Krokvassheia (649 moh)


Lengde: 9 km t/r
Vanskelighetsgrad: Krevende
Merking: Rødmerket
Laveste/høyeste høyde: 152/649 moh
Kommune: Lund, Rogaland
GPX fil: Tilgjengelig for nedlastning her


Dette er en tur som krever litt. Den virker i utgangspunktet ganske enkel, men vi fant fort ut at den er mer krevende enn vi så for oss. Det er en solid motbakketur kan man si.  Det starter finslig, med ca 1 km på noenlunde flat vei. Men så går det oppover. Bratt oppover ca 300 høydemeter de neste 1,5 km. Vi forventet at mesteparten av dette skulle gå på sti (som vi har sett på bilder), men det er nå laget vei hele denne biten.

Når vi kommer til enden av grusveien, er de verste motbakkene over, selv om det enda er ca 200 høydemeter igjen til toppen. Men nå går det over i terreng, og det er mye kjekkere å gå. Det er ganske tydelig at her er det ikke mange som går, for stien er til tider ganske gjengrodd og usynlig. Men det er tett rødmerket, så selv om vi mister stien iblant, hjelper merkingen oss på rett kurs igjen. Av og til er merkingen litt forvirrende, men vi har studert kartet godt på forhånd, så det går ganske greit å finne frem. Og om man er usikker på hvor man skal, er det bare å se seg litt rundt. Enten får du øye på mer merking, eller så ser du stien lenger fremme! Evt last ned GPX-sporet vårt og følg det.

Selv om det ikke er mange som går her, traff vi folk. Først en gjeng som spradet forbi oss i bakkene, deretter en kar oppe på toppen.  Og på toppen er utsikten virkelig storslagen, og litt spektakulær. Varden står helt ytterst på kanten av toppen, og herfra går det rett ned. Det er ikke kjempelangt ned, men det er langt nok til å få litt sug i magen for det. Vi ser rett ned i Urdalen og bortover til E39 på Ualand. Dette er den høyeste toppen i området, så vi ser milevis i alle retninger herfra.

Og denne dagen har vi litt flaks. Når vi nærmer oss toppen blir vi litt avsporet fra vårt mål. For plutselig dukker det opp multeplanter. Først bare multekart, men så oppdager vi modne multer både her og der. Faktisk så mye at vi mer eller mindre spiser oss mette på multer på veien opp. Vi vingler litt ut fra løypa her og der, men kommer oss opp til slutt. Det var massevis av multekart igjen, så om du ønsker deg en multetur, så er dette en fin plass å plukke! Hadde vi hatt med oss noe å plukke i, så hadde vi nok fått med oss litt fangst hjem, det er sikkert! På vei ned igjen gjorde vi vårt beste for å holde oss til merkingen. Men vi må innrømme at vi ble litt distrahert av alle multene nedover også.

Når vi kommer ned igjen til der den nyeste delen av veien begynner, vurderte vi å fortsette rett frem og følge den andre grusveien. Den er litt lenger enn den vi gikk, men antakelig ikke så bratt. Da ender man opp helt oppe ved Jordstasjonen, hvor det også går an å parkere. Vi startet litt lenger nede, ved helikopterlandingsplassen.

Denne turen gikk vi 17. juli 2021.

