Stora Blåfjell (1254 moh)


Lengde: 16,8 km rundtur
Vanskelighetsgrad: Krevende 
Merking: T-merket og rødmerket til toppen, delvis nødlet på tilbakeveien
Laveste/høyeste punkt: 1041/1254 moh
Kommune: Suldal/Hjelmeland, Rogaland
GPX-fil: Tilgjengelig  for nedlastning her


Vi har tatt turen til Førrevassdammen, og gått over dammen og videre til Hjelmelands høyeste topp. Kommunegrensa er bare et lite stykke inn på demningen, så det er ikke mange metrene vi går i Suldal før vi er over i Hjelmeland kommune. Det er en stor demning, og vi går 1,3 km på denne før vi er over på grusvei på andre siden. På vei over ser vi langt nedover Førresjuvet, som ender opp innerst i Jøsenfjorden.

Etter å ha gått ca 2,3 km kommer vi til toppunktet på veien, og vi ser skilting mot Eidevatn like inn til venstre. Her skal vi ta av og følge sti og T-merking videre. Selv om det ser veldig flatt ut på kartet, er det overraskende kupert terreng innover, det går opp og ned hele tiden. Det er ikke mer enn ca 200 meters høydeforskjell, men da vi var tilbake ved bilen, hadde vi faktisk gått over 1000 høydemeter oppover. Mye mer enn forventet!  Vi skal også over en flott hengebro etter ca 4 km.

Når vi har kommet ca 6,5 km innover kommer vi til et treskilt med litt utydelig skrift som viser at vi skal til høyre mot Stora Blåfjell. Her tar vi av fra den T-merkede stien og følger god rødmerking videre til toppen.

Vel oppe har vi utsyn over noe som føles omtrent som hele Norge. Vi ser langt utover i alle retninger, og det eneste som er lett å kjenne igjen ved første øyekast er Napen i Suldal. Den passerte vi på vei inn til parkeringen, og er lett synlig med sin karakteristiske topp.

Det blåste godt her oppe, så etter litt mat og kaffe i le for vinden skyndte vi oss videre. Vi gikk ned fra toppen på motsatt side av der vi kom opp. Og bare så det er sagt. Herfra bør du kunne orientere deg etter terreng, og bruke kart. Hvis ikke, anbefaler vi at du går samme vei tilbake som du kom opp. Her er det null merking den første km eller så. Vi hadde funnet en inntegnet rute på kart, og holdt oss noenlunde til den, men det er ikke lett å finne nøyaktig løype når det er tegnet inn, og ikke en nøyaktig sporlogg å følge.

Her gjaldt det bare å finne ut selv hvor det var best å gå. Og frem til vi kom ned av fjellet, til vi møtte nødlinger lenger nede, var det til tider ekstra krevende, med klatring nesten rett ned. Mulig det er en enklere rute ned enn der vi gikk. Hver enkelt må nesten finne den veien ned som er best for dem. Men jammen var det verd det, etterhvert åpner det seg et helt annet terreng enn det vi kom fra, virkelig flott!

Etter å ha kommet oss ned av de bratteste partiene kom vi inn på en nødlet rute, noe som gjorde det mye enklere å finne frem. Her og der forsvant nødlinger og sti litt, men vi fant det fort igjen. Vi kom ned på en slette med noen enorme steinblokker som lå overalt, og vi så masse ansikter i disse digre steinene. Fasinerende! Vi følger nødlingene langs kanten av fjellet og opp en trang dal og ned igjen til vi kommer til Stora Gilavatnet.

Her skal vi over nok en demning, bare en liten en. Når vatnet er tappet ned eller etter lang tørke, kan man gå på vei herfra, men da vi var her lå halve veien under vann. Det fristet ikke mye å vasse mange hundre meter, så vi valgte å gå i høyden. Det gikk ikke lenge før vi fant nødlet sti her også. Den førte oss trygt forbi den delen av veien som lå under vann. Deretter var det bare sjarmøretappen igjen, grusveien til demningen, og videre tilbake over demningen til bilen.

Sjekk ut filmen med flotte droneinnslag nederst i innlegget for et bedre inntrykk av hvordan det er å gå her.

Denne turen gikk vi 9. august 2019.

07
28 km inn fra bommen nede ved parkeringen på Gullingen turistsenter, kommer vi til en stor opparbeidet parkeringsplass ved Førrevassdammen. Her starter vi turen ved å gå over demningen.

08
Det er en svær demning, den er 1,3 km lang.

09
Vi ser langt nedover Førresjuvet.

09a
Vi blir nesten som små maur på den digre demningen.

10
Fra andre enden av demningen skal vi gå 1 km på grusvei.

12
Etter å ha kommet til toppen av grusveien tar vi av til venstre ved disse skiltene.

13
Det er fint å gå innover, stort sett hele turen går på barfjell. Napen i bakgrunnen.

15
Turen er godt merket.

15a
Det er veldig kupert innover, og vi må opp og ned gjennom mange små og større kløfter og daler.

17a
Enkelte steder krever litt klyping for å komme videre.

19
Utsikten er det ingenting å si på.

20
Etter snaue 4 km får vi øye på en hengebro som vi må over.

21
Det er bratt ned til brua.

22
Flott bru, over kanalen mellom Stora Gilavatnet og Andrevatnet (to deler av Blåsjømagasinet)

23
Mer klyping oppover. Mange plasser er det torv og mose som holder steinurene sammen så det ikke raser stein under oss når vi går.

23a
Et lite stykke etter hengebrua finner vi oss en lun plass og fyller på med litt næring før vi fortsetter.

