Lengde: 26 km rundtur
Vanskelighetsgrad: Krevende
Merking: Røde T-merker og skilting hele rundturen. Napen: Ingen merking, tydelig sti.
Laveste/høyeste punkt: 625/1350 moh (totalt 1620 m stigning på hele turen)
Kommune: Suldal, Rogaland
Vi har tatt turen til Suldal og valgt oss Stranddalen turisthytte som midtpunkt på turen. Vi valgte en av de lengste rutene, dvs to av de lengste, og slo dem sammen til en rundtur. Her har vi både mange kilometer, og veldig mange høydemeter. Vi gikk godt over 1600 høydemeter på denne turen, og det var bare oppover. Så kommer omtrent like mange høydemeter nedover også. Så dette er en krevende tur. Selv med overnatting. Men for en tur!
Dag 1: Vi startet ved parkeringen på Osane. Derfra fulgte vi skiltingen fra brua som viste vei til venstre og opp langs tunnellen. Etter et lite stykke bratt sti kommer vi opp på fine svaberg, og videre til sti som tar oss oppover en elvedal mot Steinstølen lengst oppe i dalen. Vel oppe av dalen åpner det seg opp og vi kommer opp til stølen på en stor slette som ligger mellom Grunnavatnet og et par små vatn til. Veldig idyllisk og flott her! Og her er det fint å gå!
Vi følger skiltingen vi finner forbi stølen, mot Stranddalen. Vel over sletta endrer terrenget seg, og vi kommer over i et mer kupert terreng. Dette skal vare en stund, for vi skal gå langs hele det store Svinstølvatnet og rundt på andre siden av det. Men det er veldig flott her, og det er mange fine steder man kan ta seg en liten rast om det blir tungt å gå.
Når vi når andre enden av vatnet, finner vi et par fine steinstrender, her er det nok veldig fint å bade, for de som er glad i å ta seg en dukkert i fjellet. Vi tar oss en matpause på den ene stranda. Etter å ha passert den andre stranda kommer vi til Svinstølen. Det er skiltet opp dit, men vi begynner å få det litt travelt siden vi har bestillt middag på Stranddalshytta, så vi tar oss ikke tid til å gå innom den. Det er bare noen hundre meter opp dit da, men vi kjenner oss selv og vet at vi trenger den tiden vi har igjen for å rekke middagen. Så vi fortsetter.
Nedenfor Svinstølen passerer vi Litletjørn før vi igjen går langs Svinstølvatn. Vi får øye på enda en støl inne i enden av vatnet, det er visst Månastølen, men dit skal ikke vi. Vi skal opp i terrenget, og passerer flere små vatn og tjern, før vi kommer til nok en støl, Fagerstølen denne gangen. Her er det utrolig idyllisk, og vi setter oss ned litt før vi fortsetter. Man må jo ta seg tid til å nyte inntrykkene når man er på tur!
Vi fortsetter oppover, og når vi kommer opp til Øykjaheia kommer vi inn på stien fra Kjetilstad og Saurdal, som vi følger videre. Herfra er terrenget noe flatere og lettere å gå. Et stykke oppover i dalen, får vi endelig øye på Stranddalshytta, og det er et kjærkomment syn akkurat nå, for magen rumler, og beina begynner å bli slitne, så nå skal det bli godt å få slappe av og få seg en god middag!
Vi kom frem 20 minutter etter at middagen var startet, men vi fikk sjekket inn, og etter å ha kommet oss til rette på rommet, smakte det deilig med komlemiddag i spisestuen på hovedhytta! Fikk tilogmed tatt en dusj! Kvelden brukte vi til å slappe av, og til å ta oss en liten ekstra «topptur» like ved hytta. Vi gikk til brua og tok til venstre rett før den. Der fulgte vi tydelig sti langs dalen og fikk nydelig utsikt oppe på toppen. Det er enda en litt høyere topp mer mot høyre som sikkert gir enda mer utsikt, men etter en lang tur holdt det for oss med den lavere toppen.
