Lengde: 13,5 km t/r
Vanskelighetsgrad: Krevende
Merking: Skiltet og rødmerket. Tydelig sti
Laveste/høyeste punkt: 293/743 moh
Kommune: Hjelmeland, Rogaland
GPX-fil: Tilgjengelig for nedlastning her
Nå har vi endelig gått en av turene på vår «bucket-list» som vi har gruet oss til å gå. Ikke fordi det er så vanskelig å gå den, men fordi dette er en av de store turistmagnetene i fylket. Vi holder oss stort sett unna sånne turer, da vi liker å ha naturen litt for oss selv, og slippe å gå i kø. Men for en perfekt tur dette ble! Det har sikkert litt med årstiden å gjøre, for de fleste foretrekker nok å gå her når det ikke er vinter. Og av samme grunn, fikk vi faktisk fjellet helt for oss selv fra vi gikk til vi var tilbake. Ikke en levende sjel, bort sett fra noen ryper, traff vi på turen!
Før vi bestemte oss for å gå her i februar, sjekket vi snøforholdene på kart-appen vår, og så at det kun var meldt om littegranne snø på toppene, så vi tok sjansen på at dette skulle gå bra. I verste fall snur man bare og går tilbake, om det skulle bli for vanskelig å komme seg frem. Men som du vil se av bildene, var det minimalt med snø og is, bare bittelitt her og der. Et par steder i de bratteste partiene måtte vi finne oss noen spisse steiner og hakke vekk is for å komme trygt frem, men ellers var ikke det noe problem. (Ellers skal det være sagt at det lureste er nok å la denne turen vente til vinteren er over.)
Vi startet med å kjøre til Hagalid, hvor det er opparbeidet en stor og flott parkeringsplass. (Her koster det 100 kr å parkere). Herfra går man gjennom (eller rundt) gården noen hundre meter lenger borte. Vi skal følge Hagalidvatnet til endes og videre ca 3 km på fin traktorvei før veien går mer og mer over til sti før vi endelig er fremme ved fjellet vi skal opp på. Det er et par bratte bakker på veien, men det går lett å forsere, da de ikke er så lange.
Når vi kommer til fjellet, virker det først ganske enkelt å gå, men etterhvert som vi kommer høyere, ser vi at det er både veldig bratt, og ganske luftig til tider. Vi skal opp en del luftige høydemeter, så her er det bare å bite tennene sammen og konsentrere seg om å sette beina på rett plass. Det blir litt klyving både her og der på vei opp. (Dette er altså ikke turen for de sarte, og de med høydeskrekk, bare så det er sagt)
Vel oppe av de bratteste bakkene kommer vi til en postkasse og en liten varde. Det står et skilt her som forteller at vi er oppe på Øksnafjellet, og et som peker vei mot Skomakarnibbå. Et merkelig sted å ha postkasse og varde egentlig, for det er enda et godt stykke før vi når noen topp.
Vi fortsetter videre i lett kupert terreng. Her oppe er det en fryd å gå etter den strabasiøse turen opp bakkene. Nå er vi på fjellet, det er tydelig av terrenget. Det ligger en og annen snøklatt innover fjellet, men ikke noe å snakke om. Det rare er at det meste av snøen og isen ligger i stien, så vi velger å gå i lyngen ved siden av i stedet. Det gjør nok turen litt tyngre enn nødvendig. Men det er uansett flott her oppe! Utsikten er fabelaktig, det kan du se mye av i filmen lenger ned i innlegget, med spektakulære dronebilder.
