Lengde: Ca 8 km
Vanskelighetsgrad: Krevende
Merking: Nei, ikke i det hele tatt
Laveste/høyeste punkt: 490/843 moh
Kommune: Bjerkreim, Rogaland
Denne turen må være en av de, om ikke DEN tyngste turen vi har gått. For all del, det er en utrolig flott tur, men den var mye tøffere enn vi hadde sett for oss. Dette er en tur som er svært lite beskrevet. Det finnes ikke merking, og foruten at den er tidvis utrolig bratt, så er også terrenget på store deler av turen fryktelig vått og sugende, med høyt gress og lyng, noe som gjør det veldig tungt å gå. Vi hadde nok muligens tenkt oss om en gang eller to ekstra om vi hadde vært klar over hvor bratt og tungt det var her.
Det er nok en vanskelig tur å beskrive, men vi skal gi det et forsøk.
Vi parkerte på Stavtjørn, like før inngangen til tunnellen som går over til Ørsdalen. Derfra fulgte vi barneskitrekket bratt oppover til Kaldrassheia. Det er som sagt ikke noe merking her, og de tråkkene som går her oppe går både hit og dit. Vi valgte å følge ytterkanten av myra langs høyre side, der det var litt tørrere, med lyngdekkede rygger stedvis oppover. Når man nærmer seg toppen av Kaldrassheia må man krysse over myra for å komme opp til innsteget til fjellet. Det er ikke lett å vite hvor man skal ta seg opp den bratte fjellsiden. Men det er noe som ser ut som tre naturlige gress/lyngkledde renner oppover, og her valgte vi å gå oppover den øverste.
Det går i sikksakk oppover, ikke lett å vite hvor man skal gå, her gjelder det bare å finne det som passer best for seg selv. Vi kom oss etter hvert opp på en liten flate før det fortsatte å stige bratt og kronglete oppover. Her tok vi to minutter før vi fortsatte. Vi hadde funnet en slags sporlogg på nett som vi hadde som utgangspunkt, men den var ikke lett å følge, så vi fant våre egne veier oppover til vi var oppe på fjellheia der oppe.
Vel oppe var det straks mye lettere å gå. Her er det åpent og mye lettere å se hvor man bør gå. Vi fulgte Atlaktodalen mellom fjellene et stykke innover, til vi kom til et flott vann lenger inne i dalen.Da vi kom til vannet vendte vi oppover på venstre siden og fulgte en noenlunde bein linje mot toppen av fjellet, som er godt synlig stort sett helt fra du kommer opp på heia. Det står en varde der oppe så det er lett å se hvor man skal.
Etter å ha kommet til toppen, var det slutt på sporlogg vi kunne forholde oss til. Men vi så at det var flere topper her oppe, som vi også ville ha med oss når vi først var her. Så vi gikk videre og ned mot venstre fra toppen, mot Fantajoda, en kløft full av stein som strekker seg tvers over Skibufjellet. Den er godt synlig fra parkerings plassen og oppover skitrekket. Vi fant et fint sted å krysse kløfta, og gikk opp på andre siden. Vel oppe der gikk vi først ut til venstre og finn med oss utsikten der, så fulgte vi ryggen motsatt vei og gikk rundt et vann lenger borte, før vi krysset kløfta igjen lenger oppe og gikk opp på den siste toppen vi hadde sett oss ut. Derfra fant vi det vi mente var den letteste veien tilbake til den første toppen, og fulgte omtrent samme rute ned igjen.
Selv om det var en tung og utfordrende tur, var den også fantastisk flott! Men dette er ikke en tur for de som ikke er litt fjellvante, det må sies. Og i og med at store deler av turen går over tung, våt og sugende myr, gjør dette at turen er ganske tung å gå. Vanntett fottøy er et absolutt must på denne turen. Og det anbefales ikke å gå her etter at minusgradene har gjort sitt inntog her. Det kan gjøre oppstigningen til fjellet direkte livsfarlig om det er is langs ruta du går.
