Lengde: 14,3 km rundtur
Vanskelighetsgrad: Krevende
Merking: Delvis rødmerket, noe nødlet og delvis umerket
Laveste/høyeste punkt: 376/578 moh
Kommuner: Strand/Hjelmeland, Rogaland
GPX fil: Tilgjengelig for nedlastning her
Nå har vi vært i Holtaheia igjen. Vi har gått mange turer her tidligere, men fortsatt var det 4 fjell i dette området vi ikke hadde vært på, og det måtte vi jo få gjort noe med. Denne gangen fikk vi med oss 2 av de 4 fjellene, og ikke minst masse flott utsikt!
Vi startet som vanlig ved parkeringen øverst på Holta, ved Takli. Derfra fulgte vi skiltingen mot Grimsåsen til vi var forbi Krokvatnet. Der kommer vi til et skilt like over en bekk, som forteller at vi må til venstre for å komme til Grimsåsen. Her går vi ut av stien, og følger bakken rett frem i stedet.
Det er ikke noen sti å se her, men ca 100 meter oppover, treffer vi en sti som vi følger mot venstre og videre oppover. Vi skal helt opp i Ulvaskardet. Fjellet vi skal opp på heter Bakkalihumpane og er det som ligger foran oss og utover mot høyre ut til veien på andre siden av Krokvatnet. Oppe i Ulvaskardet kommer vi opp til ei myr, og her tar vi til høyre og krysser myra. Det er ikke noen stier eller merkinger her, men vi finner en grei vei opp. Vel oppe på Bakkaliihumpane tar vi en liten pause. Selv om det ikke er stier her, er det tydelig at det har vært folk her oppe. Vi finner ikke mindre enn 3 varder her oppe.
Etter en kopp kaffe går vi ned til veien på andre siden av fjellet, og noen meter innover til veien deler seg. Vi går rett frem ned til en parkeringsplass, og i enden av parkeringsplassen starter stien til Svoa (skiltet). Det er flott og tydelig sti med rødmerking, og god klopping over våte plasser. Et stykke innover svinger stien ned mot venstre, og vi går nå rett bort til fjellet, som ser ganske uoverkommelig ut. Det er fryktelig bratt, men stien går i sikksakk oppover, så det er lettere enn det ser ut til. Bare et lite stykke helt øverst går det rett oppover. (PS: Stien er ganske smal og bratt enkelte steder, så man bør ikke ha høydeskrekk her)
Oppe på toppen kommer vi til en flott utsiktsplass, med utsikt helt ut til Stavanger. Vi tar en god rast her oppe før vi går videre. Vi er et stykke nedenfor toppen, så vi må litt oppover, før vi kommer over på flatt og fint terreng innover mot Lauvåsen. Når vi kommer til skiltet mot Svoa kan vi velge å gå til venstre, nedover mot veien igjen, eller til høyre mot Lauvåsen. Vi går til høyre. Men i stedet for å gå oppover til Lauvåsen ved neste skilting følger vi en mindre tydelig sti rett frem, som går rundt Lauvåsen. Denne følger vi et godt stykke, til vi kan gå rett over en rygg mot Klauvåsen som vi nå har på høyre side.
Herfra er det ikke merket, og heller ingen sti, men det finnes en og annen nødling. Vi skal over den høyre toppen og videre over den neste toppen, til vi kommer ut til en ytterste, litt lavere toppen som heter Klauvåsklauva. Og her er det vel så flott utsikt som på Svoa. Selv om det ikke er noen stier eller nødlinger på vei ut hit, står det likevel to varder her. Og denne toppen er den eneste delen av turen som er i Hjelmeland kommune. Vi anbefaler å finne den veien over toppene som ser best ut å gå. Det gjorde vi, men andre kan jo ha en annen mening om det enn oss. Man bør uansett kunne lese kart og terreng for å gå her.
Tilbake følger vi samme sti til der vi kom opp fra Svoa, ved skiltet, og følger stien videre nedover, og veien tilbake til bilen.
Ta gjerne en kikk på filmen nederst i innlegget, med flotte droneinnslag, for et bedre inntrykk av hvordan turen er å gå.
Denne turen gikk vi 29. september 2019.
Parkeringen ved Takli på Holta er stor og god. Vi ser starten av turen borte ved skiltene, og Storehornåsen kneiser foran oss med sin karakteristiske fasong.
Det er godt skiltet for de fleste turene her oppe, men ingen av de fjellene vi skal til er skiltet herfra.
Vi skal over et par bekker i starten.
Og så er det bare å følge stien. Vi skal holde oss til høyre for Storehornåsen, mot Grimsåsen.
Vi skal følge Krokvatnet til endes, og inne i vika der fremme skal vi ta av fra stien som leder mot Grimsåsen.
Fremme i vika kommer vi til et skilt som viser at stien til Grimsåsen går mot venstre. Her fortsetter vi rett frem, mot steinformasjonene lenger oppe i bakkene.
Et stykke oppe i bakkene får vi øye på Holtastølen, her møter vi også stien som vi følger videre (mot venstre)
Det er nok ikke så mange som går her, og stien er til tider ganske gjengrodd. Men den er stort sett såpass tydelig at det er ikke noe problem å finne frem. (Vi følger sti som er avmerket på Norgeskart-appen)
På vei opp Ulvaskardet.
Når vi kommer opp fra Ulvaskardet kommer vi ut på ei stor myrslette. Her skal vi gå av stien mot høyre, og fortsette i umerket terreng oppover til Bakkalihumpane, som er første mål for turen.
