Lengde: 14,5 km
Vanskelighetsgrad: Middels
Merking: Stort sett nødlet, deler av stien er T-merket. Umerket mellom toppene
Laveste/høyeste punkt: 988/1152 moh
Kommuner: Valle/Bygland, Vest Agder
GPX-fil: Tilgjengelig for nedlastning her
Vi har tatt turen til Suleskardvegen og gått oss en tur i Aust Agder for en gangs skyld her er vi på høyfjellet hele tiden, og det er lite høydeforskjell fra start til mål, selv om det blir noen høydemeter totalt. Dette er en fin og ganske lettgått tur, i småkupert terreng.
Vi kjører ca 8 km forbi demningen ved Håhellervatnet. Etter å ha passert et vatn på venstre side og et på høyre, som bare skilles av en bro, får vi en liten parkeringsplass rett oppi bakken på venstre side, like ved Kvislevassnuten. Her parkerer vi og starter turen på sti rett på andre siden av veien. (Turen kan også startes like før de to vatnene, på høyre side av veien ved parkeringen til Øyuvsbu. Derfra går turen på T-merket sti innover, som vi treffer på etterhvert fra vårt startsted.)
Terrenget innover er egentlig ganske likt innover, så det blir egentlig bare å følge stien (som er godt nødlet). Etter 3,3 km treffer vi på den T-merkede stien fra Øyuvsbu, og følger denne videre til vi er ved foten av Gruvletinden, hvor vi går av stien og går oppover mot toppen. Det er lite av det vi ser som kan minne om en tind, men når vi når toppen, ser vi mer hvorfor. Andre siden av fjellet går omtrent rett ned, i motsetning til den siden vi kom opp, den minner mer om en slags ås. Og utsikten er fabelaktig!
Som sagt, så er det lettgått hele veien hit. Vi skal videre til Den grøne Knuten som ligger litt lenger innover. Her er terrenget betydelig brattere og mer ulendt, men ikke noe problem å gå egentlig. Denne toppen er ikke like høy som den forrige, noen få meter lavere bare, men utsikten er like flott for det.
Fra andre toppen tar vi ikke samme vei tilbake, men skrår rett ned mot stien vi kom fra på vei opp, så det blir en liten rundtur ved toppene. Deretter følger vi samme sti tilbake til bilen. Det går veldig fint å korte ned turen litt ved å gå til bare en av toppene. Ruta mellom toppene er kanskje på grensen til krevende, men resten av turen er fin og lettgått.
Se film med droneinnslag for å få et bedre inntrakk av hvordan turen er å gå.
Denne turen gikk vi 27. juli 2019.
Selv om vi var ganske tidig ute, var det ikke mye plass på parkeringsplassen. Sauen og lammet som står foran bilen vår hører sikkert til en slags sauemafia eller noe.
De sto og ventet da vi kom, og var på pletten og rundsleiket oss da vi kom, og da vi kom tilbake. De er nok vant til å bli matet, og er nok også salthungrige. Svette kropper smaker visst godt, og det var umulig å bli kvitt dem, samme hvor mye vi prøvde. Rett før de hoppet inn i bilen vår!
Vi starter turen på andre siden av veien.
Stien er ikke kjempetydelig i starten, men det er bare de første metrene, deretter er den ganske tydlig hele veien.
I og med at høydeforskjellen er såpass liten, er det mye flatt og fint terreng å gå i.
Det er mange flotte vatn innover, fint for dem som liker å bade i fjellet sikkert. Vi så flere som teltet langs de forskjellige vatnene.
Fint høyfjellsterreng.
Vi følger stien i fint og godt vandrerterreng.
Det går litt opp og ned her og der, men ikke de store stigningene.
Og vi passerer flere vatn.
Her ved disse steinene kan vi velge å gå til venstre, eller følge stien rett frem. Vi valgte stien rett frem på vei opp mot toppene, og andre veien tilbake.
