Lengde: 9,9 km t/r
Vanskelighetsgrad: Krevende
Merking: Røde T-er opp til DNT-hytta, deretter nødlinger
Laveste/høyeste punkt: 234/660 moh
Kommune: Etne, Vestland (Hordaland)
Vi har vært i Etne og gått en tur der både målet og veien dit er skikkelig spektakulære! Hårlandsnepane (lokalt navn) er en samling av tunger/nibber som stikker ut over Litledalen og kraftverket som ligger like under fjellet. Det er ca 450 meters høydeforskjell, så suget i magen får man nok kjent på om man går ut på disse tungene! Stien opp dit svinger seg bratt oppover fjellsiden, og enkelte steder er det så bratt at de har boltet fast kjetting og stiger i fjellet, ellers ville det vært nærmest umulig å komme seg opp. Det er også satt opp stålvaier langs stien når man kommer litt oppover, men den er ramlet ned flere steder. Der det er mest behov for noe å holde seg i er den fremdeles på plass. Men den burde nok vært strammet opp litt her og der.
Vi starter turen oppover Litledalen, på Hårland, fra kraftverket på Hardeland. Kraftutbyggingen i Litledalen startet i 1916. Anlegget ble fullført i 1920, og kraftstasjonen på Hardeland ble bygget i 1950. Vi lurer på om stien opp er bygget i sammenheng med dette. Når man kommer til kraftverket, ser det ikke ut som veien går langer, men det går faktisk vei helt inntil veggen på forsiden av bygget, og videre innover. Så turen starter med ca 1 km på vei. (Da vi gikk her var parkeringen i enden av veien, men det er ikke lenger lov å kjøre helt inn)
Dette er en av de flottest tilrettelagte stiene vi har gått, med tanke på det ugjestmilde terrenget. Her er det stablet steiner og laget stier sånn at man nesten skulle tro de har hatt sherpaer på besøk, for 100 år siden! Det er flotte steintrapper oppover, og en fryd å gå!
Vi starter med noen hundre meter på grusvei oppover, før vi kommer til en port og et skilt som tar oss til høyre, ut i terrenget. De første hundremetrene går ganske flatt bortover, og vi har gått rundt en km totalt før de skikkelige stigningene starter. Og da blir det bratt. Her spiser man høydemeter som bare det, og i løpet av den neste drøye km skal vi opp bortimot 400 meter. Men ikke fortvil. Det kommer noen gode hvileskjær underveis, hvor stien går bortover et stykke. Et par plasser er det også fint å sette seg ned for en pust i bakken om man ønsker det. På vei opp må vi forsere 5 stiger, det sier kanskje litt om hvor bratt det er her. Likevel føles det ikke utrygt å gå her. Selvfølgelig skal man være forsiktig og passe på hvor man går, men det gikk mye lettere opp enn vi hadde forventet, og det ser mye verre ut enn det er å gå her. Et par plasser kan det oppleves litt luftig på vei opp. Denne turen er nok ikke den beste å ha med seg barn på. Men det finnes en annen vei opp til hytta fra Skarstøl som er lettere å gå, og langt fra så bratt. Se film nederst i innlegget for et bedre inntrykk av hvordan det er å gå der
Vel oppe fra de bratte stigningene kommer vi opp til DNT-hytta Løkjelsvatnhytta. Her var det godt å sette seg ned å spise nista. Den ligger flott til ovenfor Løkjelsvatnet. Det er en selvbetjent hytte, hvor det er mulig å overnatte om man ønsker det.
Etter å ha spist litt fortsetter vi forbi hytta mot en demning like bortenfor. Den skal vi ikke over, men svinger av til høyre rett foran. Derfra følger vi nødlinger og stier utover mot kanten av fjellet, hvor disse tungene/nibbene er. Når vi nærmer oss tungene ser vi dem ganske godt fra baksiden. Et lite stykke før vi er fremme, må vi ned en veldig bratt bakke, der stien føles litt luftig. Men tar man det med ro er ikke det noe problem. Vi valgte å holde oss til de høyre nibbene. Helt til høyre ser man en liten varde oppe på den første. Der er det fint å sette seg og beundre utsikten, og fra denne kan man også se rekken av nibber bortover. De som er litt tøffere enn oss klatrer nok sikkert opp på de andre tungene. Men det skal sies at det nok ikke er så lett. Og det er VELDIG langt og bratt ned om man faller her! Så det er ikke noe vi anbefaler.