Den knurten vi ser til venstre på det lange flate fjellet, er Høgeknuten på Krokvassheia. Det er dette som er dagens mål. Bildet er tatt fra E-39 på Ualand. Vi skal kjøre rundt til andre siden av fjellet og gå opp derfra.
Roxy er en 31 år gammel pensjonert hest som liker å stå på denne brua og kikke på bilene. Hun er blitt litt av en attraksjon på Heskjestad de siste årene. Vi så henne på brua på vei sørover, og hun sto der enda da vi kjørte hjem igjen!
Vi parkerte ved helikopterlandingsplassen ved Eik Jordstasjon på Kjørmo. (Passet på å stå godt ute av veien for adkomst til landingsplassen) Hvis man kjører litt lenger opp går det an å parkere til venstre rett før porten inn til anlegget.
Noen meter nedenfor landingsplassen går det en grusvei inn til høyre. Her starter turen. Husk å lukke grinda etter deg. Det går husdyr på beite.
Et av husdyra.
Det er flott vei å gå på den første kilometeren.
Vi nærmer oss slutten av den flate delen av turen.
Her må vi over gjerdeklyver, og så begynner bakkene.
Vi skal bare over bekken først.
Herfra går det konstant oppover, ganske bratt uten at det flater ut før du er på toppen av veien.
Vi skal over en bekk til. Her er det mulighet til å fylle vannflaska. På varme dager som dette kan det være en fordel.
Foreløpig er veien litt gresskledd…
…men det blir mindre og mindre gress, og mer løs grus.
Nysgjerrige tilskuere. De står på den andre veien som går ned til jordstasjonen. Den veien er litt lenger, men antakelig ikke like bratt som den vi går.
Og herfra, i dette krysset, gikk det tidligere bare sti oppover. Nå er det laget grusvei et godt stykke videre, som vi følger.
Det er nok en fordel å gå veien oppover, selv om vi liker best å gå i terreng. Å klyve oppover den bratte fjellsiden i høyt gress og lyng hadde nok vært veldig mye tyngre.
Vi kommer til nok et veiryss, og holder oss til den høyre veien som er rødmerket. Hvis man fortsetter rett frem, er man videre på blåmerka løype som fortsetter mot Gjuvassheia.  Ca 20 meter forbi dette krysset er det også fint å fylle vannflaska i bekken for de som trenger det før man tar av opp mot toppen av veien. Det er enda noen ganske drøye bakker oppover.
Her ser vi litt hvordan veien slynger seg oppover fjellet.
Siste metrene av grusveien!
Vi ser over mot Krokvassheia. Toppen vi skal til ligger like bak de fjellene rett frem.. (Vi skal ikke ned de siste metrene med grusvei vi ser her, de går bare ned til myra.) Vi skal følge rødmerkingen som går opp til høyre herfra.
Men opp her skal vi. Som du kanskje ser, mangler det ikke på merking. Det er røde merker både på trær og steiner.
Endelig litt bedre underlag å gå på.
Her tok vi oss en velfortjent rast. Det er nok mye jern i fjellet her. Hele greia så ut som en rustholk. Videre herfra skal vi rett frem bort til fjellet i bakgrunnen, og følge det videre opp mot venstre.
Her skal vi ned og over myra. Litt vanskelig å se merkingen forbi denne steinen, men nede ved myra skal vi holde oss til høyre, så dukker merkingen opp igjen.
Vi har gått litt forbi merkingen for å se på utsikten. Her nede ser vi de tre Kjørmotjørnane, og til venstre litt av Rogleheia. Rogleheia har vi gått rundt på en tidligere tur.
På vei videre mot toppen. Dette er målet for i dag.
Vi nærmer oss, imellom multespisingen.
Namnam!
På tide å komme seg opp før det skyer til. Hittil har det vært mer eller mindre skyfritt, men nå ser vi at det nærmer seg mer skyer fra nordvest.
Vi følger en litt utydelig sti, godt med de røde merkene da.
Opp her skal vi ut på kanten av berget der fremme.
Her vil kanskje enkelte synes det er litt luftig. Men det er ganske greit å gå her.
Utsikt over Bleikheia.
Og så er vi på toppen!
Det er ganske bratt på selve toppen, men det er greit å komme seg opp dit for det.
Vel fortjent matpeuse!
De har satt varden helt ytterst på kanten av stupet, rett ned mot Urdalen. I bakgrunnen ser vi ned til Ualand, og Rogleheia.
Nå står vi oppe på den «knurten» vi tok bilde av da vi var der nede.
Når stien er såpass overgrodd, er det greit å kunne følge de røde merkene.
Dagens mål sett fra lufta, der vi hadde første rastepause. Tatt med drone.  Vi ser Krokvatna til venstre.

Løypa vi gikk. Grønn strek går på grusvei.
Løypa i terrengkart.
Utsnitt av turområde.
Parkering. Det er to plasser det går an å parkere. Vi sto nede ved P1 (på bildet) Det er litt større plass oppe ved P2. Der ser du også hvor den andre og nyere grusveien går. Den er litt lenger enn den vi gikk.

Hvordan komme hit:

Fra Stavanger: Følg E39 til Moi. Like før sentrum, ved rasteplassen, tar du av til venstre der det er skiltet mot Treskofabrikken. Denne veien følger du til Eik, og videre følger du skilting til Eik Jordstasjon.

powered by Advanced iFrame free. Get the Pro version on CodeCanyon.

Legg inn en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.