Myssaheia/Daurefjellet (479 moh)


Lengde: 8,0 km t/r
Vanskelighetsgrad: Middels, med krevende partier
Merking: Ingen, men tydelig sti det meste av turen
Laveste/ Høyeste punkt: 161/479 moh
Totale høydemeter: 389
Kommune: Sokndal kommune
GPX fil:  Tilgjengelig for nedlastning her


Vi har funnet en tur som ikke er særlig beskrevet noe sted. Vi hadde sett noen bilder, og dette så ut til å kunne være en kjekk og flott tur, noe det også ble! Turen er ikke merket på noe vis, men en og annen sporadisk og mosegrodd nødling så vi her og der.

Dette er en gammel ferdavei som går over fjellet langs Orrestadvatnet til Håland, som før var veiløs. Nå går det vei på andre siden av vatnet, slik at den gamle ferdaveien ikke lenger er i bruk. Det meste av denne turen går langs denne gamle veien over fjellet, bort sett fra siste stigningene opp mot toppen, som er en avstikker fra denne veien. (Det er kanskje litt feil å kalle det vei, for stien er stedvis fryktelig smal og eksponert.) Deler av veien vi gikk er også markert som sti på kartet.

Vi parkerte i sørenden av Orrestadvatnet, og fulgte stien gjennom og over steinura som stuper bratt ned langs hele vatnet.  Her er det greit å holde tunga beint i munnen, for stien er smal og tildels ganske løs dette stykket. Ikke at det føltes utrygt, men har man veldig høydeskrekk kan nok denne delen av turen føles noe ubehagelig. Også om man har dårlig balanse (noe undertegnede sliter litt med)

Etter å ha kommet forbi ura, virker det nesten som om noen har laget noe som kan minne om trapper et stykke oppover. Det er litt bratt stigning her, men det varer ikke så lenge. Etterhvert kommer vi over på mer berg å gå på, og det gjør det enklere å gå, selv om det nok er best å gå når det er tørt. Sånne berg kan fort bli sleipe og glatte når det er vått. Men det er stort sett greit å gå ved siden av også, i lyng og gress.

Vi passerte flere flotte utsiktsplasser der vi gikk, og kom etterhvert opp til en fin varde, hvor vi valgte å ta oss litt mat og kaffe før vi gikk videre. Herfra måtte vi opp noen litt bratte stigninger før det flatet mer ut et stykke ovenfor Øygardstjørna. Når vi kom opp til Kuhagen, som vi antar er høyeste punktet på stien (eller der den begynner å gå nedover igjen) svingte vi til venstre og tok fatt på stigningen mot første toppen som er 468 moh og har en varde, og videre litt ned og opp til neste stopp som var dagens mål: Daurefjellet 479 moh.

Her har man 360 graders panoramautsikt, og bort sett fra vindmøller i det fjerne, stedvis mange av dem, er utsikten fantastisk flott i alle retninger! Absolutt en tur som er verd å gå, og du er nesten garantert å slippe å gå i kø her. Vi så ikke et eneste menneske fra vi kom til vi dro igjen.

Denne turen gikk vi 8. mai 2022.

