Lengde: 11 km
Vanskelighetsgrad: Krevende
Merking: Umerket, men stedvis tydelig sti og sporadiske nødlinger
Laveste/høyeste punkt: 610/958 moh
Kommune: Sandnes (Forsand), Rogaland
GPX-fil: Tilgjengelig for nedlastning her
Her har vi vært på en flott tur, som gir fantastisk utsikt ut over store deler av Rogaland. For vår del ble nok turen litt mer spennende enn nødvendig, men det har med valg vi gjorde, som vi fraråder andre. Dette kommer det mer om senere i innlegget.
Som på mange av våre turer, kjører vi til Lyngsheia i Hjelmeland. Området her er utrolig flott å gå i, og vi liker oss veldig godt her. Etter å ha passert kommunegrensa til Forsand, kjører vi knappe 2 km og parkerer midt i bakken, før toppunktet, der det begynner å gå nedover mot Songesand. Det er ingen parkeringsplass, men akkurat her er det plass til å parkere utenfor den hvite stripa i veikanten. Det er muligens plass for to biler å parkere akkurat her. (Det er en plass på toppen av bakken hvor man kan parkere og gå ned til der stien begynner)
Vi starter turen på andre siden av veien, der det ligger to store rødlige steiner rett på innsiden av autovernet. Her går det en tydelig sti ned som vi følger, først forbi en liten hytte, deretter rundt enden av Litle Sandvatnet og bortover mot enda en hytte. Stien går egentlig rett forbi hytta (ca 30-40 meter forbi hytta og opp derfra), men da det var folk der, valgte vi å klyve opp fjellsiden litt tidligere enn der stien egentlig går opp. Vi traff stien igjen litt lenger borte i fjellsiden og fulgte den videre oppover.
Først kom vi opp på Klubben, 731 moh. En flott liten topp, som ga oss utsikt over store deler av Lyngsheia, og innover mot Rasmusskardet, og ned til Knepet (en liten hytte som ligger ute i et flott elvedelta)
Herfra følger vi fjellsiden videre oppover, og her er det faktisk enkelte nødlinger som viser vei. I og med at vi ikke har funnet noen rute markert på kartet har vi laget vår egen rute som vi prøver å følge. Vi kommer nok en gang inn på sti litt lenger oppe, og velger å følge den. Den tar oss ikke helt dit vi hadde tenkt, direkte til høyeste topp, men til den nest høyeste toppen her oppe, 955 moh. Her er det flott utsikt, men den høyeste toppen som bare er 3 meter høyere gir enda mer utsikt i vestlig retning!
Vi fortsetter mot høyeste topp, og får med oss utsikten der også. Vi ser utover Lysefjorden mot Preikestolen den ene veien, og rett bort til Kjerag på andre siden. Og selvfølgelig ser vi utover hele Lyngsheia her også. Vi har gått mange toppturer i Lyngsheia, og herfra ser vi stort sett alle toppene 🙂
Etter en matpause går turen videre nedover på andre siden av fjellet, i østlig retning. Vi har tenkt oss ned Rasmusskardet, som ser veldig spennende ut. Det er ganske bratt nedover, men likevel ganske lett terreng å bevege seg i. Egentlig har denne turen vært en ganske lettgått tur hittil. Men når vi kommer til Rasmusskardet endrer dette seg betraktelig. Vi kunne nok gjort det litt lettere for oss selv, og fulgt samme sti som sauene som sprang foran oss. Den stien følger strømmastene nedover, og er nok betydelig lettere enn den ruten vi valgte nedi gjelet. Bare fordi det så spennende ut.
Det ble i overkant spennende for oss, da det tydelig hadde gått et steinras et godt stykke lenger nede i skardet. Vi hadde valget mellom å klyve steinura opp igjen til toppen, eller å klyve over raset, 8-10 meter eller så. Vi fant en vei over, men så løse som steinene var, fraråder vi på det sterkeste å gå her nede. Det var skikkelig skummelt, og vi brukte mye tid på å sjekke hvor det gikk an å sette beina uten at det løsnet steiner som kunne utløst nok et ras med oss midt oppi. Der går vi ikke om igjen, for å si det sånn!
