Lengde: 11 km
Vanskelighetsgrad: Krevende
Merking: Skiltet og rødmerket
Laveste/høyeste punkt: 275/609 moh
Kommune: Strand, Rogaland
GPX-fil: Nei
Vi har tatt turen til Jørpeland, og videre nesten inn til Furuneset. Ved demningen like før Furuneset parkerer vi, og starter turen derfra. Vi går over elva, og følger skiltingen mot Kjeatofjellet.
Første del av turen går over stokk og stein, for å si det mildt. Her er stien full av røtter og stein, så det er bare å passe på hvor man setter føttene, det er ganske tunggått dette stykket. Men det varer ikke så lenge heldigvis. Vi skal et stykke bortover, og omtrent like langt bratt oppover. Til sammen i overkant av 1 km. Så er det over på mye bedre sti.
Vel oppe av dårlig sti/traktorvei/steinur kommer vi til en bekk vi skal over. Denne bekken kommer fra Tintusvatnet. Her er det et lite platå som innbyr til en liten pause etter bakkene opp hit. Vi setter oss ned litt før vi fortsetter. Vi følger enda samme skilting, mot Kjeatofjellet. Det er godt merket, så det er lett å finne frem. Stien følger Tintusvatnet langs høyre side. Når vi kommer til enden av vatnet der det er skiltet mot Mosli, fortsetter ikke mot Mosli, men ned til venstre mot vannkanten og over ei lita myr, før vi skal klyve opp en skrent på andre siden av myra. Nede på myra står det ei pil som viser vei.
Så fortsetter det litt bortover igjen, til vi kommer til nytt skilt mot Kjeatofjellet, opp mot venstre. Herfra er det utrolig godt rødmerket. Vi følger merkene over en liten ås, før vi kommer til selve oppstigningen til fjellet. Her er det til tider ganske bratt, men ganske fint å klyve opp likevel. Herfra begynner det å bli virkelig kjekt synes vi! Det er skikkelig fint her oppe! Vi går til toppen og tar endel bilder, før vi klyver litt ned igjen og spiser nista i ly for vinden litt lenger nede.
Planen var å følge samme vei tilbake, men så dukket det opp en dame som fortalte at det var en annen vei ned på andre siden av fjellet. Da måtte vi jo prøve å gjøre en rundtur av det!
Vi kløv opp på toppen igjen og startet nedturen på andre siden. Her var det til tider veldig bratt, så vi måtte sette oss ned og ake på rumpa flere plasser. Men for en flott løype for det! Vi storkoste oss på denne delen av turen. Spennende og flott terreng å gå i!
Vi kom ned på helt andre enden av Tintusvatnet, og fulgte stien nesten tilbake til der vi kom opp bakkene på vei opp. Like forbi hytta i andre enden, fulgte vi skiltingen mot Homsknuten, til høyre, og fulgte denne stien opp til Homstjørnene. Her står det nytt skilt mot Homsknuten, hvor vi har vært før. Har du tid anbefaler vi en tur innom her, men vi fortsetter rett frem i stedet, for nå skal vi til Guromyrfjellet. Når vi er kommet over myrsletta og bort til den andre Homstjørna, følger vi stien oppover mot Homskaret, til vi kommer til skilt mot Guromyrfjellet, og følger ny sti oppover fjellet.
Her går det også ganske bratt oppover, men du verden så flott det er når vi kommer opp! Og utsikten er slående! Det er veldig spesielt her oppe, som du får se av bildene. Vi blir litt her oppe før vi fortsetter videre bortover Guromyrfjellet for å gå ned på andre siden. Her oppe er det som å være på høyfjellet. Fint og åpent lyngterreng med tydelig sti som viser vei. Merkingen her er også god. Vi følger sti og merking og kommer til der stien tar oss ned av fjellet. Og her blir det til tider fryktelig bratt nedover. Men heldigvis er det masse små trær å holde seg i, så det går fint. Vi må også her sette oss og ake oss ned et par plasser.
Alt i alt, må vi si at selv om det er en krevende tur, er dette blant de vi har syns var mest overraskende og kjekk å gå etter at vi var kommet oss opp de først bakkene. Ta en kikk på filmen med flotte droneinnslag nederst i innlegget, for et bedre inntrykk av turen.
Denne turen gikk vi 16. april 2019.
God plass å parkere.
Turen starter ned disse bakkene over broa nedenfor demningen.
Ved broa er det godt skiltet. Vårt turmål står nederst.
Det er tidvis fryktelig mye stein og røtter i stien, så første del av turen er noe tunggått.
Det er heldigvis ikke like mye stein overalt.
Vi følger skiltingen mot Kjeatofjellet.
Stien går gjennom skog. Og det er ganske mye røtter som ligger over stien.
Ei lita elv passeres…
… så en bratt bakke opp fra elva…
… før vi kommer inn på en skogsvei som ligner mer på et gammelt elveleie.
Vi følger denne skogsveien til topps.
På toppen blir veien bedre et stykke, og det flater ut.
Etter skiltingen på toppen blir det mer sti og mindre vei.
Så bærer det over i ei steinur oppover mot Tintusvatnet.