Denne turen gikk vi i september 2017.
Vi parkerte på den øverste parkeringen på Stavtjørn, ved skitrekkene og spikerteltene.
Vi skal opp barneskitrekket, og krysse Kaldrassheia som ligger ovenfor trekket. Vel oppe av den skal vi opp på fjellene til venstre på bildet her.
Det er tungt å gå oppover skitrekket, men fint og mykt underlag.
Her er vi oppe på Kaldrassheia og vi velger å følge ytterkanten av myra på venstre side. Vi skal først opp på den lille toppen til venstre, like ved fjellsiden hvor vi skal opp etterpå. Fra denne lille toppen får du en flott utsikt ned i Ørsdalen. Der er man også rett over tunnellen.
Oppe på den første lille toppen og kikker utover Ørsdalen.
Så må vi krysse over siste delen av myra og starte oppstigningen. Fra der jeg er i bildet går det en liten gresskledd renne opp mot venstre. Det er den vi valgte å følge.
Herfra går det i sikksakk oppover, tidvis på ganske smale hyller og tråkk.
Første flaten vi kom opp på. Her tok vi oss en pust i bakken.
Det flater litt mer ut når vi nærmer oss den første toppen der fremme, som egentlig ikke er toppen. Vi ser at det står en varde på toppen.
Det står en liten varde her oppe på knausen til høyre, men den var en smule utilgjengelig i dag da det blåste stikker og strå her oppe. Varden ser vi lenger nedenfra, men ikke herfra.
Vi fortsatte videre innover, og det er massevis av flotte utsiktsplasser her.
Vi gikk ned i Atlaktodalen og fulgte den langs venstre side til vi kom til et flott vann lenger inne. Her blåste det ikke like mye. Toppen vi skal opp på er tydelig der fremme.
Her ved dette vannet skrådde vi opp mot venstre, og fulgte fjellryggen oppover til vi kom til den høyeste toppen. Det er blanding av lyng, barfjell og endel myr oppover, men adskillig lettere å gå her enn det var på vei opp på fjellet.
Det er masse små vann her oppe. Og ganske kupert terreng.
Vi er straks på toppen!
Flott varde her oppe.
Og utsikten er upåklagelig!
Vi fortsetter utover mot Fantajoda, og leter etter en fin plass å krysse kløfta.
Her var det fint å komme over.
Og vipps så er vi oppe. Herfra ser vi rett ned til Stavtjørn.
Man ser milevis her oppefra.
Vi fortsetter for å ta en rundtur innom flere topper. Det er fryktelig bratt og langt ned herfra, så det er lurt å holde seg litt unna kanten.
Vi går rundt dette lille vannet.
Og krysser kløfta igjen på vei opp til siste toppen.
Fra denne toppen er den første toppen vi var innom veldig synlig med sin store flotte varde.
Og på vei bort til varden igjen fant vi en bitteliten trolltunge. Og da måtte vi jo prøve å få til et bilde som så litt spektakulært ut. Det ble kanskje ikke så spektakulært som vi håpte på da, men kult å prøve hvertfall! Fra varden fulgte vi samme vei tilbake til bilen.
Få smakebiter fra hele turen i film og bilder nedenfor ( 3 minutter på 21 sekunder).
Kart over turen. Kan kanskje vært lurt å skrive ut og ta med i sekken for å ha litt holdepunkter om man vil ta turen. De tre røde merkene er de tre toppene vi var innom på turen.
Kartutsnitt av turområdet. Kart fra Norgeskart.no
Hvordan komme hit:
Fra Stavanger: Følg E39 til Vikeså. Ved Cirkle K stasjonen i bunnen av Vikesåbakkene tar du til venstre. Denne veien følger du helt til du kommer til Malmeim, etter å ha passert et stort vann. Her tar du til høyre mot Ørsdalen og Stavtjørn Alpintsenter. Denne veien følger du helt opp til alpintsenteret, og 20 meter før tunnellen ned mot Ørsdalen får du parkeringsplassen på høyre side.
