Lengde: 11,5 km t/r
Vanskelighetsgrad: Krevende
Merking: Rødmerket, stort sett veldig tydelig sti
Laveste/høyeste punkt: 172/736 moh
Kommune: Eigersund, Rogaland
GPX-fil: Tilgjengelig for nedlastning her
Vi har vært på Ryglå før, men da fra Birkemo i Lund, som ligger på andre siden, nedenfor Stokkafjellet. Denne gangen gikk vi fra Gya, som ligger i enden av Gyavatnet, i Gyadalen. Her knauser fjellene rett opp av vatnet, og ser egentlig veldig uinntakelige ut. Men det går to løyper opp her også, en i hver ende av Gyavatnet.
Starten er finslig her, men kun et par hundre meter, etter det går det oppover og oppover, og store deler av oppstigningen går i løs sand med pukk oppå, så pass på hvor du setter beina om du går her. Og for all del, dette er en nydelig tur, men den er tung og krevende. I løpet av de første 2 km skal vi opp over 400 høydemeter, så her er det bratt. (men løypa fra andre siden av vatnet er visstnok enda brattere!) Den første km følger vi Kyrkjevegen, som er en gammel drifteveg over til Ualand og Heskjestad, som ble brukt da folk skulle til kirken.
Etter ganske nøyaktig 1 km kommer vi til et skilt som tar oss til høyre inn på en annen, og enda brattere sti. Denne tar oss over tregrensa og opp i åpent lende. Vi passerer Middagstjerna underveis, og her tar vi oss en rask rast. Nedenfor tjerna er det også mulighet for å fylle vannflaska i bekken. Vi følger stien videre opp til toppen. Det er overraskende flott oppover her. Vi kommer opp i en utrolig grønn og frodig dal før vi går de siste høydemetrene opp mot toppen. Her hadde det nok vært ypperlig å ha en sæter i gamle dager. Det kan jo ha vært det også, i og med at det går driftevei oppover her.
Hele veien oppover denne stien har vi nydelig utsikt østover, og utover Indraheia, Stemmeheia og mere til. Vel oppe på toppen av Ryglå er utsikten ikke mindre enn spektakulær! Vi er oppe på en ganske smal egg, og nedenfor eggen går det omtrent 600 meter rett ned i Gyavatnet. Vi har flott 360 graders utsikt, og på en dag uten dis ser vi ut over havet, og milevis i alle retninger!
Etter en stopp her oppe, fortsetter vi ned på andre siden, mot Gyaaksla. Det går et stykke nedover, og etter å ha passert Storrberggluba, et flott juv, er det bare en liten stigning igjen før vi er på toppen. I Storrberggluba henger det et tau, helt oppe fra Vatnet der oppe, og langt ned mot Gyavatnet. Et stykke nede i skaret er det tilogmed ei slags lita hytte, som klatrere benytter seg av, til pauser og til å varme seg litt. Tauet som henger i skaret her er nemlig en del av ei klatrerute opp fra Gyavatnet.
På toppen av Gyaaksla er det to varder. Utsikten herfra er omtrent den samme som på Ryglå. Litt nedenfor toppen er det et platå, hvor vi går og tar oss en matpause før vi går tilbake. Her går det enda brattere ned til vatnet der nede. Det er nesten som å være på Preikestolen. Etter å ha rastet her, følger vi samme vei tilbake som vi kom opp.
Sjekk videoen med flotte dronebilder nederst i innlegget for et bedre inntrykk av hvordan turen er å gå.
Denne turen gikk vi 3. august 2019.
Ved denne avkjøringen etter å ha passert gårdene i enden av Gyavatnet, svinger vi av. Den tar oss inn til den innerste gården, hvor vi parkerer.
Det er plass til 5 biler her, på grei opparbeider parkeringsplass med turtavle og skilter.
Det er skiltet til flere plasser. V i forholder oss til de to nederste, men avstandene tar vi med en klype salt. Vi målte Rygla til 4,1 km, og Gyaaksla til 5,7 km.
Den første biten av turen går helt flatt, men kun bort til fjellet.
Herfra går det oppover, stort sett hele tiden, og til tider veldig bratt også.
Stien er bred og tydelig, men underlaget er veldig løst å gå på, så her bør man passe på hvor man setter beina, særlig på vei ned igjen!.
Det er laget en slags bro her, uvisst hvorfor. Vi foretrekk å gå i terrenget på innsiden av stokkene, de så ikke helt gode ut å gå på.
Ved disse skiltene blir vi ledet ut av Kyrkjevegen, og inn på noe annet som også minner om en driftevei.