Dag 2: Dalen og fjellene lå innhyllet i tåke da vi sto opp. Forhåpentligvis ville tåka lette litt utover formiddagen. Vi gikk bort til hovedhytta og fikk spist frokost, og smurt oss nistepakke for turen tilbake. Da vi sto pakket og klare til å gå, var det enda ikke noen tegn til at tåka skulle lette. Men vi måtte jo komme oss ned igjen, og vi skulle gå andre veien, om Napen, etter planen. Vi gikk på med friskt mot, og merket fort at denne ruta er mye mer kupert og bratt enn den veien vi gikk i går. Det går opp og ned hele tiden. Etter å ha kommet et stykke, får vi øye på Napen, som enda ligger oppe i tåkeheimen. Det vil være litt kjipt om tåka skal stoppe oss fra å gå opp der nå som vi først er her. Men jo nærmere vi kommer, dess mer ser vi av toppen, og vi kan ta oss en rast ved foten av Napen med god samvittighet. Sola her gjort jobben og jaget tåka vekk!
Det bærer oppover i den bratte skråningen. Her oppover kan nok enkelte oppleve at det er ganske luftig og eksponert enkelte steder mot toppen. (Det skal visstnok finnes en sti der oppe som ikke er like eksponert, men den så ikke vi noe til) Etter en stund er vi oppe, og FOR en utsikt! 360 grader, og her ser vi halve Norge, minst! Sånn føles det hvertfall. Vi blir en stund her oppe og nyter utsikten og noe snacks i den medbragte baren, før vi går ned igjen. Deretter fortsetter vi videre, og ganske snart kommer vi over på et mye flatere og ganske lettgått terreng. Det går over gress/lyngsletter og svaberg på Nibbesteinheia rundt Midtnutevatnet. Her er det flott terreng å gå i!
Etter å ha kommet over enden på denne heia, bærer det bratt nedover fjellsiden og bort til en flott støl, med masse fine og godt vedlikeholdte små hus/hytter. Lånene heter det her. Vi skal litt forbi denne, før stien svinger nedover og tilbake igjen mot Grunnavatnet som vi passerte på vei opp til Stranddalen. Merkingen av stien går helt rundt vatnet, og det er det nok en grunn til. Vi valgte nemlig å følge en sti avmerket på kartet som tok snarveien over elva. Men det spørs om det ikke er like fort å gå rundt vatnet heller. Det var ikke spesielt lett å gå der vi gikk, og stien var ikke å se noen steder, så vi anbefaler å følge merkingen i stedet.
Etter å ha kommet inn på stien på andre siden av elva fulgte vi samme vei tilbake til bilen. Fantastisk flott, om enn litt tung tur.
PS: DET ER NÅ BOM VED GULLINGEN TURISTSTASJON. Se informasjon nederst i innlegget.
Denne turen gikk vi 19-20 juli 2018.
God plass å parkere på Osane, Her er det plass til bortimot 20 biler. Turen starter rett frem fra parkeringen, forbi stengselet i enden.
Vi skal rett over denne brua, så rett oppover langs tunnellen på venstre side.
Det står tydelige skilter her, men det er ikke så tydelig hvilken retning stien går akkurat i starten. Den går altså langs kanten opp mot tunnellen og den masta i bakgrunnen av bildet.
På andre siden av brua er det en flott elv. Den er sikkert enda flottere når det er mer vann i den.
Etter å ha gått opp noen litt bratte høydemeter kommer vi til litt flatere terreng.
Ganske idyllisk her ved Botnavatnet. Vi skal bortover langs vatnet og opp den steinete dalen i enden der fremme.
Vi følger stien og merkene og kommer etterhvert oppover i denne dalen. Stien følger dalen et stykke ovenfor elva, helt til vi kommer opp til Steinstølen.