Etter en stund får vi faktisk øye på Skomakarnibbå. Men ut fra kartet vet vi at vi har et stykke igjen å gå. Vi skal rundt det store Ulsvikjuvet og opp på neste fjell før vi er fremme. Men det er godt å vite at vi nærmer oss. Og enda bedre. Det som så ut til å bli en lang tur rundt juvet, ble ikke så lang som fryktet. Av og til ser det mye lenger ut enn det egentlig er. På andre siden av juvet er altså avstanden ganske kort til både nibba og toppen av fjellet. Og på vei til målet passerer man en «mini-Skomakarnibbå». Den heter visstnok «Karstøtje» i følge lokalkjente. Det var her karane var kar i hine hårde dager, har vi blitt fortalt. Sannsynligvis er den mye mer populær og mer fotografert enn selve Skomakarnibbå som ligger lenger ut over Jøsenfjorden. Dette kan nok ha sin årsak i at selve Skomakarnibbå er livsfarlig å forsere, og det frarådes på det aller sterkeste å prøve å gå ut på den!!
Denne turen gikk vi 23. februar 2019.
Når man kjører gjennom Hjelmeland city, går det ikke lange tiden før man kommer til avkjøringen mot Hagalid. Det er godt skiltet her mot Skomakarnibbå.
Vel oppe på Hagalid finner vi en stor og flott parkeringsplass, med plass til mange biler.
Det koster penger å parkere her.
Ruta er lagt utenom gårdstunet.
Og bak fjøset.
Vær nøye med å lukke alle grinder etter deg.
Så er vi tilbake på veien igjen, og følger denne Hagalidvatnet til endes og enda et stykke. Fjellet vi ser i bakgrunnen (Øksnafjellet) skal vi opp på.
Det er et par bakker langs veien.
Vi passerer også flere vatn og tjern langs veien.
Etterhvert blir det mindre tydelig vei, og mer og mer sti.
Til slutt er det slutt på all traktorvei, og vi går på sti i skogen. Herfra begynner det å stige kraftig.
Vi går gjennom et bekkeleie et stykke. Så det kan være lurt med vanntette sko.
Etter en stund kommer vi opp til en stor myr, med flotte utsiktspunkter. Utsikten begynner å bli flott herfra.
Vi ser at elgen har vært her nettopp.
Nå begynner det å bli virkelig bratt. Og herfra er det stedvis ganske luftig også.
Smale passasjer her og der.
Her måtte vi hakke bort is fra stien for å komme oss trygt videre.
Ganske smal og luftig sti til tider.
Endelig er vi nesten oppe.
Godt med en pust i bakken.
Snodig sted å sette en postkasse. Det lå en lapp oppi som fortalte at turboka var tatt inn, og at det blir lagt ut ny bok til våren.
Vi fortsetter i flott fjellterreng.
En og annen snøklatt klamrer seg fast, men for det meste er det ganske bart.
Her er vi ved Ulviksjuvet, og vi ser rett over til Skomakarnibbå ytterst på andre siden av juvet.
Innerst i juvet. Så er det bare å klyve opp på fjellet på andre siden (Høgeheia)
Det er et stort og bratt juv. Vanskelig å vise på bilder hvor bratt det egentlig er her, men det kan du se i filmen.
De siste høydemetrene skal forseres før det går litt nedover igjen mot nibba.
Vi måtte selvfølgelig også ut på juksenibba (hvertfall en av oss), som noen sikkert tror ER Skomakernibbå, pga alle bildene som postes av denne.
Varden på Høgeheia er stor og flott (743 moh) Herfra er det også flott utsikt i alle retninger.
Det står enda en varde litt lenger bortenfor toppunktet.
Og der har vi Skomakarnibbå. Den ligger utilgjengelig til ved et lite juv, og vi kan ikke presisere nok hvor farlig det er å prøve å gå ut her! Nyt heller utsikten fra trygg grunn!
Nibba sett ovenfra.
Film med flotte dronebilder fra turen:
Ruta vi gikk. 1: Skomakarnibba 2: Toppen av Høgeheia
Utsnitt av turområdet.
Hvordan komme hit:
Fra Stavanger: Ryfast til Solbakk og videre til Tau. Følg FV13 til Hjelmeland. Kjør gjennom sentrum. Et lite stykke forbi sentrum får du skilt mot Hagalid og Skomakarnibba mot venstre. Her tar du av og følger veien 5 km til du er ved parkeringsplassen hvor turen starter.
