Lengde: 14,4 km rundtur
Vanskelighetsgrad: Krevende
Merking: Blåmerket og skiltet
Laveste/høyeste punkt: 440/562 moh
Kommune: Gjesdal, Rogaland
GPX fil: Tilgjengelig for nedlastning her
Vi har igjen tatt turen til et fantastisk turområde hvor vi trives godt. Her er man ikke spesielt høyt oppe, men det er et fantastisk terreng å vandre i, og utsikten fra toppene her er helt magisk! Denne gangen har vi tatt en tidligere tur og lagt returen en helt annen vei slik at det ble en rundtur av det. Hadde vi hatt litt bedre tid på oss hadde vi nok også lagt turen oppom toppen av Brattaberga/Launesknuten også. Men det får bli en annen gang. Denne gangen hadde vi noe vi måtte rekke, så vi måtte se langt etter andre toppen på denne turen.
Sist vi gikk til Ramnstoknuten, var siste halvdel av løypa helt umerket, og vi måtte finne frem etter kart. Her har det skjedd store forandringer siden sist. For det første er det blitt MYE bedre merket fra der vi kommer inn på sti etter grusveien, og den delen som sist var umerket, er nå veldig godt merket! Det er også tydelig at dette har blitt en veldig populær tur, og det var rene folkevandringen opp til toppen.
Da vi kom ned fra toppen og tilbake til skiltingen mot Launesknuten, valgte vi å følge den skiltingen i stedet for å gå samme vei tilbake. Her fulgte vi Vene Dalen utover mot Frafjorden, mellom Hepteknuten og Husafjellet. Det var en flott rundtur, og her traff vi kun et annet menneske. Den veien er tydeligvis ikke like populær som den andre veien. Men det er absolutt verd turen, og det er ikke særlig forskjell i avstand som den veien vi kom. Og ikke minst, man har muligheten til å få med seg Launesknuten, som gir en fantastisk utsikt innover Frafjord, og utover Høgsfjorden. Denne avstikkeren er bratt, men ikke lang, Ca 1 km t/r i tillegg bare.
Grunnen til at vi har satt denne turen til krevende, er lengden på turen, og noen ganske bratte partier som krever litt klyving. Ellers er dette egentlig en forholdsvis lettgått tur i flott høyfjellsterreng.
En gledelig overraskelse på returen var at noen har vært veldig flinke til å legge ut ekstra klopping over det mest gjørmete partiet, og også fikset litt på stien som går langs vatnet fra veien. Applaus til dem! De må ha slitt fælt med de store steinene!
Her er det ikke annet å si enn at denne rundturen anbefales på det varmeste! Sjekk gjerne ut videoen nederst i innlegget, med flotte droneinnslag, for bedre inntrykk av turen.
Denne turen gikk vi 25. april 2020.
God plass å parkere. Til venstre i bildet er det også en parkeringsplass man kan benytte. Turen starter på grusveien som starter rett over veien for bilen til venstre i bildet.
De første 2 km går på grusvei. Ikke føl deg fristet til å kjøre denne veien med mindre du har nøkkel til å åpne bommen. Den kan stå åpen når du kommer, men sannsynligheten for at den er låst når du kommer ned igjen er veldig stor, og da står du der med skjegget i postkassa og kommer ingen vei.
Det var nydelig vær denne dagen, vindstille, og speilblanke vatn.
Like før vi skal inn på sti passerer vi denne flotte gamle bygningen
Og her ved blåmerket starter stien.
Vi følger kanten av vatnet rundt til andre siden.
Og på andre siden deler stien seg. En følger videre langs vatnet, mens den andre som er merket med en blå påle svinger mot venstre og oppover lia, og det er den veien vi skal gå.
Ved neste vatn har de lagt løypa litt opp fra vatnet. Men vi velger å følge den gamle stien langs vatnet. Her var det fryktelig gjørmete, så vi tar nok den nye stien når vi kommer tilbake. Det er nok en grunn til at de har lagt stien høyere opp. Vi ser over til Middalsfjellet og Brattaberga/Lauvnesknuten hvor vi har vært før.
Her kommer den nye stien ned og møter den gamle. Vi skal over et steinete parti her, og så er det over i lynghei på andre siden av steinene.
Herfra er det mye lettere å gå.
Noen har lødd opp en liten levegg ved denne steinen.
Her er det fine flate stier å gå på. Et veldig behagelig turterreng. Her heter det Store heia. Et ganske treffende navn, for den strekker seg et godt stykke bortover.
Man får god høyfjellsfølelse her, selv om man ikke er så høyt oppe.
Et stykke nedi heia kommer vi til et stiskille som nå er blitt skiltet. Før var det kun merket med et oransje kryss på en stein i bakken.
Ikke tvil om hvor retningen går her nei.
Vi følger skiltingen mot Ramnstoknuten. Etter rundturen kommer vi ned igjen i dette stiskillet.
Vi tar oss en liten pause med en kopp kaffe i finværet.
Så rusler vi videre.
Det er flotte vidder å vandre i her.