23b
Stien er veldig godt merket, så det er lett å finne frem.

24
Selv om det enda er ganske kupert etter brua, så er det likevel mer lettgått her.

25a
Vi ser stien godt bortover.

26
Næmmen, så koselig merking, da!

27
Her ser vi store deler av Stora Blåfjell-massivet foran oss.

28
Etter ca 6,5 km kommer vi til dette skiltet. Her skal vi holde oss til høyre, og forlate den T-merkede stien.

29
Men stien videre er kjempebra merket, men med røde klatter nå i stedet for T-er. Den ble merket opp i 2018 da dette var en del av Kodejakta i Hjelmeland.

30
Vi beveger oss oppover.

32
Utsikten blir flottere for hver meter vi går nå.

32a
Nå skal vi bare følge langs venstre siden av fjellet bortover et stykke…

33
… og skrå over mot høyre. Den lille knotten øverst midt i bildet er toppunktet.

34
Vi må klyve ett for å komme opp til toppen.

35
Og så er vi der. I bakgrunnen ser vi Napen i Suldal med sin karakteristiske fasong.

36a
Det blåste stikker og strå der oppe, så vi fant oss en plass med litt mindre vind, så vi fikk spist litt mer og drukket kaffen vår.

37a
Vi fortsatte ned på andre siden av toppen. Denne veien anbefaler vi ikke med mindre du kan lese terrenget og bruke kart, eller om du har høydeskrekk, da bør du følge samme vei tilbake som du kom. Men det er en flott opplevelse å gå her om du velger denne veien!

38a
Vi må følge fjellet i høyden langs sørsiden av vatnet som er merket 1121 på kartet.

40
Vi følger smale hyller både her og der underveis.

42a
Enkelte steder var det i overkant krevende og eksponert.

42b
Men ned måtte vi, og ned kom vi. Her var det fryktelig bratt.

43
Sånn så det ut der vi kom ned…

43a
Her med inntegnet rute der vi gikk (tatt med drone ganske høyt oppefra, så det ser kanskje ikke så høyt og bratt ut, men det skal vi love at det var.). Omtrent der bildet er tatt fra møtte vi nødlet løype igjen.

43b
Her ser vi ut over vatn 1121.

47a
Her skal vi ned. Og her endrer terrenget seg ganske mye. Vi ser ned mot Stora Blåfjellvatnet (989 på kartet). Fjellet bak vatnet er Litla Blåfjell.

48
Vi skal holde oss langs fjellene bortover her.

49
Det ligger mye digre steiner her.

49a
Og nødlingen går midt mellom alle disse steinene.

50
Oversiktsbilde. Vi kom ned dalen til høyre. Det bakerste fjellet til høyre er toppunktet på Stora Blåfjell. (som består av mange topper, bl.a de toppene vi ser foran oss også.)

52
Mektige fjellformasjoner.

53
Ser du ansiktet i steinen? Fikk høre at det minnet litt om Trump, og ser man godt etter så kan nesten det stemme!

54
Vi fortsetter, og skal opp den lille dalen opp til høyre der fremme.

54a
Det går bratt opp et lite stykke.

57
Og så flater det ut.

57a
Vi følger dalen over skaret der fremme…

59
…og et stykke til. Litt av vinteren ligger igjen her oppe.

59a
Så ser vi ut over Stora Gilavatnet. Som du ser, er det anleggsvei her. Den går langs hele vatnet, men når vannstanden er høy, ligger store deler av veien under vann. Den er helt under vann fra det neset vi ser til venstre her, og bort til det lille neset helt i andre enden av vatnet.

60a
Vi skal over en liten demning., og bort til fjellet midt i bildet for å finne nødlet sti.

62a
Et stykke opp i høyden over vatnet står det en nødling som er synlig helt nede fra demningen

62b
Vi ser ned mot Litle Gilavatnet (1018 på kartet)

63a
Etter endel opp og ned er det litt godt å gå på noe flatere.

64
På vei ned mot veien igjen.

64a
Vel nede på veien. Bare sjarmøretappen igjen.

65
Men først må vi opp en lang bakke. Det kjenner man godt i beina etter en såpass lang tur  i så kupert terreng.

66
Her er vi tilbake der vi gikk av veien og over på sti.

67
Og så går vi over i Suldal kommune igjen.

Film med droneinnslag fra turen:

kart1
Ruta vi gikk. Grønn løype på vei, blå løype på sti, rød løype er helt umerket og veldig bratt og eksponert. 1: Toppunktet

Parkering
Parkeringen.

kart2
Utsnitt av turområdet.

Hvordan komme hit:

Fra Stavanger: Ferge til Tau, følg RV 13 til Hjelmeland, og ta ferga over til Nesvik. Fortsett på RV 13 til du kommer til Eidavika, her svinger du av mot Jøsenfjord på vei 632. Denne følger du et godt stykke, til du kommer til Gullingen Turistsenter. Her tar du til høyre. Et lite stykke forbi turistsenteret må du gjennom bom for å komme videre. Den koster pr. dags dato 60 kr (300 for sesongkort) og følger anleggsveien innover til du er på Øvre Moen. Her står det  et lite skilt med Stranddalen og turistforeningens merke på. Det står også et skilt til Blåsjø mot høyre. Du velger selvsagt Blåsjø, oppover mot demningen lenger fremme. Rett før demningen skal du til høyre gjennom en annleggstunnell, og enda en tunnel. Følg veien videre, og når du kommer til et punkt der veien deler seg i to, MÅ du holde til høyre. Så følger du veien til endes (over en mindre demning og rett forbi en stor anleggshytte) og parkerer ved demningen.

Legg inn en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.