Ved Orrestadvatnet står det en hytterenovasjonskontainer og ei bu ved parkeringen.
Det er plass til noen få biler her. Kanskje 3-4 stykker. Herfra skal vi følge toppen av ura til vi er ved den mørke skyggen midt i bildet
Her starter turen.
Gjennom grinda og inn på stien mellom gjerdene. Husk å lukke grinda.
Stien er stedvis ganske fin…
… og stedvis ikke så fin, men godt gangbar.
Gjennom ura er det noe ulendt å gå.
Og et par plasser føles underlaget litt løst, selv om det er ganske greit å gå på.
Mer ur.
Dette er siste ura før vi kommer over på mer fast sti. Her er det litt enklere og mer tilrettelagt sti.
Så er vi over selve ura.
Litt nedover..
Og så skal vi litt opp, her er det nesten laget trappetrinn.
Vi skal gjennom en kul liten steinportal.
Og så videre oppover på utsiden av fjellet. Her er det lett å gå, selv om det er litt bratt.
Vi traff noen av de lokale her. De er nok her hele sommeren, så har du hund med deg, så husk at den må gå i bånd.
Store deler av turen går i slik terreng som dette. En fryd å gå på!
Det er skikkelig fint oppover. Og lett å gå.
Like oppi her holder vi til høyre og går ikke videre langs stien som er merket av på kartet. Da unngår vi ei myr, og kommer i stedet ut på kanten av fjellet og får en flott utsikt som vi ikke hadde fått om vi fulgte løypa på kartet.
Litt bratt, men bare et lite stykke.
Vi ser nesten hele stykket vi har gått herfra. Bilen står der nede i andre enden av vannet.
Flater mer ut her oppe.
Skikkelig fint å gå her. Vi nærmer oss første varden.
Det var så flott her at vi valgte å ta oss en matpause her på Stølen som plassen kalles.
God utsikt! Vi er bare litt over halvveis til toppen enda.
Så fortsetter vi. Før neste oppstigning kommer vi inn på den stien vi forlot lenger nede.
Vi er på vei opp neste stigning og ser over på Høgaliknuten. Vil man ha en lenger tur er det nok ganske fint å gå opp der også. Vi vurderte det, men valgte den bort denne dagen. Kanskje en annen dag.
Mye fine steinformasjoner.
Og av og til dukker det opp gamle mosegrodde nødlinger.
Litt steinete sti noen steder.
Men det varer ikke lenge…
… så er vi over i mer høyfjellslignende landskap.
Vi skal litt forbi denne steinen…
…og bort til neste stein, hvor vi svinger av ca 90 grader til venstre.
Når vi ser nedover, ser vi rett bort på Solliknuden (til venstre for gjelet) og Storjelsknuten (til høyre for gjelet).
Herfra går det i lettgått terreng opp til første toppen.
Rett før toppen.
Og der er varden. Vi finner ikke noe navn på denne toppen. Men den ligger på 468 moh.
Så fortsetter vi mot den litt høyere nabotoppen.
Morsomt fjell her. Akkurat som et digert bondesjakkbrett.
Kommer ikke over hvor deilig det er å gå her!
Der borte er høyeste punktet på Daurefjellet i Myssaheia. Ingen varde her, bare noen store steiner strødd utover.
Utsikt mot sjøen. Herfra ser vi bort til Hådyr, midt i bildet, det som ser ut som en strandet hval.
Vi tar en litt annen løype ned igjen fra toppen så det blir en bitteliten rundtur rundt toppene.
Orrestad i det fjerne.. og den bittelille knuten midt i bildet er Jegningsknuten.
Skilt ved parkeringen viser at det kanskje ikke er så lurt å bade her.

Løypa vi gikk. 1: første plassen vi rastet. 2: toppen med varden, 3: Daurefjellet
Utsnitt av turområdet.
Løypekart i terreng
Parkering.

Hvordan komme hit:

Fra Stavanger: E-39 til Moi. Her svinger du av og kjører gjennom Moi sentrum og videre langs Lundevatnet til veien deler seg ved Skåland. Her holder man seg til høyre og følger FV4242 helt til man har kjørt gjennom en tunnell og kommet ned til Myssa like nedenfor tunnellen. I Myssa tar man til høyre mot Orrestad og «Leirsted» (skiltet) og følger denne veien ca 1,2 km til man får en avkjøring til venstre ned mot vatnet. Her står det en container for hytterenovasjon tydelig ved veien. (se bilde øverst i innlegget) Sving ned mot vatnet her. Det er plass til noen få biler her nede ved vatnet.  Man kan også komme seg dit fra Sokndal, ved å ta av mot Linepollen og Sandbakk, og følge den veien (FV4242) til man er på Myssa, og ta av ved samme skilting mot venstre.

Legg inn en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.