Her kommer vi til slutten av Store Heia. Herfra er terrenget mye mer kupert og krevende. Hvis du bare ønsker en enkel tur, kan det være greit å snu her.
Da vi gikk her første gangen måtte vi finne frem etter kart herfra, for her var det slutt på sti og all form for merking. Nå er løypa gjennom denne delen godt merket, så det er ingen problem å finne frem!
Det er mye trær, og ganske mosegrodd nedover her.
På vei opp på andre siden av dalen her, har de satt opp skilt til Bjødnahiet. Det har vi ikke sett før. Vi stoppet ikke innom det, men fulgte stien rett forbi.
Det er også skiltet til Kjærvollstølen. Forrige gang vi gikk her gikk vi visstnok rett forbi denne den ene veien av turen. Men kan ikke si at vi la merke til noen støl. Mulig vi bare var for konsentrerte på å finne rett vei. Vi går ikke innom denne gangen.
Stien følger et flog oppover
Nesten øverst oppe ved myra svinger vi mot venstre og over bekken. Like etterpå kommer vi til et nytt skilt, mot Lauvnesknuten. Det peker mot høyre, mens vi skal til venstre mot Ramnstoknuten. Men når vi kommer tilbake hit skal vi følge dette skiltet, på nymerka løype.
Vi klyver oppover en ganske bratt fjellside.
Det blir godt å komme opp her, det kjennes godt i beina å klyve såpass bratt oppover.
Men utsikten underveis er upåklagelig.
Så er vi oppe i skaret ved Kvasseknutane. Midt i skaret der fremme skimter vi dagens mål.
Her ser vi målet litt tydeligere. Den ser ganske uinntakelig ut.
Vi må over enda et stykke flater, før vi er fremme ved Ramnstoknuten, Vi kom ned i skaret bakerst til venstre i bildet.
Så er det over ei lita myr ved foten av Ramnstoknuten.
Her går det bratt oppover.
Og litt luftig et par plasser også.
Så flater det litt ut et lite stykke…
…før vi klyver videre opp mot toppen.
Så kommer vi opp til den første varden. Den er ikke så stor, men står ytterst på knuten ned mot Høgsfjorden.
Flott, ikke sant? Vi skimter Selvigstakken i det fjerne.
Den andre varden på toppen er litt større og mer forseggjort.
Sjekk den utsikten!
Vi tok oss en liten pause ved pytten på toppen. Men vi ble ikke sittende så lenge, det ble litt folksomt der oppe etterhvert. Underveis så vi ikke et menneske, men plutselig var det rene folkevandringen der. Dette har jammen blitt et populært turmål, gitt!
Utover Høgsfjorden.
Innover Frafjorden.
Skrytebilde!
Vi gikk tilbake til Kvasseknutane og tok matpausen der i stedet. Det er flott utsikt derfra også!
Så fortsatte vi tilbake til skiltet mot Lauvnesknuten, og fulgte den merka stien den veien. Først over myra mot Hepteknuten.
Her står det skiltet mot Urjeljuvet. Vi velger å gå forbi dette også, og fortsetter videre oppover Vene Dalen.
Det er flott oppover her, men noe vått.
Like over skaret der fremme skal vi rundt fjellet til høyre og ned i en ny dal.
Her er vi kommet ned i neste dal og skal opp i skaret der fremme.
Det er ganske bratt opp her også.
Der kom vi nettopp ned.
Så er vi komme til oppstigningen til Lauvnesknuten/Brattaberga. Hadde vi hatt litt bedre tid, skulle vi tatt med oss denne toppen også, men dessverre har tiden gått litt fra oss i dag og vi må komme oss videre. Vi har vært der før, og vil absolutt anbefale å ta turen oppom her om du har tid og krefter til det.
Her ser vi også helt inn til Frafjord.
Det er flott terreng nedover mot stien vi kom fra. Nå nærmer vi oss Store Heia igjen, og det blir igjen flatt og fint vandreterreng. Til venstre ser vi Middalsknuten, som vi var innom da vi gikk tur til Brattaberga.
Se så fint terreng!
Det er mange flotte små vatn innover heiene her. Veldig idyllisk.
Siste biten ned mot stiskillet.
Og når vi kommer dit vi fulgte vannkanten på tur innover heia, velger vi nå å gå den nye stien lenger oppe i lia.
Film med flotte droneinnslag fra turen:
Løypa vi gikk. 1: Ramnstoknuten.
Terrengkart
Parkering. De to i rødt er tilgjengelig for alle. De andre er private parkeringer og ikke for turfolk.
Utsnitt av turområdet.
Hvordan komme hit:
Fra Ålgård kjører man av mot Oltedal. Videre gjennom Dirdal til man kommer til Gilja. Her tar man av mot venstre, og like før tunnellen tar man av til høyre mot Giljastølen og følger veien oppover fjellsiden. (Med en gang etter avkjøringen deler veien seg igjen uten skilting. Her skal man til venstre) Når man kommer til skitrekket på Giljastølen kjører man noen hundre meter til og parkerer på den store plassen på høyre side.