De første 10-15 metrene ser ganske grengrodd og ubrukt ut…
… men det varer ikke lenge. Her er veien omtrent som den vi har gått oppover fra før. Mye løs sand og pukk.
Vi må gjennom ei ur også, her har de lagt godt til rette for å gå.
Etter ura blir stien mer naturlig, og lettere å gå.
Og her begynner utsikten å gjøre seg gjeldende!
Vi har flott utsikt ned til Gya. Og begynner å se litt innover Indraheia også.
Disse blomstene krydde det av oppover i heia. Det var et vakkert skue med de gule blomsterengene innover, men den intense skarpe og søte lukten de avsondret var ganske kvalmende når vi hadde gått en stund gjennom dem.
Mye kjekkere å gå her som det ikke er fullt av stein, og mye bedre sti.
Ved Middagstjørna tar vi oss en liten rast. Nede til høyre bak de små trærne renner det en bekk som er fin å fylle vannflaska i.
Videre oppover går vi gjennom en liten dal som er veldig frodig.
Flott innover Indraheia.
Litt lenger oppe passer det godt å ta en pust i bakken mens vi beundrer utsikten fra kanten av fjellet.
Så følger vi den rødmerka løypa videre. Den går ikke lenger langs kanten av fjellet slik det er merket av på kartet, men et stykke lenger inn på fjellet. Vi er litt usikre på hvorfor. Den gamle løypa var merket med gult, den nye med rødt. (Vi finner ikke den gule løypa, selv om vi gjerne skulle ha gått ytterst langs kanten av fjellet)
Herfra blir vi ledet tilbake mot den gamle løypa, som vi treffer på et stykke bortenfor toppene vi ser der fremme.
Vi nærmer oss toppunktet.
Se så flott! Det er Gyaaksla som stikker ut der fremme.
Og så er vi ved det høyeste punktet på Ryglå. Noen har tilogmed satt flagg i varden!
Ikke ofte noen av oss sitter og dinglet med beina utenfor kanten når det er ca 600 meter ned!
Videre mot Gyaaksla. Her ser vi hvor bratt det er ned fra Ryglå. Det er enda brattere på Gyaaksla!
Bare et skrytebilde.
Stien videre er fin og lettgått. Her er terrenget flatt og fint.
Vi må likevel ned en del meter…
… til vi er nede ved dette vatnet.
I dette skaret henger det et tau, og det henger veldig langt nedover. Det er en del av en klatrerute som starter helt nede ved Gyavatnet.
Videre går løypa på skrå opp til toppen.
Vi ser toppen, med de to vardene. Nede til høyre for bildet er det et platå som kan minne litt om en preikestollignende hylle.
Og så er vi oppe!
Noen har plantet flagget her også. Vi ser over til området rundt Store Skykula.
Se så flott det er her!
Vi tok oss en liten rast på platået nedenfor toppen før vi gikk ned igjen.
Herfra ser vi omtrent bilen vår i andre enden av Gyavatnet.
Etter å ha passert toppen av Ryglå på tilbaketuren passet det godt å dyppe hovne varme føtter i deilig avkjølende vann! Vi møtte noen andre som tok seg et forfriskende bad i vatnet nedenfor Gyaaksla også. Bademulighetene er mange på denne turen 🙂
Vel nede igjen!
Film fra turen med flotte droneinnslag:
Løypa vi gikk 1: Ryglå, 2: Gyaaksla
Parkeringen
Terrengkart.
Utsnitt av turområdet.
Hvordan komme hit:
Fra Stavanger: Følg E39 til Helleland, og ta av mot Tonstad på FV42. Denne veien følger du til du er gjennom tunnelene ved Gyavatnet, og forbi gårdene i enden av vatnet. Ta inn på veien til høyre etter at gårdene er passert, (se øverste bilde i innlegget) 0g følg denne til du er på innerste gården. Parker på plassen som ligger bak huset til venstre på gården.
Flott beskrivelse av turen😃 Den så ganske så krevende ut, men til gjengjeld vakker utsikt på toppen! Jeg lurer på: så dere en foss også underveis? 💦💦 Har hørt at det er en vakker foss i nærheten der😃 Lurer på om denne er i begynnelsen eller slutten av turen?
Kan ikke huske noen foss. Vi gikk litt langs en liten elv/bekk. Den hadde noe som til nød kan kalles små fossefall her og der. Men de er så små at jeg ikke vil kalle det fosser akkurat.
Vil du gå bratte turer med flotte fosser vil vi anbefale trollakyrkja eller fannafjellet. Der går du også bratt opp før det flater ut, og underveis oppover passerer du flotte fosser 😊