Vel nede av skardet, som egentlig var ganske flott selv om det var litt vel spennende, kommer vi ned i et helt annerledes terreng, et elvedelta der elva deler seg i flere armer ned mot Litle Sandvatn. Her er det flatt og flott. Vi tar oss en liten kaffepause på bergene ved hytta på Knepet. Det trengs etter den strabasiøse ferden nedover ura i Skardet. Deretter er det (nesten) plankekjøring videre tilbake til bilen. Vi følger vannkanten mer eller mindre bort til den hytta der vi starter oppstigningen på vei opp, og samme sti tilbake til veien.
(Alternativt kan man gå samme vei ned som man kom opp, da blir dette er middels tur, og ikke krevende. Den blir også et par km kortere med dette alternativet)
Se filmen med droneinnslag nederst i innlegget for et bedre inntrykk av hvordan turen er å gå.
Alt i alt en veldig flott tur, som vi gikk 10. juni 2019.
Vi parkerte i veikanten halvveis opp til veiens toppunkt.
Disse to steinene markerer starten på stien vi gikk.
Stien er tydelig i starten av turen.
Først kommer vi til en hytte som ligger ganske skjult.
Vi følger stien rundt enden av vatnet.
På andre siden av vatnet følger vi foten av fjellet i stedet for stien som går rett forbi hytta (som ligger like i vannkanten)
Vi velger å gå over svabergene et lite stykke.
Vi treffer stien litt lenger borte, forbi hytta.
Det er ganske bratt i starten, men likevel ganske enkelt å gå her. Vi ser akkurat bilen vår til høyre på veien som går oppover på andre siden av vatnet.
Stien fører oss oppover langs kanten av fjellet.
Allerede her har vi god utsikt utover Lyngsheia. På andre siden av Litle Sandvatnet ser vi Husaheia og Våberga.
Snart er vi oppe på den første toppen, som heter Klubben, 731 moh
Herfra ser vi nederste del av Rasmusskardet, hvor vi skal ned etter å ha vært på toppen.
Og vi ser rett ned på Knipen, som ligger ved deltaet nederst i elva.
Vi fortsetter oppover, og skal følge et lite skar som du ser øverst til høyre i bildet.
Her har noen lagt enkelte nødlinger oppover.
Nesten øverst i skardet. Oppe ved steinen øverst i bildet skrår vi til venstre og kommer inn på sti etterhvert.
Det er fint og flatt å gå her oppe. Vi følger stien dit den leder oss.
Her var det fint å fylle flaska med friskt fjellvann. Vi ser ned til Sandvatnet. Og det mørke fjellet i bakgrunnen er Store Vongsen.
Opp til denne toppen var det en fryd å gå, svabergene er fine å gå på.
Nest høyeste topp her oppe, 955 moh. Toppen lenger der borte er den høyeste, og det er neste mål for turen.
Fjellene på andre siden av Lysefjorden stuper rett ned i fjorden. Til venstre på andre siden er Kjerag, og omtrent rett over fjorden ligger Flørli.
Vi skal videre til neste topp. Men først må vi passere litt vatn og kløfter før vi kommer dit. Vi skal opp på det fjellet du ser til venstre bakerst i bildet.
Litt klyving for å komme opp her må til, men det var ikke så vanskelig å finne vei opp.
Vakre fjellblomster som det er mye av her oppe.
Det er et par fine plasser å krysse over vatnet, null problem når det er så mange steiner å gå på.
Vinteren klamrer seg fast noen steder enda. Her ser den nesten ut som en hest 🙂
Vel over bekker og vatn skal vi bare følge stien opp mot toppen. Den er ganske synlig hele tiden.
Veldig liten varde på en såpass fin topp synes vi. Her ser vi rett mot Preikestolen og Lysefjorden.
Kjerag ligger sånn ca rett over fjorden for den båtaktige steinen midt i bildet.
På vei ned vurderer vi å ta oss ut på de ytterste fjellene for å få mer utsikt ut over Lysefjorden. Men når vi ser hvor bratt, og langt ned det er, dropper vi det, hvertfall for denne gangen. Vi er enda ikke halvveis på turen vår.
Det er ganske bratt ned den veien vi skal også, men det er likevel ganske enkelt å gå her.
Det går litt opp og ned bortover fjellsidene, vi prøver å holde oss omtrent på langs av fjellet, men vi må over noen kløfter her og der.