Når vi kommer opp av dalen møter vi dette skiltet som viser vei mot Sandsa. Vi følger dette til vi er forbi stølen.
Steinstølen er en flott støl!
Etter stølen kommer vi til disse skiltene. Vi holder til høyre mot Stranddalen.
Her er det flott sti, og man kjenner fjellfølelsen.
I enden av sletta treffer vi nye skilter. Her kan vi velge å gå via Napen mot høyre, og via Svinstøl en mot venstre. vi velger Svinstølen, siden den ser ut på kartet som den er mindre bratt opp mot Stranddalen.
Det er nok flatere denne veien, men det er ganske kupert likevel. Det går opp og ned langs hele Svinstølvatnet.
God utsikt utover hele vatnet.
Halvveis langs vatnet krysser vi en bekk, hvor vi får påfyll i flaskene.
Her har bregnene tatt over stien, men den er såvidt synlig enda. Men det er jammen ikke lett å se hvor man setter beina i sånnet kratt.
Vi nærmer oss enden av vatnet og tar oss en rast på denne flotte stranda. Den er full av flate steiner som er perfekte til å skeine sprettstein på vannet med!
Et stykke forbi den første stranda kommer vi til nok en steinstrand. Herfra går stien litt opp mot venstre mot Svinstølen.
Vi kommer til Litlatjørn, hvor stien deler seg. Vi holder til høyre mot Stranddalen, og får se dette flotte skuet.
Stien mot venstre går opp til Svinstølen, som ligger litt lenger oppe i lia.
Vi passerer Litlatjørnet, og følger Svinstølsvatnet videre og oppover i høyden mot venstre.
Et stykke lenger oppe kommer vi til nok et vatn som vi ikke finner navn på. Men det ligger like mellom Skaulen og Storrheia.
Det er lov å leke seg litt når man er på tur. Her fant vi en «sparkesykkel» som bare måtte prøves!
Videre passerer vi flere små fine tjern og vatn.
Og vi finner flere fine plasser å fylle vannflaskene. Selv om det er veldig tørt i naturen for tiden, er det ikke alle vannhull som har tørket helt ut.
Vi ankommer Fagerstøl, nok en perle langs vår vei mot Stranddalen. Etterpå skal vi videre rett opp i skråningen bak stølen.
Det er ganske mange sånne stigninger som dette underveis, men det er heldigvis mange gode hvileskjær med flatere partier også. Her er siste stigningen før vi kommer opp til Øykjaheia, der vi møter stien fra Kjetilstad/Saurdal.
Oppe på Øykjaheia.
Herfra følger stien stort sett fjellsiden hele veien videre til målet for dagen. Vinteren har ikke helt sluppet taket overalt.
Der borte i enden av dalen er det vi skal. Ikke langt igjen nå!
Og så er vi der. Nå skal det smake med middag! Stranddalen turisthytte er en betjent DNT hytte, hvor man kan få seg både en seng og god mat. Her kan man også få seg en dusj, leie båt, fiske, eller bare sløve om man ønsker det. Det er en virkelig flott plass midt oppe i de Suldalske «alpene».
Flott kveldsstemning.
Etter frokost startet vi turen tilbake. Vi valgte å gå om Napen, selv om tåka hang tungt over dalen da vi startet. Håpet var jo at den ville lette. Værmeldingen sa hvertfall så.
Vi har ikke gått langt før vi kommer til stiskille hvor vi kan velge å gå mot Napen og Sandsa, eller mot Øvre Moen. Vi går mot Napen.
Det er ganske kupert, men fin sti.
Vel oppe av første stigning må vi prøve å få med oss litt utsikt. Vi skal ned i dalen nedenfor her.
Noe bratt og steinete sti nedover. Ganske vill natur her.
Vi ser oss tilbake der vi kom ned. Den steinen som stikker ut var utkikkspunktet et par bilder lenger opp her. Ganske bratt ned!
