Lengde: 5,2 km t/r
Vanskeighetsgrad; Middels
Merking: Skiltet og rødmerket, tydelig sti
Laveste/høyeste punkt: 40/454 moh
Kommune: Vindafjord
GPX fil:Tilgjengelig for nedlastning her
Denne gangen har vi tatt turen til Vindafjord og Øvre Vats. Vi parkerte på Alvseikje ved bedehuset og gikk ca 150 meter tilbake, til Håvoll, hvor det er skiltet oppover mot Krakkanuten. Målet for dagen ser vi tydelig fra parkeringen, der den kneiser bratt opp like over Knapphus. Vi må opp langs et jorde til vi kommer til en traktorvei/skogsvei som vi følger oppover et stykke. Etter en stund kommer vi til nytt skilt som tar oss på skogsti et lite stykke før vi igjen er over på skogsvei som vi følger stort sett til endes. Det er godt skiltet hvor vi skal ut på sti igjen, så det er ikke noe problem. Det stiger godt oppover hele tiden, i varierende grader av bratt.
Deretter er det over på sti igjen. Det fortsetter å stige i terrenget stort sett hele veien opp, så dette er en real motbakketur. Over 400 høydemeter skal vi, på ca 2,5 km. Stien er tydelig hele veien, og det dukker stadig opp skilter. Når vi nærmer oss toppen kommer vi til skilter med Sørsåt og Nordsåt. Vi trodde dette viste vei til andre fjell, men det viste seg at de bare indikerer et par små topper vi passerer underveis, for et par meter lenger oppe i terrenget sto det nye skilt med samme navn, som viser at HER er det. På vei oppover er det mange plasser hvor det er flott å snu seg og se utover bygda nedenfor. Utsikten kommer fort på vei opp.
Vi passerer også Smørdokk, hvor det gikk et stort ras i 1952, som tok med seg flere bruer. Folk flyktet i panikk da de sto i fare for å bli tatt av flommen som ble forårsaket av raset og fikk Alvseikeelva til å gå langt over sine bredder. Det gikk også et stort ras her i 1944. Her står det ei informasjonstavle, like nedenfor Smørdokkheia. Herfra skal vi over et litt myrete område før vi tar fatt på siste stigningen opp til toppen. Det er ikke mange metrene, så man er fort over myra.
Når vi kommer til toppen ser vi langt utover havet, over bygdene nedenfor og milevis med flotte fjell innover. Vi kan se flere fjell vi har vært på tidligere, som Valhest, Hodnafjellet, Boknafjellet, Gråhorga, Trollafjellet og Trollanipa, Aksla og Vardafjell. Vi ser også rett over til nabofjellet Bjergafjellet, med Fuglen som høyeste topp.
Vi var også innom varden på den andre lille toppen her oppe. Her var det stedvis som å gå på blankpolert sølv og krystaller. Fjellet er gjennomsyret av feltspat, og i fjellsiden lenger nede mot Knapphus er det et feltspatbrudd, som var i drift bare en kort stund under krigen.
Feltspatmineralene er den viktigste gruppen av byggeklosser i jordskorpens bergarter, og står for ca 60 % av jordskorpen. Det har et stort anvendelsesområde. Sammen med noen andre mineraler kan produktene av dette brukes til en rekke formål. Noen sorter brukes til framstilling av forskjellige typer glass, porselen, keramikk, glasur og emalje. Noen til slipemiddel og fyllmasse (filler) i maling, sparkel og plast. Andre sorter foretrekkes i produksjon av keramikk, porselen og glass. Og andre igjen til produksjon av kunstige tenner. (kilde: NGU.no)
Fargen kan variere, fra helt hvitt til gult, rødt, grått og grønnaktig, alt etter mineralene i fjellet. Det er også masse små kråkesølvlignende partier i fjellet her, med tynne, tynne gjennomsiktige flak som henger sammen og ser ut som blankpolert sølv, eller krom. Ganske fasinerende i grunnen.
