Lengde: 7 km rundtur
Vanskelighetsgrad: Middels
Merking: Delvis rødmerket, tydelig sti, godt skiltet.
Laveste/høyeste punkt: 252/575 moh
Kommune: Hjelmeland, Rogaland
GPX fil: Tilgjengelig for nedlastning her
Denne gangen har vi tatt turen til et forholdsvis populært turmål. Meteorkrateret som oppsto for ca 500 millioner år siden, da en meteor slo ned ved Ritland i Hjelmeland. Meteoren, som traff bakken med en hastighet på ca 72000 km/t, hadde antakeligvis en diameter på ca 100-150 meter. Dette resulterte i et krater på ca 2,7 km på tvers og 400 meter dypt. I løpet av omtrent 40 sekunder ble altså dette krateret skapt. Dette ble oppdaget av geologen Fridtjof Riis i 1985, og hele historien om hvordan det ble oppdaget, og hva som skjedde kan du lese mer om på oppslagene som er hengt opp ved gapahuken ved krateret. Dette er et av de to kjente meteornedslagene i Norge.
Vi parkerer på Kleivaland, på samme sted som turen til Trodla-Tysdal starter. Turen er godt skiltet til «Utsikt Ritlandskrater». I stedet for å starte samme vei som til Trodla-Tysdal, går vi gjennom grinda og opp til Øvrabø, en fraflyttet gård litt lenger opp i bakkene. Her kommer vi til nok en grind som vi skal gjennom, og kommer ut på gresskledd underlag. Vi skal gjennom et stykke utmark før vi kommer inn i skogen litt lenger oppe. Her er det sti som gjelder et stykke, men det varer ikke lenge før vi treffer variert, men fin traktorvei, som vi følger videre til vi er nesten helt oppe ved gapahuken.
Like før vi når toppen av veien, kan vi se ned i krateret, og etter å ha kommet opp til toppunktet, viser skilter oss ut til høyre over ei myr og litt videre oppover. Det går ikke mange minuttene før vi står ved den flotte gapahuken som er bygget på utsiktspunktet, og FOR en utsikt! Vi ser utover hele krateret, og ned til Øyastøl som ligger i enden borte ved Ritlandstjørnane.
Det som vi også finner ut etterhvert, er at om man går opp på høyden bak gapahuken, så ser man faktisk en nesten like stor del av krateret andre veien også! Krateret er nemlig blitt delt i to ved Knutajuvet som ligger omtrent midt i krateret. Da fjellene her ble dannet omtrent 100 millioner år etter nedslaget, dukket det opp en liten fjellformasjon i juvet, som da deler krateret i to. Det er nok den nedre delen som er den mest kjente, da isbreer og vann har skapt erosjon som har fjernet deler av kraterkanten i den øvre delen. Den nedre/østre delen er den delen som er blitt best bevart.
Videre går turen ned i krateret. Det er ganske bratt nedover, og stedvis ganske vått også. Så her bør man ha vanntett fottøy. Hvis du ønsker kun å komme og se utsikten, kan du gå samme vei tilbake. Men du bør absolutt få med deg krateret, så vi anbefaler rundturen. Vi kommer ned i krateret ved en gammel bro, her kommer vi inn på den rødmerkede løypa til Turistforreningen, som går fra Kleivaland til Mælands Grønahei. Vi tar til høyre ved skiltene, og følger løypa gjennom krateret, og nedover langs Kleivalandsånå til vi er tilbake ved det punktet hvor vi kom opp på traktorveien. Det er ganske vått store deler av turen gjennom krateret og nedover. Fra vi kommer ned til traktorveien, følger vi samme rute tilbake til bilen som vi kom opp hit.
Se film fra turen nederst i innlegget.
Denne turen gikk vi 19. oktober 2019.
Det er ikke trangt om plassen når vi parkerer på Kleivaland.
Turen starter her. Det er tydelig skiltet mot «Utsikt Ritlandskrater» helt fra parkeringsplassen, og vi er aldri i tvil om hvor vi skal.
Vi går oppover mot Kleivalandsmoen.
Opp til Øvrabø. Her skal vi gjennom porten.
Denne gjengen så ut som de hadde veldig lyst å bli med oss på tur.
Skiltingen er upåklagelig.
Vi skal gjennom gårdstunet til en fraflyttet gård.
