vatnet i retning Blåfjelldalen.
Det er laget ildsted her, og det ligger godt med ved her også.
Gammel potetkjeller eller noe.
Fint å sitte her og raste.
Og bort sett fra vindmøllene er ikke utsikten til å klage på 🙂
Her har vi markert 1: Minneplate, 2: Helleren og Klovsteinane, 3: Guddalskyrkja. Stien opp til kyrkja skal visstnok gå i bue rundt til høyre for helleren når man står foran den.
Minnetavla over den gamle Guddalsslekta som bodde her i flere hundre år.
På vei tilbake, og ca halvveis opp til Øvre Guddal igjen, får vi øye på det som er Guddalskyrkja oppe i lia på andre siden av dalen.
Film fra turen med droneinnslag:
Løypa vi gikk. 1: Øvre Guddal, 2: Helleren og Klovsteinane i Guddal. Kyrkja ligger like over toppen på totallet.
Terrengkart.
Utsnitt av turområdet.
Hvordan komme hit:
Fra Stavanger: Følg E39 til Moi. Kjør gjennom sentrum, og videre langs Lundevannet. Følg skiltingen mot Hauge i Dalane. Du følger denne veien ca 15 km til du kommer til Åsvoll. Like etter Åsvolltjønna finner du parkering på høyre siden og turtavle på venstre side.