Oppe av steinura står det nye skilter. Vi skal fremdeles mot Kjeatofjellet.
Det er et lite platå like forbi skiltene, og her er det fint å sette seg ned litt.
Så fortsetter turen oppover mot mastene lenger oppe. Stien går faktisk under denne masta.
Videre rundt vatnet. Vi ser Kjeatofjellet til venstre der borte på andre siden av vatnet.
På vei ned til den lille myra i denne enden av vatnet.
Så er det opp igjen på andre siden av myra.
Etter å ha fulgt terrenget bortover et lite stykke kommer vi til ny skilting. Vi holder oss til samme skilting, mot Kjeatofjellet opp mot venstre.
Merkingen er upåklagelig oppover.
Oppe på første flate ser vi at utsikten begynner å bli veldig flott! Vatnet der nede er Svortingsvatnet, og det spisse fjellet er Naganibba.
Så fortsetter vi over dit. Der skal vi opp, det er dette som er Kjeatofjellet. Og herfra blir det bratt.
Det er mange sånne kneiker som skal forseres på vei opp.
Hit kom vi tilbake etter å ha vært oppe på toppen, for å finne litt ly for vinden slik at vi får spist nista uten at den blåser bort.
Fint på toppen.
Flott utsikt mot Stavanger.
Her borte ved denne nødlingen starter turen ned på andre siden av fjellet.
Det starter bratt
Og fortsetter bratt et stykke.
Så flater det ut littegranne. Der oppe ser vi varden på toppen hvor vi kom fra.
Og enda litt til. Morsomt terreng å gå i her. Mye barfjell med steiner tilfeldig plassert rundt omkring. Vi ser Kjellfjell og litt av Homsknuten til høyre i bildet.
Vi fortsetter i småkupert terreng nedover mot Tintusvatnet.
Halvveis nede ligger denne «drageryggen».
Vi følger en slags åsrygg nedover. Fint å gå her.
Vi må over ei lita kløft.
Så fortsetter det bratt ned…
… og ned…
… til vi kommer ned i flatere terreng igjen ved Tintusvatnet.
Herfra er det myk og fin sti å gå på.
Etter å ha gått såpass mye opp og ned er det godt å gå i litt flatt terreng en liten stund.
Ved hytta i enden av vatnet må vi gjennom ei steinur.
Deretter bærer det oppover igjen. Denne gang mot Homsknuten, som vi ser der fremme. Før det passerer vi skilt mot Kjellfjell, som vi skal rett forbi.
Bak oss ser vi Lomafjellet som vi gikk rundt på vei opp til Kjeatofjellet, og til venstre skimter vi Tårnfjellet.
Vi skal opp i kløfta der borte.
Vi er kommet opp av kløfta og til det første Homstjørna (Det er to av dem). Borte ved steinen i vatnet til venstre står det skilt opp til Homsknuten. Vi skal bare fortsette videre langs vatnet uten å gå opp til Homsknuten (men det anbefales å gå innom der også om du har tid og lyst).
Det er fint å gå bortover denne myra mot den neste Homstjørna. (Det er tørt og fint å gå her)
I blant er det deilig og legge seg ned og strekke ryggen litt… (noen liker det kanskje bedre enn andre)
Ved dette skiltet svinger vi til høyre. Her har skiltingen gått litt i oppløsning, men skiltet mot Guromyrfjellet ligger der på bakken.
Det må nødvendigvis gå oppover for å komme til toppen. Men det er ikke så fryktelig langt opp.
Oppe på toppen er landskapet helt annerledes, og ganske spesielt.
Utsikten må nytes en stund før vi fortsetter. Vi ser Kjortåsen i det fjerne, til venstre i bildet.
Fantastisk landskap videre bortover fjellet. Vi ser Tibergfjellet til venstre, så Reinaknuten, og Heiahornet mot høyre
Turen ned fra fjellet starter fint i lettgått terreng.
Men videre ned er det omtrent slik som dette, hele veien ned.
Det føles godt å se at vi snart er nede, for etter en bratt nedstigning på ca 250 høydemeter mer eller mindre rett ned, er beina blitt litt gele etterhvert.
Endelig nede! Nå skal vi bare følge elva nedover til parkeringen. For de som ikke ønsker å gå mer på sti, kan man krysse elva og gå opp på veien, og følge den nedover til parkeringen.
Vi velger stien.
Det er flott sti nesten hele veien nedover langs elva.
Film med flotte dronebilder fra turen:
Løypa vi gikk. 1: Kjeatofjellet, 2: Guromyrfjellet.
Terrengkart.
Utsnitt av turområdet.
Hvordan komme hit:
Fra Stavanger: Ferge til Tau, følg Rv13 til Jørpeland. I andre rundkjøring over sentrum står det skiltet til venstre mot Furuneset. Ta av her og følg veien ca 3,5 km til du ser masta på første bildet i innlegget, på høyre side.
Fra Sandnes: Ryfast til Solbakk og videre til Jørpeland. Ta til høyre i første rundkjøring, mot Furuneset, og følg denne veien ca 3,5 km til du ser masta på første bildet i innlegget, på høyre side.