Det er noe ulendt oppover, men det går helt fint å finne en brukbar løype oppover til toppen, eller toppene, for det er flere småtopper her oppe.
Selv om dette ikke er blant de høyeste fjellene, er det utrolig flott utsikt herfra. Dette er fra den første toppen vi kommer til. (Og som du kanskje ser, så kan man gjøre turen en del enklere og gå veien helt bort til fjellet i stedet. Vi liker ikke å gå på vei, så vi valgte terrenget i stedet)
Neste topp har to varder. Og utsikten andre veien er ikke noe dårligere enn fra den første toppen.
Vi starter turen ned på andre siden. Herfra ser vi Svoa som en stor mørk rygg til venstre i bildet. Vi skal opp helt ytterst på fjellet. Midt foran oss ser vi også Midtknuten, som vi ikke har vært på enda. Må nok ta turen dit også en dag.
Nede ved veien skal vi til venstre.
Der veien deler seg skal vi rett frem og ned på parkeringen ved Lauvåsvatnet. Stien og skiltingen mot Svoa starter her.
Det er god og tydelig sti her. Og det er også kloppet over bekker og våte partier.
Her er vi kommet til den bratteste oppstigningen. Den øverste biten er skikkelig bratt, så her bør man ikke ha høydeskrekk. Sånn ellers føles denne oppstigningen faktisk lettere å gå enn det som vi har gått hittil på turen. Kanskje det har litt med spenningen å gjøre?
Vi er kommet til øvre del av fjellsiden, og her må vi holde tunga beint i munnen.
Tittei der oppe!
Vi må over et par ganske smale hyller også. Her er utsikten helt fenomenal.
Som sagt, smale hyller. Men som du ser, er denne delen av turen rødmerket. Og det er aldri tvil om hvor vi skal gå. Her ser vi også Moldhest og Ormakam i det fjerne.
Og så er vi oppe. Nå skal vi bare litt ut mot høyre for å komme til den beste utsiktsplassen.
Herfra ser vi utover hele Tysdalsvatnet, og rett over til den mektige Reinaknuten på andre siden av vatnet.
Vi ser også helt hjem til Stavanger.
Etter en pause går vi videre, først må vi opp til toppen av Svoa.
Her er toppunktet.
Sjekk utsikten, da! Der nede ser vi Bjørheimsbygd. Vi ser Skjørbu og Gramsfjell til venstre i bildet, og Kjortåsen helt ytterst mot havet. Topphøna på høyre side av vatnet.
Så er vi oppe på flaten og på vei bort mot Lauvåsen som kneiser foran oss. Klauvåsen skimter vi såvidt som noen små humper til høyre for Lauvåsen, rett bak den spisse varden.
Fremme ved skiltet stikryss som viser vei tilbake til Svoa, går vi oppover til høyre og følger stien mot Lauvåsen.
Det er flott innover her. Idyllisk med det lille tjernet nedenfor Lauvåsen.
Vi går forbi skiltene som peker opp mot Lauvåsen og følger en litt mindre tydelig sti langs fjellet i stedet.
Her ser vi Klauvåsen med alle toppene sine. Vi skal over de to nærmeste og ned til den som ligger ytterst, som vi såvidt skimter som en liten hump ytterst på den ene toppen
Vi følger stien et stykke rundt fjellet, og når vi kommer til denne steinen med en spiss liten nødling på, tar vi av fra stien og fortsetter over ryggen til Klauvåsen i umerket terreng.
Det er noe ulendt men ganske greit å gå opp til første toppen.
Flott utsikt her også. Vi ser rett over til Svoa, hvor vi nettopp var.
Så er vi på vei ned til siste toppen, som ligger et godt stykke lenger ned en de andre toppene. Vi skal på baksiden av den toppen. Her er det betydelig mer ulendt å gå en over de to andre toppene.
Vi måtte prøve oss litt frem til hvor det gikk an å komme seg ned. Men vi fant ut av det til slutt.
Og så var vi endelig fremme. På tide å finne frem maten og termosen igjen!
Herfra ser vi både utover… (Svoa og Lauvåsen rett der borte)
…og innover Tysdalsvatnet. Vi skimter også Viglesdalen der inne.
Det er ganske bratt på Klauvåsen også!
Etter å ha fulgt fjellsiden ned fra Svoaskiltet er vi nå nede ved Lauvåsvatnet igjen. I andre enden av vatnet fra der vi gikk opp til Svoa.
Det er like godt kloppet på denne siden av vatnet.
Haha, flott navn på ei hytte, gitt! «Snorkebu»
Så er det bare å følge veien tilbake til bilen. Det blir ca 3 km på vei.
Film fra turen med flotte droneinnslag:
Løypa vi gikk: Blått er sti/terreng, grønt er på vei. 1: Bakkelihumpane, 2: Svoa, 3: Klauvåsen
Parkering. Turen starter der pila peker, og videre på sti rett frem foran pila..
Utsnitt av turområdet.
Hvordan komme hit:
Fra Stavanger: Ryfast til Solbakk og videre til Tau. Følg Rv13 i retning Hjelmeland til skilting mot Holta. Her tar du av til venstre og følger veien til skilt mot Holtaheia. Følg veien inn til det innerste hustet ved en ferist. Du skal ikke over feristen men gjennom grinden ved siden av. Husk å lukke grinda etter deg. Så kjører du grusveien videre til du er oppe på toppen ved parkeringen. Du kommer ikke lenger, da veien videre er stengt med kjetting.
