Lengde: 10,6 km
Vanskelighetsgrad: Krevende
Merking: Kun et lite stykke med rødmerking, ellers helt umerket
Laveste/høyeste punkt: 292/538 moh
Kommuner: Lund og Eigersund, Rogaland
GPX-fil: Tilgjengelig for nedlastning her
Vi har endelig vært på en tur vi lenge har hatt lyst å gå. Vi prøvde oss tidligere i år, men da var det så mye is på veien, og vann som rant på isen, at vi rett og slett ikke klarte å komme oss frem til utgangspunktet for turen.
Denne gangen var det strålende flott vårvær, og vi la ivei med friskt mot. Vi kjørte til Røyseland, hvor vi fikk parkere ved et lite kvernhus like nedenfor tunet på gården der. Vær oppmerksom på at her er det ikke plass til mer enn et par biler, kanskje 3 om man er flinke til å stue bilene sammen. Om det er fullt her, må man 1,8 km tilbake og parkere ved starten på turen til Gullbergtuva, og ta beina fatt videre. Er du tidlig ute er sikkert ikke det noe problem.
Men vi fikk plass hvertfall. Turen startet med en grusbakke ned mot Fjellavatnet. Nede ved vannet, og hytta som ligger der, bærer der rett opp mot venstre, på en gresskledd traktorvei oppover Grimingsdalen. Fra enden av denne veien følger vi sti langs myra et lite stykke. Denne er rødmerket, men vi følger den kun til enden av en steingard litt lenger oppe, så bærer det ut i terrenget.
Herfra er det null merking før vi kommer til siste fjellet vi skal opp på. Det er litt vanskelig å forklare nøyaktig hvor vi gikk. Men det var likevel ikke så vanskelig å finne frem. Det enkleste er nok å følge kommunegrensa på kartet, opp til toppen av Kviknuten. Etter å ha vært på toppen her, ser man stort sett hvor man skal videre mot Asgautsvardane. Her gjelder det egentlig bare å blinke seg ut den veien som ser best ut å gå. Vi fant oss hvertfall en grei vei å gå, selv om det var ganske bratt her og der. Ta tiden til hjelp. Her er ikke rette plassen for fjellrally.
Vel fremme ved de første vardene (4 på rekke) kunne vi se først en enkel varde, og så enda 5 på rekke lenger bort. Så vi fulgte terrenget mot dem. Her oppe er det godt fjellterreng, med mye berg å gå på.
Etter å ha vært innom de siste 5 vardene, bar det ned i en myrlendt dal, over en liten elv og opp gjennom ei steinur til vi kom opp til Grimingsvatnet. Her var det riktig så idyllisk. Nå skulle vi bare følge vannkanten opp til Grimingsmyra og Fiskelausvatnet, til foten av Eldsknuten. Her starter siste oppstigning. Og det var skikkelig bratt opp mot Eldsknuten. Ved foten av fjellet traff vi på en rødmerket løype som gikk langs kanten av vannet (Opplev Dalane).
Vi gikk/kløyv/klatret opp til toppen av fjellet. Og på toppen kom vi faktisk til noen nymalte røde merker, så vi mistenker at det er laget en merket løype opp fjellsiden lenger bort fra der vi valgte å gå opp. Vi fulgte disse merkingene videre over toppen. Det er nymerket, men de har vært noe sparsomme med malingen. For det er langt mellom rødmerkene, vi måtte lete etter dem. Men vi fant frem. Det er litt snodig med vardene her oppe. Først kom vi til en fin varde før vi kom til toppen. Oppe på det høyeste punktet lå det bare 8-10 steiner i en liten haug, mens den mest spektakulære varden sto et stykke bak toppen, lenger nede.
Etter fotoseanse og litt mat, fulgte vi rødmerkingen ned igjen langs andre siden av fjellet, til vi kom dit hvor vi gikk ut av stien på vei opp. Derfra fulgte vi samme vei tilbake til bilen. Den rødmerkede løypa går vekk fra Grimingsdalen og inn i skogen et stykke nedover mot Fjella. Her valgte vi å fortsette nedover og over brua vi kom over på vei opp. Det sies at den rødmerkede stien gjennom skogen herfra er ganske ubehagelig å gå, med masse røtter og steiner i veien.
Dette er en tur vi absolutt anbefaler! Her er det mange flotte og idylliske plasser å oppleve!
Denne turen gikk vi 28 april 2018
Vi skal kjøre rundt Dybingsvatnet og opp fjellsiden der borte på andre siden av vannet.
Veien opp mot Røyseland er ganske spektakulær å kjøre, smal og bratt….
