Lengde: 12,5 km
Vanskelighetsgrad: Krevende
Merking: Umerket, men stedvis tydelig sti og nødlinger
Laveste/høyeste punkt: 355/960 moh
Kommune: Gjesdal, Rogaland
GPX-fil:Tilgjengelig for nedlastning her
Vi har tatt turen mot Hunnedalen til Øvstabø for å gå opp på en topp som egentlig kan virke ganske utilgjengelig. Når man kjører oppover mot Hunnedalen og ser opp til høyre ved gården med alle geitene på Øvstabø, tenker man ikke umiddelbart at her vil jeg gå på fjelltur. Fjellene her går stupbratt opp fra dalen, og ser lite gjestmilde ut.
Men det finnes altså plasser å komme seg opp herfra, og vi har testet det ut. Vi parkerte et par hundre meter før skiltet Øvstabø, og fulgte autovernet bort til ei lita bru over elva. Så fulgte vi elva og jordet, og elva litt til, forbi gården, før vi gikk bratt opp til høyre, oppover Øvstabøbrekka.
Det er skikkelig tungt og bratt oppover, så her gjelder det å ta den tiden du trenger, og ta noen småpauser underveis. I løpet av en god 1/2 km skal du opp ca 300 høydemeter før det flater mer ut et lite stykke. Turen opp brekka har tydelig sti, men pass på, det er mye løs sand og stein i stien som man lett kan skli på. Spesielt når man går ned igjen!
Vel oppe av det bratteste partiet kommer man over på et litt flatere og mer myrlendt område. Stien forsvinner litt når man når toppen av det bratteste, men den dukker opp igjen etter et lite stykke. Her oppe er det greit å vite at man skal holde seg mot venstre når man skal opp neste skråning. Det går en sti oppover i skråningen her.
Etterhvert kommer man over på mer berg, og her oppe ligger det store steiner overalt. Vi finner også et brudled her oppe, like ved der vi skal gå ut av stien vi har fulgt til nå. (Den fortsetter rett frem og er nødlet)
Et brudled er en rad med steiner (brudler) lagt etter hverandre i en linje på bart fjell. Det skal ha vært brudefølget som la steinene ut til minne om bryllupsdagen da brudefølget gikk over heia. Det kunne være på overgangen mellom bryllupsgården og kirken, eller mellom der bruden og der brudgommen kom fra. For hver deltaker i brudefølget ble det lagt ned en stein. De største steinene skulle symbolisere bruden og brudgommen. De minste steinene kan det ha vært barn som la ned. Brudlene ligger ofte på steder der det var naturlig å hvile, for eksempel på halvveien eller på det høyeste punktet på overgangen over heia. Hvorfor det ble lagt brudleder er usikkert. Det kan ha vært for å holde onde ånder unna brudefølget. (kilde: Wikipedia)
Herfra svingte vi til venstre, og over til stien som vi kunne se på andre siden av bekken. Den fulgte vi videre til vi kom opp til et vatn, og tok til høyre rundt dette, og videre ned til Jakobsbekken. Vi krysset denne og fulgte skaret oppover, og videre opp til den første, og laveste av toppene på Gallhøpiggane. Vi kunne sikkert ha gått til de andre tre toppene også, som ligger som perler på en snor bortover, men i og med at vi ville få med oss Vimånibbene, valgte vi å droppe disse.
Etter en god pause på toppen, gikk vi tilbake til Jakobsbekken, og videre rett opp til Vimånibbene. Vi hadde sett en ribbe da vi parkerte som lignet litt på en prekestol, så forhåpningene var store, og skuffelsen større da vi ikke fant en eneste nibbe der oppe. Så navnet som skulle tilsi at det var her, løy litt kan man si. Men utsikten var flott, så det gjorde ikke så mye. Vi fant ut at den nibba vi så lå et fjell lenger bort, men så var det det med tiden da. Vi måtte droppe den flotte nibba denne gangen dessverre. Den heter Liloknuten, for dem som er interessert i å finne denne.