Etter en god pause her oppe følger vi samme løype tilbake til bilen.
Se film nederst i innlegget, med flotte droneinnslag, for et bedre inntrykk av turen.
Denne turen gikk vi 9. november 2019.
Vi parkerer ved Bedehuset på Alvseikje og starter turen med ca 150 meter tilbake mot Aksdal langs sykkelstien.
Krakkanuten synes godt fra parkeringen.
Godt skiltet.
Ved Håvoll er det igjen skiltet, her skal vi opp og over et jorde.
Følg kanten av jordet. Det er godt skiltet.
Vi følger skogsvei oppover. Det står gjerdeklyver her. Den er nok i bruk i sommerhalvåret når det går dyr ute.
Nok en gjerdeklyver passeres.
Skiltingen er upåklagelig. Og veien oppover er veldig lettgått selv om det er bratt.
Det er nok en stund siden noen har kjørt oppover her.
Når vi kommer opp til toppen av denne bakken skal vi ut på sti et lite stykke.
Skiltet her også, og tydelig sti.
Vi må gjennom ei lita grind. Husk å lukke grinda.
Det er godt kloppet over ei lita myr.
Så kommer vi over på skogsvei igjen.
Nesten som å gå gjennom en juletreskog.
Her slutter veien og vi skal over på sti. Det står skilt i begynnelsen av stien.
Det varer ikke lenge før utsikten viser seg.
Vi ser rett over dalen til Aksla og Vardafjell.
Tydelig men bratt sti oppover.
Det kjennes når det går såpass bratt oppover. Så det er helt innafor om man vil ta seg en pust i bakken.
Her er vi nesten oppe ved Såtene. Sørsåt og Nordsåt i bakgrunnen, med Såtedalen imellom.
Her er det skiltet ved stien. Og 10 meter lenger oppe står det skilter som viser at du er fremme ved de stedene som er skiltet til
Nå får vi et kjærkomment stykke med flatere sti, selv som det ikke varer så lenge. Vi følger langs Sørsåt, bort til Smørdokk.
Og her er Smørdokk. Tavla forteller som rasene som har gått her i 1952 og 1944. Opp til høyre for tavla har vi Smørdokkheia. Vi skal gjennom et kort men ganske vått parti herfra.
Her er vi ved siste stigningen før toppen.
Og så er vi der. Like til høyre for bildet er det en annen topp med en liten varde på. Vi tar turen innom der også før vi skal ned igjen.
Fin varde med postkasse på toppen, og flott utsikt! På skiltet står det 450 moh. Men kartverket sier 454 moh, så vi forholder oss til det.
Vi ser mot Skjoldafjorden og Grindafjorden, og utover havet. Herfra ser vi Valhest og Hodnafjellet til høyre, og Boknafjellet, bakerst til venstre. De to fjellene til venstre er Bjergafjellet (forerst) og Gråfjellet.
Her ser vi ned til Knapphus og Vatsvatnet. Omsåsen helt til høyre i bildet.
Innover mot Ølensvåg. Gråhorga midt i bildet.
Vi tar turen over til den andre toppen før vi går ned igjen.
Det står en liten varde her også, eller kanskje mer en nødling? Utsikten er ganske lik den andre toppen.
Feltspat i forskjellige former og farger. Det er til forveksling ganske likt kvarts. Hele fjellet er fullt av det.
Film fra turen med flotte droneinnslag
Løypa vi gikk. Grønn strek er på sykkelsti. 1: Toppen av Krakkanuten,
Parkering og forklaring på begynnelsen av løypa.
Terrengkart.
Utsnitt av turområdet.
Hvordan komme hit:
Fra Stavanger: Ferge Mortavika til Arsvågen. Følg E-39 til Våg, og fortsett rett frem på E-134. (E-39 svinger av mot Bergen, vi skal mot Oslo) Et lite stykke forbi bensinstasjonen på Knapphus får man bedehuset på Alvseikje. Her parkerer man og går ca 150 meter tilbake til Håvoll hvor turen starter.