Vi nærmer oss Rasmusskardet. Det starter der nede ved Hefteholstjørna. Vi sikter oss inn på toppen av skardet og håper det er mulig å komme seg dit uten å måtte klyve ned veldig mange meter for så å måtte klyve alle metrene opp igjen.
Her ser vi ned i skardet. Og det ser ut som vi kan slippe å gå helt ned til vatnet, men heller klyve ned her. Har sauene klart det, skal vel vi også klare det 🙂
Og her klyver vi ned. Det er bratt, men ikke verre enn at det går fint.
Og så er vi nede skardet. Det går en slags sti her som vi følger.
Over toppunktet og på vei ned mot Knepet.
Langt der oppe hadde vi publikum.
Et lite stykke var det ganske fin sti å gå på nedover skardet. Vi burde ha fulgt stien bortover mot høyre og fulgt strømmastene nedover. Men det så veldig spennende ut å følge elva nedover i selve gjelet i stedet.
Så det gjorde vi. Og det fraråder vi andre å gjøre…
Denne delen av løypa vår ble i overkant spennende. Vi brukte mye tid og svette på å komme oss over dette raset uten at det raste ut mer. Vi måtte omtrent sjekke hver eneste stein for å være sikker på hvor vi kunne sette beina.
Endelig forbi raset. Det føltes godt å sette beina på fast grunn som ikke beveget seg igjen!
Det er endel løs stein videre et stykke også, men her gikk det mye lettere å gå.
Nede i bunnen av skardet kommer det flere bekker ned fra fjellsidene. Syns denne var litt fin. Opp til venstre i bildet her er Iglandsklubbafjellet, som ser ganske uinntakelig ut med sine steile fjellvegger.
Etter turen gjennom ura, er det deilig å komme til slettene ved elvedeltaet der nede.
Det er ganske flott der nede. Se den fine plasseringen til hytta på Knipet 🙂 (midt i bildet)
Her valgte vi å ta oss en kafferast før vi fortsatte siste biten langs vatnet.
Denne familien lå og hvilte da vi kom, men syns nok at lydene av dronen vår var litt forstyrrende.
Vi krysset elva og fulgte vannkanten videre.
Det er litt klyving i store steiner og svaberg bortover, så her er det sikkert ikke like enkelt å gå når det er vått. De stedene som var våte da vi gikk her, var ganske sleipe, så man risikerer å gli ut i vannet om man trør feil her. Men på tørre dager skulle ikke det være noe problem.
Mesteparten av turen fra Knipet går så langt ned mot vatnet som det er mulig å gå.
Men vi må litt opp, og ned igjen mot slutten av rundturen, før vi kommer til hytta der vi begynte oppstigningen i starten,
Og for første gang (hvertfall for en av oss) fikk vi se en sprell levende gjøk! Rett foran oss på stien satt den og ropte koko, koko! Det er alltid morsomt å oppleve dyr når vi er på tur, og særlig hvis det er noe vi ikke har sett før.
Så er vi kommet dit stien går oppover til fjellet, og vi ser hytta rett der fremme. Nå er det ikke langt igjen til bilen, vi ser veien oppe til venstre i bildet.
Film fra turen, med flotte droneinnslag
Løypa vi gikk. 1: Klubben 731 moh, 2: Høyde 955 moh, 3: Høyde 958 moh. Ved Rasmusskardet har vi markert med sort strek hvor man EGENTLIG bør gå om man velger denne ruta.
Parkeringen.
Terrengkart.
Utsnitt av turområdet.
Hvordan komme hit:
Fra Stavanger: Ryfast til Solbakk og videre til Tau. Følg Rv13 mot Sand og Hjelmeland. Like før Årdal er det skiltet til Songesand og Lyngsheia. Her svinger du av og følger skilting videre mot Songesand ved neste skilt. Denne veien følger du til du er kommet inn i Forsand kommune ved Sandsvatnet. Etter at kommunegrensa er passert, skal du ca 2 km videre. Når du er kommet til enden av vatnet starter en oppoverbakke. Halvveis oppe i bakken begynner turen på venstre side, ved to store rødlige steiner som ligger på andre siden av autovernet. Det er mulig å parkere i veikanten her, innenfor den hvite stripa. Alternativt kjør til bakketoppen og parker på venstre side av veien der.
