Strålaus 1142 moh, med rundtur om Langavatn


Lengde: 12 km
Vanskelighetsgrad: Krevende
Merking: Delvis skiltet og T-merket
Laveste/høyeste punkt: 947/1146 moh
Kommuner: Forsand/Gjesdal kommuner, Rogaland


Vi har vært i Lyseheia/Frafjordheiene og gått til en forholdsvis ukjent topp.  Den ligger like over på andre siden av Langavatn fra Langavasshytta. Det går T-merket løype langs vestsiden av vatnet, men vi valgte å gjøre en rundtur av det, og gikk østsiden fra demningen der T-merkingen starter. Denne siden er svært kupert og bratt til tider, og man må lete litt for å finne veien opp. Her er heller ingen merking eller sti, bare stedvise dyretråkk.

Vi parkerte ved bommen på Langavassvegen og startet med asfaltvei i hårnålssvinger  fra demningen til vi kom opp til høyeste punktet på bakken. Herfra går det over i grusvei, som vi følger til neste demning. Der kan vi velge om vi vil gå ned og følge vannet til Langvasshytta og videre opp til Strålaus, eller gå over halve demningen og følge over fjellene på andre siden av vatnet. Vi valgte det siste, og det er vi glad for, for det kunne blitt ganske vanskelig å gå turen motsatt vei pga de svært bratte skråningene som krevde 110% tunga beint i munnen.

Starten av turen er ganske grei, om enn litt kupert. Men etter å ha kommet til første toppen med en liten varde på, begynner utfordringene. Vi finner en bratt vei ned av denne toppen, og følger terrenget litt ovenfor et lite vatn, til vi står ved foten av Strålaus.  Og nå blir det vanskelig. Det går skikkelig bratt opp overalt, men vi finner en mosekledd renne/steinur som vi prøver oss på. Det ser lettere ut enn det er å klyve opp her, men vi kommer ca halvveis opp, før vi må innse at vi ikke kommer oss videre opp denne veien. I stedet finner vi en vei til venstre for renna, og går langs kanten av fjellet og nedover mot vatnet igjen i nok ei steinur.

Her kommer vi oss bort til andre siden av vatnet, for å klyve opp i enda ei stupbratt steinur. Men med tunga beint i munnen kommer vi oss opp og terrenget blir litt enklere igjen. (Grunnen til at det er vanskelig  klyve opp disse steinurene er at steinene er kledd med fuktig og sleip mose, og stedvis er det endel løse steiner under mosen. Det er dessuten ingenting  å holde seg i, så sklir man her, er det langt ned.) Blir det for vanskelig å finne en vei opp, så går det an å gå ned mot Langavatn herfra, og heller gå andre veien opp, om man vil. Evt korte ned turen og droppe toppen.

Etter å ha forsert de vanskeligste partiene, setter vi avgårde i mer høyfjellsterreng oppover mot toppen, enda ganske kupert, men mye lettere å gå. Og til slutt står vi på toppen og skuer ut over store deler av Rogaland og Vest-Agder. Mektig utsikt! Vi finner oss en flott plass å spise, og tar oss en god pause her oppe, før vi fortsetter over på andre siden av fjellet, og ned mot den T-merkede stien nedenfor fjellet (Dette er den stien som går mellom Langavatn og Sandvatnet turisthytter). Den følger vi ned til hytta og videre langs andre siden av Langavatnet til vi er tilbake ved demningen. Så er det bare å tråkke grusveien tilbake til bilen igjen.

Denne turen gikk vi 1. september 2018.

01
Vi parkerer rett før bommen ved den første demningen på Langavassvegen. Her er det plass til 6-8 biler omtrent.

02
Like etter bommen deler veien seg, og vi holder oss til høyre.

03
Asfalten tar slutt på toppen av bakken, og deretter er det grusvei frem til neste demning.

04
Vi kommer til demningen, og her tar veien slutt.

05
Her kan vi velge å gå rett ned av demningen og følge stien langs vestsiden av Langavatn, eller følge demningen omtrent til midten og gå ned der og følge østsiden av vatnet.

06
Ca midtveis på demningen klyver vi ned .

07
I starten følger vi et tråkk som tar oss opp og rundt fjellet til venstre.

08
Det er lett å følge tråkket i starten, men det varer ikke.

09
Skal man denne veien må man regne med et veldig kupert terreng. Det går opp og ned hele tiden, og bratt er det også. Selv om høydeforskjellen er bare 200 meter fra lavest til høyest på turen, skal vi opp ca 800 høydemeter totalt.

10Vi følger en liten dal oppover, gjennom skaret der fremme og rundt fjellknausen der.