På vei ned gikk vi ikke innom hytta, vi fulgte en kløft langs svabergene ned mot vannet nedenfor hytta, og gikk langs vannet bort til vi traff stien ned igjen. Ved utløpet av vannet fikk vi også fyllt vann på flaskene våre. Det gjorde godt, for det gikk mye vann på denne turen. Det var rundt 25 grader og nærmest vindstille, så det var kanskje ikke så rart.
Denne turen gikk vi 16 juli 2018.
Parkeringsplass ved kraftverket.
Det er skilt og kart ved parkeringen ved kraftverket
Ved enden a veien får vi øye på de spektakulære nibbene.
Like før vi kommer opp til den øverste gården kommer vi til en liten port, og et skilt litt ut til høyre, som viser oss vei ut i terrenget.
Det er lett å finne frem her. Og godt tilrettelagt med bru over bekkene.
Det er laget trapper mange steder. Trappene er gamle, men flott laget.
Stien opp er bratt, og klamrer seg i fjellsiden oppover.
Flere plasser er det boltet fast stiger i fjellet for å komme seg videre.
Vi har ikke gått lenge før utsikten gjør seg gjeldende. Her har vi igjen målet i sikte.
Flere stiger. Det er i alt 5 stiger som skal forseres på vei opp.
Vi følger stien bratt oppover.
Det er et imponerende stykke arbeid som er lagt inn på denne stien.
Lenger oppe er det festet stålvaiere langs stien. Det kan være godt å ha noe å holde i.
Vi nærmer oss toppen. Vi skal opp i de bratte hengene der fremme, så her er det godt å ta seg en lite pause før vi fortsetter..
Her skal vi over myra, og opp rundt den store steinformasjonen der fremme. Her er det bratt opp, og det er 3 stiger og kjettinger herfra og opp.
På vei opp fra myra.
Første stigen i siste partiet.
Her er det både kjettinger og stiger.
Mer klatring.
Etter å ha kommet opp de siste stigene blir det lettere å gå.
Vi kommer opp til et lite vann. Når vi skal tilbake kommer vi ned i den gresskledde kløfta midt i bildet bak vannet her. Da går vi ikke innom hytta.
Ljøkelsvatnhytta.
Fint å spise nista ved hytta her.
Vi fortsetter bort til demningen, men går ikke over den.
Det er greit å gå videre utover mot nibbene.
Vi følger nødlingene.
Her ser vi nibbene fra baksiden.
Denne stien ned siste bakkene er veldig bratt, særlig lenger oppe. Men gå forsiktig så går det helt fint.
Vi følger stien ut mot høyre. Du kan skimte en liten varde på den helt høyre nibba. Den er ikke så skummel som de andre…
…og man får god oversikt utover de andre nibbene herfra!
Det er langt ned her også da, men det føles ikke ekkelt å gå ut på denne.
Neste nibbe går også greit, men der sier vi stopp. De som er lenger borte krever litt klyving og klatring.
God utsikt over veien opp til Skarstøl, hvor den litt lettere løypa opp til Ljøkelsvatnhytta går. Her sparer man endel høydemeter ved å kjøre opp til parkeringen i enden der.
På vei ned igjen følger vi en gresskledd kløft og kommer ned ved vannet nedenfor hytta.
Her er vi ved utløpet til vannet.
Her var det fint å fylle flaska. Det var lite vann her akkurat nå, men det er nok vanligvis litt mer enn det var i dag.
Film fra turen
Løypa vi gikk. 1. Løkjelsvatnhytta. 2: Hårlandsnepane. 3: Her fant vi en fin plass å fylle flaska. Den grå streken viser hvor vi gikk ned fra nibbene. Grønn strek er grusvei
Utsnitt av turområdet.
Hvordan komme hit:
Fra Stavanger: Ferge fra Mortavika til Arsvågen. Følg E-39 til Aksdal, og videre til høyre til Våg. Herfra følges E-134 til Etne. Når du er kommet gjennom etne sentrum kan du måle ca 1,8 km fra Etne Senter (kjøpesenter). Da kommer du til et skilt mot Litledalen til høyre. Her svinger du av og følger veien ca 7 km. Følg Hårlandsvatnet i enden av veien til du kommer til kraftstasjonen i enden av vannet. Her parkerer du.
