Lengde: 14 km
Vanskelighetsgrad: Middels
Merking: Rødmerket til Espelistøl
Laveste/høyeste punkt: 313/534 moh
Kommune: Lund, Rogaland
Her har vi en tur for de som liker å kjenne litt på historien. Vi tok turen til Lund kommune for å besøke to nedlagte støler. Vi parkerte ved Furubekktjørna og gikk innover langs vannet. Etter et stykke krysset vi elva, og fulgte veien videre til Indre Sandstøl, den første av de to stølene. Denne ligger ved Sandstølvannet. Det er også et kvernhus og et saghus tilhørende denne stølen. Kvernhuset er restaurert.
Fra Indre Sandstøl går løypen videre rett til venstre bak grantrærne og følger langs fjellveggen jevnt og forholdsvis bratt oppover i ca 300 meter. Dette er vel turens bratteste stigning. Så skal vi over et litt myrete område og ned til Lille Sandtjørn, og videre ca 1 km til vi er ved Espelistølen. I dette området er det mye rydninger og rester etter gamle bygninger. Huset og kvernhuset som hører til er godt vedlikeholdt.
Fra Espelistølen følger vi starten av drifteveien som går videre innover. Denne følger vi bare rett forbi steingarden som går ut fra gården. Når steingarden er passert må man følge med på trærne på høyre side for å få med seg hvor rødmerkingen går videre. Har du gått så langt at du får kvernhuset på høyre side, er du kommet for langt. Videre følger vi merkingen nedover utmarka, og krysser bekken på ei stor steinplate som er lagt over som en bro. Et lite stykke lenger fremme, kanskje 100-200 meter, skrår vi rett opp mot venstre og beveger oss vekk fra den rødmerkede løypen. (Herfra kan man følge den rødmerka løypa videre og få en rundtur på ca 6 km totalt, om man ikke vil gå så langt som vi skal) Det er ikke sti her, så man bør gå etter kart for å finne frem.
Herfra går vi skrått oppover mot venstre til vi er oppe ved et skar, så går det litt opp og ned til vi er ved Solli. Fra Solli følger vi en slags driftevei langs Sollivannet, og videre et godt stykke over et ganske myrete område, til vi krysser elva og kommer over på bedre sti. Derfra er det ikke langt til vi er tilbake ved fylkesveien igjen. Denne må vi følge i oppoverbakke en god km til vi er tilbake ved Furubekktjørn hvor vi parkerte.
PS: Her er vanntett fottøy veldig nødvendig da du skal over flere myrer og våte partier
Vi gikk denne turen i april 2017
Parkering langs autovernet ved enden av Furubekktjørna. Her er det beregnet plass til noen biler.
Like ute ved veien i starten av løypa står dette skiltet, som viser oss at vi er kommet til rett plass.
Vi følger grusveien innover et stykke til vi er forbi vannet. I enden av vannet er det en ny bro. Det går an å gå over denne og følge veien mot høyre i stedet for å gå der vi gikk for å komme over elva. Men vi fulgte kartet og rødmerkingen slavisk.
Dette mosegrodde skiltet viste oss vei ned til den gamle broa vi skulle gå over.
Her krysset vi elva. Det var utrolig vått på andre siden. Mulig at det er fordi snøen nettopp har smeltet. Det kan også forklare hvorfor resten av turen også var så våt som den var.
Like før vi kommer til Indre Sandstøl passerer vi en gammel høyløe eller noe sånt.
Og her er vi ved Indre Sandstøl. Den var opprinnelig en støl under Rusdal, og ble regnet for en god gård. Kunstig vannfall drev både kvern og sag her. Kanalen er fremdeles intakt. Gården ble nedlagt i 1952
Like forbi huset på stølen finner vi nok et mosegrodd skilt som tar oss til venstre rett mot fjellveggen.
Vi følger fjellveggen et stykke oppover
Når vi er kommet til Øvre Sandtjørna er det meste av stigning opp mot Espelistølen unnagjort. Herfra er det ca 1 km igjen til vi er ved stølen
Det er laget flotte steingarder her
Og det ligger mange rydningsrøyser og tufter som kan være verd å kikke på
Her er vi forbi stølen og kommet inn på drifteveien videre. Vi skal ikke mange metrene videre herfra før vi skal vekk fra stien og nedover mot elven. Gården var tidligere en støl under Solli, og ble senere egen gård. Den ble nedlagt i 1955. Huset og kvernhuset er godt bevart.
