Rundtur via Gullbergknuten, Hattesteinane, Jegningsknuten og Gursli gruver.


Lengde: 11 km
Vanskelighetsgrad: Krevende (uten avstikkere kun middels)
Merking: Skiltet og rødmerket hele turen
Laveste/høyeste punkt: 168/553 moh
Kommune: Lund, Rogaland


Vi har tidligere vært i dette området, og gått turen til Gursli Gruver. Det er en tur som går på fin driftevei helt frem, så nå tenkte vi å gå med oss litt av terrenget rundt.

Som sagt, så gjort. Vi starter med å gå opp de samme bakkene i starten. Dette er ganske bratte bakker, så her får man bare ta tiden til hjelp. I øverste hårnålssving kommer vi til skilting som tar oss ut til høyre og over på fin sti. Vi befinner oss nå rett nedenfor Gullbergknuden (485 moh), som ser nesten uoverkommelig ut fra denne siden.

Stien tar oss oppover langs den steile fjellveggen, til vi er oppe i skaret på toppen av stien. Her er det ny skilting, og vår første avstikker på rundturen starter her. Vi går til høyre og følger stien bratt oppover fjellsiden. Lenger oppe flater det litt ut, men så kommer vi til oppstigningen mot toppen. Og herfra er det 3 virkelig bratte partier, hvor det er festet vaier oppover til å trekke seg opp og holde seg i.

De to første går ganske greit å forsere. Men etter flaten når vi er nesten oppe,  ser det umulig å komme seg videre opp til toppen. Her møter vi en steil fjellvegg som er flere meter høy.  Etter å ha sett oss om etter en plass å klyve opp ser vi at det henger nok en vaier, med knuter på, og enda mer vaier boltet fast videre opp.

Vi setter igjen sekken her nede, og begynner å dra oss opp. Det er ikke mye fotfeste i starten, men vi kommer oss opp begge to. Så er vi på toppen! Her er det en utrolig flott utsikt! Men det blåser stikker og strå, så vi går fort ned igjen. Og det var enda eklere å klatre ned enn opp. Så om du har høydeskrekk, er det en ekstra postkasse litt bortenfor vaieren, nede på flaten, om du vil skrive deg inn i boka. Det er en postkasse på toppen også.

Vi fant oss en plass i ly for vinden og spiste litt før vi gikk ned til stien igjen.

Vel nede fra første avstikker følger vi stien videre. Vi skal nå ned i en dal og opp igjen på andre siden. Det går ikke bratt nedover, men på andre siden er det noe brattere oppover. Etter å ha kommet over toppen og litt nedover igjen kommer vi til ny skilting, denne gang mot Hattesteinane.

Det blir vår andre avstikker. Vi følger stien oppover og rundt ei myr, for å klyve bratt opp en skråning bak myra. Herfra var det litt vanskelig å få øye på merkingen, men om man bare går rett frem etter denne bratte skråningen, kommer man rett på målet.

Måtte selvfølgelig opp på steinene for å ta bilder, men det var ikke så lett. Med mindre man er veldig spretten, er det greit å være to når man skal opp her! Det er høyt opp, store steiner!

Vi fulgte samme vei tilbake til stien og fortsatte mot Gjegningsheia. Lenger oppe fant vi ut at det også her går sti til Hattesteinane. Den har vi tegnet inn med grått på kartet nederst i innlegget. Sparer sikkert noen hundre meter på å gå der etter å ha besøkt steinene.

Nå ser vi Jegningsknuten foran oss, og neste skilting vil ta oss til venstre mot Myssa. Vi velger å ta nok en avstikker herfra, og går ned og rundt tjerna til høyre lenger nede, og opp på Jegningsknuten. Det er litt bratt opp mot toppen her også,  men likevel lettgått. Dette er turens høyeste punkt, 553 moh. Og her ser vi «hele verden»! Fantastisk utsikt og vel verd et besøk!

Vi spiser litt mer nedenfor toppen i ly for vinden, og så er vi klar for turen ned fra fjellet. Ved skiltet Myssa følger vi stien etter skiltingen, og like etter står de malt «Gruvene» på berget. Herfra er det bare å følge sti og rødmerking nedover.

Det går på skrått nedover, så det er ikke bratt. Nede ved Limyra dreier stien nedover mot Gullvatnet. Nesten nede ved vatnet dukker det opp flere ruiner etter husene som arbeiderne bodde i da gruvene var i drift.

Vi fortsetter på smal driftevei/sti bort til gruvene. Vi passerer en stoll, før vi kommer bort til den store gruven med 3 stoller i. Og her føler man litt på historien når man går på stien som faktisk går rett gjennom deler av gruven.

Vi fortsetter på sti til vi er oppe ved steinknuseren og den gamle stallen. Her er det laget til bord og benker man kan benytte. Det står også flere informasjonstavler som gir deg masse historie rundt gruvedriften. Det satt allerede folk da vi kom hit, så vi fortsatte på fin driftevei rundt vatnet, forbi jentehytta og ruinene etter bestyrerboligen, og fant oss en fin plass i andre enden. Det ser ut som om naturen har laget en båtslipp her, og informasjonstavla her kunne fortelle oss at dette var den gamle fergekaien, og at veien opprinnelig stoppet her.