12
Etter en stund står vi på en liten fjelltopp med varde på. Men det er ikke hit vi skal.

11
Vi klyver ned fra denne toppen…

13
Og skal opp på dette fjellet (det er foten av Strålaus). Det viser seg å være mer utfordrende enn forventet, for det er mye brattere enn det ser ut som, og om man skal gå rundturen, anbefaler vi på det sterkeste å ta denne siden av Langavatnet først. Det er nok enda mer utfordrende å komme seg ned her enn opp, om man ikke er kjent her! Vi fulgte en rute som vi har streket opp med rødt her. Sånn ca. Det er mulig vi kunne ha fulgt gresset mot venstre nede ved vatnet, og opp ei steinur der, men når vi først var kommet opp  den renna vi gikk (planen var å fortsette videre rett opp, men det klarte vi ikke, ikke lurt å ta sjanser her), fant vi heller en litt enklere vei til venstre ned mot vatnet, og opp på fjellet derfra. Noen må prøve og feile, og denne gangen var det oss.

14
Det var fryktelig bratt oppover, og steinene ga ikke mye tak å holde seg i på vei opp.

15Vi vurderte å snu og gå ned igjen. Og heller følge vannet nedenfor og rundt fjellet for å ta oss opp på andre siden. Men vi fant en annen løsning, til venstre litt lenger oppe i ura. (Plan B)

16
Den mosekledde ura gjorde at det var sleipt og glatt, og vanskelig å se hvor det var løs stein under. Og her er det brattere enn det ser ut som på bildet.

17Etter å ha gitt opp å komme opp hele renna, fant vi en annen vei som var litt enklere, men det var litt ekkelt å gå her også pga mosen og løse steiner. Vi kløyv ned til den bittelille vika til høyre for den kjempestore steinen der.

18
Måtte gjennom mer ur.

19
Det var godt å komme ned av ura. Fjellet i bakgrunnen der er der som den lille varden sto.

20
Vi fant ei lita ur som vi klatret opp. Her var det også mose og løse steiner, men vi kom oss opp uten problemer.
21
Vel oppe fant vi denne morsomme «nødlingen». Det minnet oss litt om Hattesteinane på rundturen i Gjegningsheia.

22
Deretter starter vi på den siste lille stigningen mot toppen.

23
Her er det lett å gå, fin berggrunn som er tørr og ikke glatt!

24
Vi trodde vi så varden da vi var her. Men det viste seg å være bare en liten varde eller en nødling oppå en stein.

25
For her var varden, og den var jo riktig så stor og flott! Og ikke minst er det flott utsikt herfra!

26
Her er litt av utsikten. Mer utsikt kan du se i filmen lenger ned i innlegget. Etter å ha spist og fotografert litt, fortsetter vi over til andre siden av toppen og ned mot den T-merkede stien som går der nede.

27
Vi så masse ryper på turen. De flakset opp overalt, i store flokker. Enkelte var mindre redde, og pilte heller rundt på beina i stedet for å fly.
28
Nedover mot stien, var det stedvis gode tråkk eller sti å følge.

29
Like ovenfor elva der nede kommer vi til stien.

30
Det var lite vann i elva, så ikke noe problem å krysse tørrskodd

31
Og så er vi på stien. Nede ved vatnet der nede skimter vi Langavasshytta.

32
Vi skal ned og opp noen bratte skråninger for å komme dit.

33
Merkingen er ikke noe å klage på herfra.

34
Det var både folk og fe ved hytta.

35
Vi ser tilbake på der vi kom ned.

36
Og så fortsetter vi langs andre siden av vatnet. Her er det fin sti og lett å gå. Ved skiltene her kan man gå til venstre mot Kjerag.

37
Her krysser vi en liten elv.

38
Den kommer fra denne flotte lille fossen, som har sin egen lille «Kjerag-bolt».

39
Før vi kommer tilbake til demningen må vi følge stien gjennom vannet, faktisk. Det er lagt ut noen små steiner å trø på, da, så vi klarte å komme oss tørrskodd gjennom her også.

40
Ser du nøye etter, så ser du steinene i vannet bak gubben, etter at han har kommet seg over dem, og forbi denne knausen. Det er et stykke på ca 5-6 meter eller så  hvor knausen stuper ned i vannet uten mulighet til å klyve over, men dette byr ikke på noen problemer.

41
Når vi nærmer oss demningen kommer vi forbi denne flotte lille sandstranda. Her er det sikkert fint å bade, for dem som liker å bade ute!

42
Og så er ringen sluttet, herfra skal vi bare følge den ca 2 km lange grusveien tilbake til bilen.

Film fra turen.

kart1
Kart over løypa vi gikk. Grønn løype er på vei. 1: Toppen med varden. 2: Mini «Kjerag-bolt»

kart2
Utsnitt av turområdet.

Hvordan komme hit:

Fra Stavanger: Følg E_39 forbi Ålgård, ta  av på Fv45 mot Sirdal. Følg denne veien til du kommer til Svartevatn på Sinnes. Ta til venstre mot Setesdal og Ådneram og følg veien  nesten til Ådneram. Ved skilting mot Lysebotn tar du av til venstre og følger veien nesten helt til nedstigningen mot Lysebotn starter. Ta til venstre ved skilting mot Langavatn midt i en skarp høyresving og følg denne til du er ved bommen oppe ved demningen.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s