Lengde: 12,8 km (+ 2,5 km hvis du velger den grå løypa)
Vanskelighetsgrad: Krevende
Merking: Ingen, men nødlet siste stigning mot toppen. Tydelig sti
Laveste/høyeste punkt: 30/815 moh
Kommune: Gjesdal, Rogaland
Denne siste dagen av sommerferien vår tok vi en tur som har vært en smule skummel å tenke på. Vi har fått høre at dette er en fryktelig lang og bratt og høy tur, og har derfor vært litt avventende med å ta denne turen. Jada, turen er litt lang, den er ganske bratt, til tider veldig bratt, og ganske høyt når man står på toppen. Men vi fant også ut at om man tar den tiden man trenger, så er den absolutt ikke uoverkommelig.
Vi valgte å gå fra Molaug, den såkalte Kjærlighetsstien. Parkerte ved bygdahuset på Molaug og gikk ca 100 meter videre oppover veien til vi kom til buss-skuret. Her er det ei bru over elva som vi gikk over, og fulgte veien omtrent til endes, til vi kom til en grind på venstre side i en sving. Her er den gamle parkeringsplassen for denne turen, men det er nå parkering forbudt der.
Etter å ha gått gjennom grinda følger vi traktorvei til vi kommer til en grind til. Og her begynner den såkalte “Kjærlighetsstien”, som går mellom gårdene i Frafjord og Øvre Espedalen. I årenes løp er det nok ikke få karer som har gått over fjellet for å treffe kjæresten.
Stien oppover Norddalen er vel mer en slags driftevei, ganske langt oppover, før den går over til å bli en sti omtrent halvveis opp mot Stølsvatnet, hvor det flater ut og blir lettere å gå. Turen oppover Norddalen er lang og bratt. Det er 500 høydemeter som skal forseres på vei opp dit, og tidvis er det veldig bratt, da særlig etter at drifteveien går over i mer smal og ulendt sti. Men ta tiden til hjelp, stopp litt imellom, så går det greit å komme seg opp.
Vel oppe av denne stien møter vi elva som vi har hørt ganske lenge. Denne skal vi krysse på ei solid metallbru øverst i elva. Her er det fint å sette seg og ta en velfortjent pause! Videre herfra kan man velge to stier. Vi kan følge stien som går rett frem langs Stølsvatnet, eller opp mot venstre og gå mer i høyden over Heiabrotet. Den i høyden er nok å foretrekke, så vi viser frem denne på bildene. (vi gikk langs vatnet på vei opp, og der er det mye tung og sugende myr å gå i)
Etter å ha kommet over haugen og ned mot Murtedalstjørna kommer vi til ei bru som er litt spesiell. Den ser ut som en stige som ligger over bekken. Laget av rundtømmer med tverrliggere over. Den er nok ganske gammel, men virker solid og god for det. Stien går opp til hytta som ligger på andre siden av myra, og videre oppover Murtedalen, skaret bak hytta. (Blå sti på kartet)
Men det er også mulig å holde den venstre stien og gå opp Norda Skaret, og over et par fjelltopper, gjennom Fylgjeskaret (hvor vi fant masse deilige molter) og over Litle Hatten. Da får du ca 2,5 km ekstra på vei opp (Merket med grått på kartet). Vi fulgte denne, simpelthen fordi vi ikke visste hvilken vei vi skulle gå, og synes den stien så mest gått ut. Den som går rett opp bak hytta er nok mye enklere, og definitivt mye kortere å gå. Den veien tok vi ned igjen.
Øverst i skaret bak hytta, mellom Litle Hatten og Frafjordhatten, starter en nødlet sti oppover mot høyre. Nødlingene og stien er tydelige og lette å følge til topps. Det er tidvis bratt oppover her også, men ikke slik at man må klatre. Vel oppe er det bare å nyte utsikten, for det er det mye av her! Men vær forsiktig, Langs Valevatnet går det stupbratt 300 meter rett ned!
Denne turen gikk vi 29. juli 2018
God plass å parkere på Molaug.
Ca 100 meter lenger oppe i veien kommer man til dette busstoppet. Her skal vi over brua i bakgrunnen og et stykke innover veien.
Dette skaret skal vi opp gjennom. Det ser ikke så tungt, bratt eller langt ut herfra, men vi lærte oss at man skal ikke skue hunden på hårene!