Vi satte oss ned litt her, før vi tok fatt på bakkene oppover. For her er det nye hårnålssvinger oppover, bare ikke fullt så bratt og langt som på andre siden, der vi startet turen. Opp bakkene gikk det overraskende lett, på vel oppe ser vi at vi passerer 1 mil. Nå gjenstår bare bakkene vi gikk opp i starten, så er vi nede ved bilen igjen.

Denne turen gikk vi 5 august 2018.

01
Plass til ca 5-6 biler ved starten for turen.

02
Stien starter rett over veien for parkeringsplassen.

03
Det er først et kort stykke sti…

04
…Så er det over på flott driftevei oppover bakkene. Og det er tung seig bakke oppover, så her får man kjenne litt på kondisen.

05
Nesten helt øverst i bakken, i siste hårnålssving kommer vi til disse skiltene. Her skal vi ut i terrenget.

06
Vi ser Gullbergknuden foran oss, steil og utilgjengelig ser det ut som.

07
Men vi følger stien opp langs fjellsiden…

08
Og kommer til nytt stiskille. Her går vi ut til høyre for å komme opp til toppen, eller man kan velge å fortsette rett frem om man ikke vil opp her.

09
Det er bratt opp til toppen. Flere steder må vi bruke vaiere som er boltet fast i fjellet for å komme oss opp.

10Nesten oppe på toppen, lurer vi litt på hvordan vi skal komme oss opp. Men her er det også hengt opp vaiere til hjelp. Denne kneika er den desidert vanskeligste å forsere.

11
Men det man vil, det klarer man. Her er vaierne til uvurderlig hjelp.

12
Det er bare å kjøre på.

13
Og så er vi oppe!

14
For de som ikke ønsker å utfordre seg på siste kneika, er det postkasse her også.

15
Vel nede av Gullbergknuden fortsetter vi på fin sti.

16
Ned i denne dalen…

17
…og opp igjen til neste topp.

18
Oppe av dalen kommer vi opp på en flate som vi følger et stykke.

19
Der nede på sletta er det nok et stiskille. Her kan man velge å gå til Hattesteinane. (opp i dalen til høyre for sletta. Vil man ikke dit heller, kan man velge å gå rett opp i skaret bak tjernet.

20På vei til Hattesteinane må vi rundt denne idylliske dammen og bratt opp bak de trærne på andre siden. Deretter rett frem til man kommer til steinene.

21
Fantastisk innretning! Herfra skal det gå en sti videre mot Gjegningsheia, men det så ikke vi, så vi gikk samme vei tilbake til stien. (Vi har tegnet inn denne stien med grått på kartet lenger nede)

22Oppe av skaret flater det litt ut igjen.

23Jegningsknuten foran oss. Her vi står kan vi velge å gå til venstre ved skilt MYSSA, eller følge denne stien ned mot tjernet og klyve opp på denne toppen også.

24Vi klyver opp til toppen.

25
Vel oppe kan vi se langt og lenger enn langt. (For en kikk på utsikten, se filmen lenger ned i innlegget.)

26
Vi går tilbake til skiltet, og følger det.

27
På berget er det skrevet tydelig at denne veien fører til gruvene!

28
Vi følger lettgått terreng nedover mot Gullvatnet.

29
Et stykke ned kommer vi inn i bjørkeskog med gress som delvis dekker stien. Men det er godt merket, så ingen problem med å finne frem.

30
Nede ved Gullvatnet ligger tuftene av de gamle arbeiderboligene.

31
Stien går over i driftevei, som er litt steinete de første metrene.

32
Så kommer vi til gruvene, stien går faktisk gjennom deler av dem!

33
Et stykke videre kommer vi til disse byggverkene. Det til høyre er den gamle steinknuseren, og det til venstre er stallen. Lenger til venstre, bak trærne, er det satt opp benker og bord for dem som vil benytte seg av det. Det står også mange informasjonstavler på området som er verd en kikk.

34
Vi fortsetter, og passerer en rekonstruksjon av den gamle Jentehytta.

20180805_173855
Og restene av den gamle bestyrerboligen.

35
I enden av vatnet finner vi oss en fin plass å sitte. Dette er den gamle fergekaien, fra den tiden veien stoppet her. Nå er det fin driftevei helt frem til gruvene.

36
Vi må opp noen høydemeter igjen til vi er oppe i Gullskaret, toppen av den veien vi kom opp i starten. Her er det også hårnålssvinger som gjelder. Men ikke fullt så langt som på andre siden av skaret.

37
Og så er det bare å følge bakkene nedover til parkeringsplassen!

Film fra turen:

kart1
Løypa vi gikk: Grønt er fin driftevei, grått er snarvei fra Hattesteinane til Gjegningsheia.
1: Gullbergknuden, 2: Hattesteinane, 3: Jegningsknuten. Alle avstikkerne er på ca 1 km t/r fra rundturen.

kart2
Utsnitt av turområdet.

Hvordan komme hit: 

Kjør E39 til Moi. Kjør gjennom sentrum, og videre langs Lundevannet. Du følger veien mot Hauge i Dalane. Når veien begynner å stige oppover er du straks ved parkeringsplassen, like forbi gårdene på Gursli, på venstre side rett før en venstresving. Du vil se turskiltene her. Turen starter på andre siden av veien, vis à vis parkeringen.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s