I dette elveleiet, nesten øverst, kommer vi til det punktet hvor vi skal ut av stien på vei tilbake. Vi går over bekken og tar andre veien tilbake til det punktet hvor vi gikk rett frem ved forrige bilde. Det var lettere å gå der vi gikk på tilbaketuren, bare så det er sagt.
Her ser vi et liggende hode, og skal passere like under «haka» til ansiktet.
Vi er kommet inn på den T-merkede stien som kommer fra Øyuvsbu, og følger denne videre til foten av Gruvletinden.
Vi skal rett frem og litt til høyre, rundt fjellet rett foran oss, før vi komme til fjellet vi skal opp på. Vi traff et tysk par her som var på fjellvandring med telt i Norge i ferien. Vi var de første menneskene de hadde truffet på to dager.
Noen har ei flott hytte her inne.
Vi nærmer oss foten av fjellet vi skal opp på. Det ser nok litt lavere ut enn det er, den toppen til høyre er bare en luretopp… fant vi ut. Vi skal altså inn i skaret der fremme og rett opp til høyre.
Og her er det eneste skiltet vi så på hele turen.
Vi har begynt på oppstigningen mot den første toppen.
Ser du det samme som oss her?
Her ser du det sikkert! En T-Rex og en rype!
Det blåste noe alldeles forskrekkelig mot toppen, så vi stoppet og tok oss en matpause på luretoppen før vi gikk videre opp til toppen, som vi ser i bakgrunnen.
Terrenget videre til toppen var ganske sugende og tungt å gå i. Men det er lett å se hvor man skal gå.
Og øverst var det en fin varde.
Storslagen utsikt! Her ser vi rett ned i dalen nedenfor fjellet. Litt vanskelig å vise hvor bratt det er her, og med den vinden som var, kunne vi heller ikke bruke drone her oppe. Vi klarte nesten ikke å stå oppreist sånn som det blåste.
Men vi fikk hvertfall sett utsikten 🙂
Vi gikk ned av toppen og fulgte kommunegrensen videre til neste topp. Begge toppene er delt mellom Valle og Bygland kommuner.
Det er noen bratte kneiker mellom toppene, ganske kupert i forhold til resten av turen.
På vei mot foten av neste topp. Det er ikke toppen vi ser foran oss her.
Her ved disse steinene starter oppstigningen til toppen. Det er en forholdsvis kort og grei tur opp mot toppen.
Vi foretrakk å gå på berget der det gikk an, for terrenget oppover er like tungt og sugende som opp til den forrige toppen.
Oppe på toppen. Litt lenger fremme står det en bitteliten varde også.
Og her er den.
Ingenting si på utsikten.
Etter en liten pause peiler vi oss inn på stien vi kom fra. Vi skal holde oss til høyre for vatnene der fremme, så treffer vi den T-merkede stien igjen.
Det er litt bratt enkelte steder, men ganske greit å gå her likevel.
Der fremme forbi de store steinene midt i bildet er vi fremme ved stien igjen.
Og så er vi tilbake ved den fine hytta som ligger for seg selv midt oppe på fjellet. Vi følger stien tilbake til bilen.
Film fra turen med droneinnslag (4K):
Ruta vi gikk. 1: Her møter vi den T-merkede stien, 2: Gruvletinden, 3: Den Grøne Knuten
Parkering.
Utsnitt av turområdet.
Hvordan komme hit:
Fra Stavanger: E-39 til Ålgård, Ta av mot Sirdal, og følg Fv 45 til Sinnes. Ta inn på FV975 mot Ådneram. Når du kommer til Ådneram tar du til høyre inn på Suleskardveien mot Setesdal/Valle (Fv987). Denne veien følger du til du er 8 km forbi den store demningen ved Håhellervatnet. Etter å ha passert to vatn som bare skilles av en liten bro, parkerer du på den lille plassen til venstre rett oppe i bakken.