Ved denne grinda skal vi ta av fra veien.
Vi følger traktorveien til endes…
…og gjennom denne grinda. Her begynner «Kjærlighetsstien».
Vi ser over til fjellene på andre siden av Frafjorddalen. De er ganske bratte!
Stien veksler på å være gresslagt, og steinete oppover. Her er det ganske lett å gå, selv om det er bratt.
Vi skal gjennom enda ei grind.
Drifteveien oppover fortsetter et lite stykke til…
…Men så går den over til mye smalere og brattere sti oppover. Noen meter etter at veien går over i sti kommer vi til ei flott gammel høyløe, som tydeligvis er restaurert nylig.
Vi fortsetter oppover.
Stien er smal, og går i ganske bratt terreng.
På toppen av Norddalen kommer vi til nok en høyløe. Disse er nok gått over til å bli ly for sauene. Herfra er det mye lettere å gå. Nå er den verste stigningen overstått.
Etter å ha krysset brua over elva på toppen av bakkene, tar vi oss en velfortjent pause!
Deretter går turen videre mot målet. Vi vil vise den stien vi gikk på vei ned, da den er betydelig lettere å gå enn stien langs Stølsvatnet. Når man kommer over broa, skal man til høyre, og så nesten umiddelbart til venstre, rett opp mot fjellet, og over denne myra. Stien er litt utydelig, men den kan sees, og på andre siden av myra blir den igjen veldig tydelig.
Det er litt opp og ned i starten.
Men herfra går det stort sett bare bortover til vi kan se ned på Murtedalstjørna. Vatnet vi ser der nede er Stølstjørna, og det går sti langs kanten av vatnet helt bort til myrene der fremme, og så må myrene krysses og man må finne frem til stien vi nå er på.
Vi holder oss i høyden og her er det ganske lettgått.
Her ser vi Murtedalstjørna, med hytta i bakgrunnen. Den letteste veien opp til Frafjordhatten er i skaret rett opp fra hytta. Vi gikk til venstre, rundt og over de to fjelltoppene til venstre for hytta. Det kostet oss 2,5 km og en god del tid ekstra. Men så fikk vi til gjengjeld fråtse i multer oppe mellom fjellene der!
Vi måtte krysse denne merkelige brua. Den så ganske morken og gammel ut, men virket mye mer solid enn den så ut!
Stien går tett innpå hytta.
Et lite stykke bak hytta er det stiskille, ved dette treet. Der skal man holde til høyre for korteste og letteste vei opp.
Midt i stiskillet er det noen som har hatt bål.
Stien oppover går gjennom noe kratt i starten.
Men så åpner det seg opp. Vi ser ned til Murtedalstjørna.
Øverst i dalen starter stien opp mot toppen. Herfra er det nødlinger og tydelig sti hele veien opp.
Det er stedvis ganske bratt, men det går fint å gå her for det.
Vi følger stien som slynger seg opp mellom steinene.
Så ser vi varden og toppen nærmer seg med stormfart!
Det er en flott varde! Og her er det selvsagt besøksbok i postkassen.
Vi fant oss en fin plass å sitte i ly for vinden, med masse flott utsikt. Her ser vi over Lauvvatnet bort til Hagknuten, den spisse toppen midt i bildet. Perastølsvatnet (Brekkevatnet) til venstre for Hagknuten.
Flott utsikt, og bratt ned til Valevatnet.
Det står en diger steinsøyle rett nedenfor der vi satt. Her stuper det 300 meter rett ned i Valevatnet.
Film fra turen:
Løypa vi gikk. Den grønne delen går på asfalt, og den grå løypa er den ruta vi gikk på vei opp. Vi gikk den blå ned igjen fra toppen.
Utsnitt av turområdet.
Hvordan komme hit:
Fra Stavanger: Følg E39 forbi Ålgård sentrum, og følg skilting mot Sirdal. Etter å ha kommet til Dirdal, følger du veien videre til Gilja, hvor du tar av til venstre mot skilting Frafjord og Månafossen. Kjør gjennom tunnellen, og følg veien videre ca 5 km til du får et lite hvitt grendahus på høyre side. Kommer du til buss-skur med Molaug på venstre side har du akkurat passert det. Det er stor og god parkering ved grendahuset.
