Lengde: 8,5 km t/r
Vanskelighetsgrad: Middels, med enkelte krevende partier
Merking: Rødmerket, men ikke hele turen
Laveste/høyeste punkt: 726/1022 moh
Kommune: Sirdal, Vest-Agder
Dette er en av turene som kommer høyt opp på vår liste av flotte turer. Vi starter ved Gravassryggen mellom Hunnedalen og Sinnes, og følger Vonde vegen opp til Storeknud, og videre til Røseknuten. Turen er stort sett lettgått, om enn litt bratt enkelte steder. Selve Vonde vegen var ikke så vond som forventet. Det vondeste partiet må være den første delen av turen, som går rett over ei saftig våt myr. Så her er det virkelig nødvendig med skikkelige vanntette sko.
Etter at myra er passert stiger det bratt oppover langs fjellsiden, og videre oppover en åsrygg. På toppen av denne åsryggen går den merkede løypa et stykke videre og rundt på baksiden av Storeknud, men vi valgte å gå opp på fremsiden av fjellet, noe som er temmelig bratt, og ikke merket. Det er heller ingen sti her. Men det var likevel flott å gå den veien.
Etter en god pause på toppen gikk vi videre på baksiden av fjellet for å gå til Røseknuten (som skilles fra dette fjellet med en lang kløft), over et herlig høyfjellsterreng til en mellomtopp uten navn. Fra denne toppen valgte vi å forlate rødmerkingen og gå nedover mot en kløft som skjærer snorbeint gjennom terrenget helt fra Sinnes/Ålsheia området, og følger Hunnedalen parallellt omtrent ned til Øvstabø. Vi måtte finne et sted der løfta ikke var så bratt at den var umulig for oss å krysse. Og et stykke ned på andre siden av dette mellomfjellet fant vi en vei over. (Da vi kom tilbake satte vi opp noen nødler tilbake til den rødmerkede løypa, sånn at passasjen over kløfta skal være lett å finne)
Den rødmerkede løypa går videre til Tjørhom og Sinnes. Dette er mer populære plasser å starte når man skal til Storeknud. Men også lenger, og mindre bratt. Vonde Vegen er nok ikke like kjent, derfor valgte vi å gå der. Den blir kallt «Den vonde vegen» fordi i den tiden det var vanlig å jage sauene fra kysten og opp til de gode fjellbeitene, var Hunnedalen en vanlig driftevei. Den mest fryktede delen var «Den vonde vegen» som tok dem på tidvis smal, bratt og kronglet sti opp i 1000 meter over havet, og det var ikke uvanlig å miste sauer her. Navnet gav seg selv.
Denne turen gikk vi i September 2017
Vi parkerte ved Gravassryggen. Turen starter ved det lille skuret ved bommen på motsatt side av veien.
Vi skal over en god del skikkelig våte myrer
Stedvis mellom myrene er det små oaser av lyng hvor det er litt tørt
Her oppover starter «Den vonde vegen». Det er litt bratt oppover og noen steder litt smalt. Men langt fra så vondt som fryktet. Det var faktisk ganske fint å gå her
Et stykke opp vender vi nesa oppover et dalføre før vi går opp på en åsrygg med lyng og barfjell å gå på. Herfra er stien ganske tørr og fin, med lite myr.
Det går bratt oppover, og da kommer utsikten ganske fort. Der nede er de myrene vi kom over
Det går stort sett oppover til vi er på toppen av Storeknud. På fjellene langs høyre side av vannet, kan du se den kløfta som går beint over alle fjellene bakover. Et merkelig fenomen
Nydelig utsikt oppover bakken av åsryggen før vi kommer til toppen og svinger opp til venstre for å gå opp på fremsiden av fjellet
Der fremme er toppen av åsryggen. Den rødmerkede stien fortsetter rett frem bak den lille toppen og rundt på baksiden av fjellet, mens vi gikk opp på fremsiden
Her har vi svingt opp mot fremsiden. Det er ingen stier her, så vi må bare finne den veien som ser best ut selv
Det var ganske bratt her, så vi fulgte sauetråkk der det lot seg gjøre
Og så var vi endelig oppe ved varden. Vår første topp over 1000 moh!
Vi gikk litt lenger bortover for å finne en fin plass å raste
Og det fant vi, med utsikt ned mot Hunnedalen
Rett bak toppen fant vi skilt som viste hvor man kan gå. Vi valgte å fortsette mot Sinnes for å få med oss enda en topp på andre siden av kløften
Denne lille varden like ovenfor skiltene ligger på det høyeste punktet. Litt rart at den største varden står lenger nede
Vi fortsetter bortover flott høyfjellsterreng mot neste topp som er 1011 moh.
Elgjakta er snart igang… så nå har visst elgen forkledt seg som hest!
Fra topp 1011 skrådde vi ned mot høyre til kløfta for å finne en bra plass å krysse. Det er ganske bratt nesten langs hele kløfta her.
Vi satte opp noen nødler fra den rødmerkede løypa mot Sinnes, og ned mot der vi krysset kløfta. De står oppå noen steiner bortover her
Vi fant en grei plass å komme oss over. Her er vi på vei over på andre siden, vi må opp langs en hylle
Og når vi er oppe av kløfta kommer vi over på flott barfjell. Her er det ikke merket. Men det er ikke tvil om hvor vi skal gå
Ved en kløft med myr i fant vi en klopp over myra som nok har ligget der siden tidenes morgen.
Nesten oppe på toppen måtte vi ut til kanten og se hvor bratt det var. Her sto det også en varde oppå en stein
Det er storslagen utsikt her
Varden på toppen. Vi var ikke de eneste som hadde tatt turen hit denne fine dagen
Det sto et gammelt skilt og den vanlige postkassa på toppen, rett nedenfor varden
I og med at dette er vår hittil høyeste topp, måtte vi jo skrive i boka!
Bratt ned herfra, og nydelig utsikt ned til Gravatn
Vi tok en rast her også
På vei ned dukket det opp multer, en her og en der
Plutselig hadde vi en hel neve, og på vei ned fant vi så mange at vi hadde et helt kilo multer med oss hjem! Namnam!!
Se smakebiter fra hele turen i film og bilder nedenfor ( 3 minutter på 13 sekunder).
Ruta vi gikk
Utsnitt av turområdet. Kart fra norgeskart.no
Hvordan komme hit:
Fra Stavanger: Følg E39 forbi Ålgård, og følg skilting mot Sirdal. Etter å ha kjørt gjennom hele Hunnedalen, gjør veien noen svinger på seg. Vi kjører over en bro i dette området, og noen hundre meter etter broen kommer det en parkering på høyre side, på bakketoppen. Det står skilter her om Gravassryggen hyttefelt (se bilde under)