Videre gikk vi bort til Daurmålsknuten som vi fulgte sti langs siden av fjellet til vi var tilbake på stien som førte ned til brudledet og videre ned til Øvstabø. Vær obs på at turen ned Øvstabøbrekka må gåes veldig forsiktig, for det er som sagt bratt, og VELDIG lett å gli på løs sand og stein her.
Se gjerne på filmen med flotte droneinnslag lenger ned i innlegget, for et bedre inntrykk av hvordan turen er å gå
Denne turen gikk vi 29. juni 2019.
Her parkerte vi, ca 150 meter før det blå skiltet som viser at vi er på Øvstabø (gården med alle geitene)
Vi fulgte innsiden av autovernet bort til denne brua.
Vi krysset elva over brua..
…og videre rundt jordet.
Deretter fulgte vi elva litt til.
Her fremme ved de store steinene gården en sti skrått oppover mot Øvstabøbrekka, som vi skal opp.
Det går bratt oppover, og utsikten er fin.
Etterhvert kommer vi inn i mer skogsterreng.
Stien snirkler seg oppover.
Her ser vi nibba vi hadde tenkt å besøke på turen ned. Utsikt oppover mot Hunnedalen.
Øverst oppe i brekka følger vi en rygg oppover.
Vi nærmer oss toppen av denne stigningen.
Det er slutt på trærne, og utsikten viser seg nedover mot Øvstabødalen.
Vi følger stien videre, og holder oss til venstre bortover.
Stien følger foten av Daurmålsknuten.
Snart oppe ved stidelet der vi skal ut av stien mot venstre. Her er det nødlet sti som fortsetter rett frem, men den skal vi ikke følge.
Det ligger mange store steiner på fjellet her oppe.
Like bak denne lille varden skimter vi stien vi skal følge videre.
Og her har vi brudledet.
Dronebilde hvor vi tar av stien ved brudledet.
Det er fin sti videre på andre siden av bekken.
Et lite stykke blir det ganske luftig.
Ved dette vatnet skal vi rundt til andre siden og ned mot Jakobsbekken.
Her krysser vi Jakobsbekken.
Nysgjerrig publikum.
Vi fant et par ansikter oppe i lia.
Følger fjellsiden oppover til toppen (som ligger like bak den luretoppen vi ser der fremme)
Her er vi fremme ved toppen, og til venstre ser vi resten av rekka med småtopper som utgjør Gallhøpiggane. Høyeste punkt er 1010 moh.
Det var godt å slenge seg ned i lyngen etter en tung tur oppover.
Bitteliten varde på toppen. Utsikten er flott da. Vi skimter Vallresknuten til høyre, og Vinjakula stikker opp til venstre for midten av bildet.
Etter en god pause går vi ned igjen fra toppen.
Midt i bildet har vi Vimånibbebe, og til venstre for den Daurmålsknuten. Vi ser hele Øvstabødalen som en stor kløft i landskapet.
Vi prøver å se om vi får øye på noen nibber der fremme.
Tilbake ved Jakobsbekken.
Så bærer det oppover igjen.
Det er litt ulendt mot toppen.
Og endel stein.
Når vi kommer opp er det flatt og fint.
Og selv om vi ikke fant noen nibber her er utsikten flott nedover Øvstabødalen (og oppover). Vi ser ned til bilen der hvor elven er bredest.
Vi følger denne stien bortover til Daurmålsknuten.
Den tar oss bortover langs siden av fjellet.
Siste lille hylla å balansere på før vi er tilbake ved brudledet, hvor vi følger samme sti ned til bilen som vi kom opp.
Film fra turen med flotte droneinnslag:
Ruta vi gikk. 1: Brudled, 2:Laveste toppen av Gallhøpiggane, 3: Vimånibbane.
Parkering.
Terrengkart.
Utsnitt fra turområdet.
Hvordan komme hit:
Fra Stavanger: Følg E39 forbi Ålgård sentrum. Ta til venstre mot Sirdal, og følg veien forbi Byrkjedal og oppover Øvstabødalen mot Hunnedal. Ca 150 meter før skiltet Øvstabø er det en liten luke i autovernet hvor vi kjørte inn og parkerte.