Vi skal gjennom utmark og over i skogen i bakgrunnen.
Tydelig at det er høst nå.
Straks over i skogsterreng.
I enden av utmarka skal vi gjennom en grind, og over på skogssti.
Stien følger Kleivalandsånå oppover.
Etter en stund kommer vi opp på traktorvei. Her er det nye skilter, som viser at vi skal til venstre oppover traktorveien. Stien inn i skogen fortsetter mot Mælands Grønahei. Det er her vi kommer ned igjen fra rundturen når vi er på vei tilbake igjen.
Det er lett å gå her.
Turen er som de fleste turer på skogsvei. Ikke mye utsikt enda.
Men det går stadig oppover, og i nærmer oss litt utsikt etterhvert.
Og når vi kommer hit..
…kan vi se deler av krateret.
Så nærmer vi oss toppunktet på veien.
Like etter toppen av veien viser skilter at vi skal ut til høyre her.
Vi følger skiltet og kommer ut på sti.
Det er godt kloppet over våte partier her.
Vi leste i en turbeskrivelse at man burde bite seg merke i disse skiltene, da det er herfra rundturen fortsetter etter at vi har vært borte ved gapahuken. Man kan vel neppe ta det mer bokstavelig enn dette?
Gapahuken ved utsiktspunktet ligger bare et par hundre meters avstikker fra rundturen.
Det er en flott gapahuk de har bygget her. Og både utenpå og inni er det store skilter som forteller historien om meteornedslaget.
Her kan man sitte i ly for været og kose seg med nistematen. Det er benker her, og det er også et lite ildsted foran gapahuken.
Flott utsikt, hva?
Hvis man går opp på høyden bak gapahuken kan man se resten av krateret.
Sjekk utsikten. Her får man god oversikt utover krateret, og i andre enden, ved den grønne skogflekken der nede, ligger Øyestøl.
Oversiktsbilde av selve krateret.
Her er vi på vei videre, fra de skiltene vi burde bite oss merke i.
Vi kan se gapahukgen ganske godt der den troner der oppe.
Det er forholdsvis bratt nedover.
Skiltingen nedover her er også ganske god.
Nesten nede i krateret går vi gjennom en hassel-lund
Så kommer vi ned til den merkede DNT-løypa som går fra Kleivaland til Mælands Grønahei. Vi tar til høyre her.
Det er flatt og fint gjennom krateret. Og deilig underlag å gå på.
Høsten er flott, med alle sine farger.
Noen av trærne synes ganske godt.
Fremdeles paddeflatt.
Det står et gammelt gjerde her. Eiendomsgrense, tro?
Etterhvert blir det ganske vått, og kloppingen gjennom krateret kunne med fordel vært fikset litt på, da det var nesten umulig å komme seg tørrskodd gjennom her.
Her er det sikkert mulig å komme seg over på bilveien på andre siden av elva, om man vil. Men den broa ser en smule suspekt ut. Vet ikke om vi hadde tatt sjansen på å gå over den.
Vi fortsetter på den rødmerkede løypa på denne siden av elva.
Stedvis er det enda flere veldig våte plasser å passere.
Men stien er tydelig , og lett å følge.
Stadig møter vi skilting, så uansett om man går den ene eller andre veien, skulle det være lett å finne frem.
Turen tilbake gjennom skogen går på mykt og godt undelag. Det er nesten som å gå i gammel urskog med all denne mosen overalt.
Vi må gjennom nok en grind.
Hele veien fra krateret og ned skal vi følge elva.
Så er vi tilbake ved traktorveien, og følger samme rute tilbake til bilen som vi kom opp. Og hvis du lurer på den posen i hånda mi på dette bildet, så var jeg så heldig å finne noen flotte piggsopper på vei ned, og man må jo ikke la en sånn mulighet gå fra seg 🙂
Film fra turen:
Løypa vi gikk. 1: Gapahuken/Utsiktpunktet.
Parkeringen på Kleivaland.
Utsnitt av turområdet.
Hvordan komme hit:
Fra Stavanger: Ryfast til Tau. Fra Tau følger man veien til Hjelmeland. I Hjelmeland kjører man gjennom sentrum og følger skilting til høyre mot Vormedal. Etter en ganske lang stund på denne veien svinger man av til høyre mot Kleivaland og følger veien til endes til en stor parkeringsplass