Når vi ser fremover der vi skal, ser det minst like bratt og ufremkommelig ut å gå den veien. Vi skal opp i den steinura nesten helt til høyre i bildet.
Altså her. Det er bare å gå på. Opp må vi jo uansett.
Oppe av ura kommer vi til dette vatnet. Her var det litt deilig å ta seg 5 minutter.
Vi fortsetter på fin sti. Her kan man virkelig snakke om at stien slynger seg nedover.
Vi ser at Napen enda ligger i tåka, men nå har den lettet ganske mye, så vi har et håp om at den er borte til vi kommer dit.
Vi må først opp til skaret der fremme og oppover ryggen til venstre for skaret.
Det er ganske steinete et stykke oppover.
Men så kommer vi til et mye bedre terreng å gå i. Og til foten av Napen. Her setter vi oss ned og får litt påfyll av energi før vi vender nesa mot toppen som vi ser stikker frem der bak. Og tåka er nå borte!
Vi tar fatt på bakkene. Og her oppover er det ganske bratt og kan nok oppleves både luftig og eksponert, bare så det er sagt. Her skal vi godt over 200 høydemeter opp på en ganske kort strekning.
Stien går oppover langs fjellsiden i bratt terreng.
Stedvis må vi klyve for å komme oss opp.
Men noen steder får man hvilt beina på litt flatere sti også.
Oppe på toppen får vi varden i syne.
Og utsikten her oppe er intet annet enn fenomenal. Vi ser langt og lenger enn langt.
En liten pause her også, for å nyte den fenomenale utsikten.
Vel nede fortsetter vi turen. Napen i bakgrunnen der.
Vi skal følge stien bort til Nibbesteinheia der fremme og følge den langs Midnutevatnet.
Så går det nedover mot Grunnavatnet, (Det er Svinstølvatnet vi ser på bildet, Grunnavatnet er gjemt nedenfor kanten foran oss) men først….
…skal vi innom her.
Lånene, en virkelig idyllisk plass oppe i fjellheimen.
Etter å ha passert Lånene, svinger stien nedover og tilbake mot Grunnavatnet. Vi valgte en «snarvei» over elven, som ble mer trøblete å gå enn vi trodde, lenger der nede. Vil nok heller anbefale å følge merkingen rundt vatnet. Det er nok en grunn til at de har merket den veien.
Etter å ha fulgt stien nedover dalen igjen får vi endelig øye på parkeringen. Etter å ha trasket såpass langt og bratt, var det deilig å komme frem å sette seg i bilen. Men turen har vært virkelig flott og uforglemmelig!
Film dag 1:
Film dag 2:
Ruta vi gikk: 1: Steinstølen. 2: Svinstølen. 3: Fagerstølen. 4: Napen 1350 moh. 5: Lånene
Grå løype: Der vi valgte å gå fra Lånene. Den merkede løypa er den biten som går rundt Grunnavatnet mellom punkt 5 og 1.
Utsnitt av turområdet.
Hvordan komme hit:
Fra Stavanger: Ryfast til Solbakk, og videre til Tau, følg RV 13 til Hjelmeland, og ta ferga over til Nesvik. Fortsett på RV 13 til du kommer til Eidavika, her svinger du av mot Jøsenfjord og Gullingen på vei 632. Denne følger du et godt stykke, til du kommer til Gullingen. Her følger du skilting til høyre mot Stranddalen og Sandsa (se bilde under. Det ser ut som skiltet viser mot venstre, men det er fordi bildet er tatt etter at vi svingte av, altså fra baksiden) Denne veien følger du ca 11 km til du ser er lite treskilt til venstre mot Sandsa. Sving ned her og følg veien til endes til du kommer til en stor parkeringsplass. Vær obs på at veien ned mot parkeringen bør kjøres forsiktig. Her er det lagt pukk i veien, og den kan være litt ekkel å kjøre nedover pga dette.