…og med overheng hvor det konstant renner vann ned på veien. Om det er fullt på parkeringen ved gården, må man tilbake og gå opp denne bakken.
Her fikk vi parkere. Det er ikke flere plasser å parkere lenger ned.
Det er fin vei å gå ned mot Fjella.
Ved hytta nederst i veien går det en slags gresskledd vei oppover mot venstre som vi følger.
Det er fremdeles lett å gå her.
Elgen har vært flittig bruker av denne veien, og lagt igjen sine visittkort både her og der.
Etter denne brua er det terreng som gjelder. Det er mye myr oppover, så vanntette sko er en god ide.
Vi ser Kviknuten der fremme. Vi følger langs vannet her og opp dalen mot venstre der fremme, langs en steingard.
Dalen oppover her er rødmerket, men ved enden av steingarden går vi ut til høyre og opp bakkene på andre siden.
Sånn omtrent herfra går vi opp mot venstre igjen, opp mot en varde vi så oppe mot toppen. Dette er ikke Kviknuten, men antakeligvis en del av kommunegrensa. Fra varden følger vi kommunegrensen helt opp til toppen av Kviknuten (derfor er det lurt å ha kart, eller kart-app).
Dette er varden ved kommunegrensen.
Og her ser vi nedover i dalen der vi kom fra.
Etter å ha passert varden blir terrenget lettere å gå i, med berggrunn. Toppen ligger litt lenger bak det vi ser her.
Her er vi fremme på Kviknuten, 530 moh, og vi tar oss en velfortjent kopp kaffe før vi går videre.
Mellom Kviknuten og Asgautsvardane må vi over noen ganske bratte kløfter. Her må man bare finne den veien ned som passer best.
Det lå litt rester av vinteren her oppe. Vi kom fra høyre på bilde og skulle opp igjen til venstre.
Vel oppe av kløftene var det fint å gå bort til vardene.
Det er ganske utrolig at noen har laget disse vardene på denne måten.
«Som perler på en snor»
Lurer på hva som er poenget med disse vardene. Men flotte er de, åkke som..
Vi fortsetter nedover dalen fra vardene , og skal opp gjennom en smal dal opp mot Grimingsvatnet .
Vi må gjennom ei steinur langs elva. Her er det noen løse steiner imellom, så pass på hvor du setter beina.
Det er flott ved Grimingsvatnet, og innbyr til å sette seg ned både her og der.
Vi følger et tråkk langs vannkanten.
Til vi er kommet til foten av Eldsknuten. Her møtte vi den rødmerkede stien som kommer langs Fiskelausvatnet som er like til høyre for oss her.
Vi klyver oppover fjellsiden. Her må vi ha tunga beint i munnen, for det er bratt oppover.
Vi tar et tilbakeblikk nedover der vi kom fra.
Vi er kommet opp til den første varden, og på ny møtt på enkelte røde merkinger.
Stusselig markering av fjellets høyeste topp, som er 492 moh.
Men lenger nede fra toppen, omtrent 480 moh finner vi denne imponerende varden.
Like bortenfor varden finner vi en slags naturlig sofa i fjellveggen.
Etter å ha hatt en god pause følger vi fjellveggen til vi finner de røde merkene fra Opplev Dalane igjen, og følger disse nedover mot dalen på andre siden av fjellet.
Det går fint å finne veien nedover igjen.
Vi er kommet ned av fjellet, og ved enden av disse tjernene kommer vi dit vi gikk ut av stien på vei opp.
Løypa vi gikk: Punkt 1: Kviknuten, Punkt 2: Asgautsvardane (4 på rekke), Punkt 3: Asgautsvardane (5 på rekke), Punkt 4: Eldsknuten.
Utsnitt av turområdet.
Hvordan komme hit:
Fra Stavanger: Følg E39 mot Helleland og videre forbi Ualand og Heskestad. Etter tunnellen ved Heskestad, ta av ved Eidsvatnet mot Sokndal til høyre. Følg veien et stykke, og sving av til høyre mot Dybing og Røysland. etter å ha fulgt denne veien et stykke innover, ta av til venstre fra Dybingveien og fortsett inn på Røyslandsveien (skiltet). Følg bilveien videre ned mot Dybingsvatnet og Grøssareid. Et lite stykke etter å ha passert Grøssareid er det skilting og parkeringsmuligheter for toppturen til Gullbergtuva, her kan det være nødvendig å starte fra om det er fullt ved Røysland. Følg veien videre oppover fjellsiden og over til gården på Røyseland. Hold mot venstre nedenfor huset og parker ved kvernhuset noen meter lenger ned.