Vi gikk litt for langt langs denne veien, og måtte snu, så det er lurt å følge godt med hvor trærne har røde merker.
Men vi kom oss fort på plass, og fulgte merkene nedover mot bunnen av fossefallet
Like nedenfor stølen igjen krysser vi elva/bekken på en fin steinbru som nok er lagt der med stor omhu. Det er egentlig litt rart at ikke merkingen går rett nedover langs steingarden fra stølen, i stedet for i en stor bue slik som vi gikk. Men det har vel sin grunn. Kanskje det er for at folk skal kunne få se kvernhuset.
Et par hundre meter etter steinbrua, beveger vi oss oppover i terrenget i stedet for å følge merkingen. Det går oppover et godt stykke før det flater ut.
Vi ser stølen godt der nede når vi snur oss
Lenger oppover i dalen ligger det et vann med noen spennende fjell i bakgrunnen
Når terrenget flater litt ut på toppen av skaret kommer vi til flere tufter. Vet ikke helt hva dette har vært slags bygning
På andre siden av skaret går det nedover ganske bratt, før det går bratt opp igjen på andre siden. Her har også elgen vært rimelig nettopp. Vi så faktisk utrolig mye ferske elgtråkk langs løypa vi fulgte. Også flere liggeplasser. Så det er nok endel elg her i området.
Vi var innom en slags topp også underveis. Dette var vel den beste utsikten vi hadde etter at vi passerte de siste tuftene.
Vi passerer nok en myr før vi begynner nedstigningen mot Solli
Her var det ikke lett å finne en god plass å gå. Vi skal nedover i en slags S her og følge dalen til venstre fremme i bildet her. Mye av det våte terrenget her tørker nok mer opp etterhvert. Vi var her like etter snøsmeltingen, og stedvis lå det enda flekker av snø igjen.
Her ligger Solli. Vi velger å passere den og gå oppover den stien mot venstre her
De har laget en slags kjerrevei mellom to steingarder et stykke her. Ganske fint. Vi følger denne veien/stien nedover forbi den røde hytten der fremme og videre nedover til høyre mot Sollivannet.
Vi slet litt med å finne ut hvor løypa gikk videre, men vi gikk opp bak noen hytter og fant noen hyggelige hyttefolk som ledet oss inn på rett vei igjen. Derfra fulgte vi en slags driftevei videre langs vannet
Like forbi vannet er veien steinlagt et lite stykke
De har laget en helt ny bro over elven som kommer fra Sollivannet
Vi følger et veldig vått og myrete tråkk (Fremdeles er det sikkert veldig vått pga snøsmelting) en ganske lang stund
Etter noe som føltes som en evighet over fryktelig vått og tungt terreng kom vi til denne brua. Herfra var det mye lettere å gå.
Vi fant en fin plass å raste like over broa
Stien videre var ganske fin. Vi følger den langs elva helt til vi er ute ved fylkesveien igjen
Siste metrene opp til veien går på traktorvei
Etter 1 km oppover på asfaltvei var det godt å komme tilbake til bilen. Vi har nå gått ca 14 km, hvorav ca 11 av dem gikk i et meget vått og sugende terreng. Det er nok å anbefale å gå denne turen litt senere på våren eller sommeren når det har fått tørket opp litt mer.
1. Espelisøl. 2. Solli. Her er ganske nøyaktig den løypa vi gikk. Den er merket av på turkart Dalane, som vi skrev ut og fulgte ganske slavisk. Det anbefales å følge kart for å gå her, for det er ingenting som sier seg selv hvor man skal gå, om man bare følger terrenget. Som du ser går det også en løype i sløyfe ut fra Espelistøl, mellom Øvre og Nedre Sandtjørn og tilbake til Indre Sandstøl, for dem som ønsker en kortere tur.
Utsnitt av turområdet. Kart fra norgeskart.no
Hvordan komme hit:
Fra Stavanger: Følg E39 til Helleland. Her tar du av mot Tonstad, og følger veien ca 2,7 mil til Bjørnestad. Ved Bjørnestad følger du skilting mot Moi, og følger denne veien omtrent 4,8 km til du får Furubekktjørna på venstre side. Parker langs autovernet. Der er det beregnet parkering for en del biler. Turen starter på grusveien i enden av vannet.
