Lengde: 8,3 km
Vanskelighetsgrad: Middels
Merking: Ingen, stedvis tydelige tråkk å følge
Laveste/høyeste punkt: 488/675 moh
Kommune: Hjelmeland, Rogaland
Det begynner å nærme seg vinter, og først i oktober er nok faren for is og snø i fjellet større og større for hver uke som går. Vi valgte å få oss nok en tur i Lyngsheia før vinteren setter inn. Det er et fantastisk landskap å gå i, selv om det er svært få merkede løyper i området. Men selv om det ikke er merket, er det lett å finne frem, og liten sjanse til å gå seg vill her. Man bør kanskje kunne lese kart og terreng, og ha gode vanntette sko. Har man dette på plass, er det meste i boks.
Vi parkerte ved Folkehjelpshytta og gikk grusveien bak hytta ca 1,5 km før vi gikk ut i terrenget. Fra grusveien fulgte vi en slags sti/tråkk et stykke oppover mot Vassheia. Stien starter ved det siste furutreet langs veien, før man kommer bort til jordet og stølen i enden av vannet. Det går flere tråkk her oppe, og de fleste er det nok sauer som har laget, men det er greit å ha noe å følge i den retningen vi vil. Etterhvert kom vi over i et litt mer myrete lyngterreng, men lenger oppe mot Vassheia, som er den første toppen, ble det tørrere og mer lettgått igjen. Vi gikk over Vassheia til andre enden for å få litt utsikt nedover mot Livastølsmyrene på andre siden.
Der valgte vi å ta en liten pause og en kaffetår før vi skulle videre oppover til neste topp. Vi hadde sett en god gjeng med sauer som klatret oppover fjellsiden, så vi valgte å følge deres vei opp. Når de klarer å komme seg opp skulle hvertfall vi klare det, selv om det var ganske bratt og luftig et par plasser. Men vel oppe var det flott å gå. Vi gikk ned igjen i andre enden av fjellet, og kom ned av fjellet langs jordet vi nesten kom til, da vi forlot grusveien. Så herfra fulgte vi grusveien tilbake igjen til bilen.
Vi parkerte rett ved Folkehjelpshytta
Rett bortenfor hytta går en vei inn til venstre. Der går vi inn. Det er nok ikke lurt å prøve å kjøre inn her, for det ligger en kjetting mellom to steiner tvers over veien her, så man kan risikere å bli låst inne bak kjettingen mens man går her
Det er flott grusvei innover og lett å gå. Greit å få beina igang før man skal oppover i terrenget. Målet der fremme er i sikte hele tiden.
Etter å ha kommet over i terrenget følger vi dette tråkket/stien et stykke oppover. Men når den svinger mer og mer mot høyre velger vi å forlate den og fortsette videre opp mot den første toppen, som heter Vassheia.
Denne morsomme steinformasjonen markerer at vi er kommet opp på Vassheia. Syns det ser nesten ut som en katt. Er det flere som kan se det?
Oppe på Vassheia finner vi nok et tråkk.
Disse sauene har akkurat vist oss veien videre oppover til Høgehei
Dette er vel muligens det høyeste punktet på Vassheia?
Så følger vi den ruta som sauene tok oppover den bratte steinete skråningen
Noen steder er det ganske bratt og luftig, men vi skal heldigvis ikke så veldig langt opp
En pust i bakken midtveis kan man godt unne seg. Her er det god utsikt så det er bare å nyte
Og her er vi oppe. Nå skal vi bare litt innover heia og finne vardene og se på utsikten. Her ser vi toppen av Reinaknuten der fremme, og Svoa og Lauvåsen på andre siden av dalen for Reinaknuten
Det var ganske idyllisk på toppen, med masse små vann overalt.
Og her er den ene varden på Høgeheia. Dette er ifølge kartet det høyeste punktet her oppe
Vi tar en liten runde i denne enden av heia, og følger samme vei tilbake til det vannet vi kom opp ved, og videre rundt vannet til den andre varden
Det er ganske flott her oppe
Og vi fant en fin plass å spise nisten vår
Vi har god utsikt ned mot grusveien og plassen vi parkerte.
Vi fortsetter videre bortover heia, for å få med oss utsikten nedover til Nes
Og vi blir ikke skuffet, der nede skimter vi Nes, og parkeringen man starter turen til Viglesdalen fra
Så er det på tide å finne veien ned. Vi skal ikke ned samme vei som vi kom, men følger kanten av fjellet i retning parkeringsplassen til vi finner et tråkk som går nedover
Og dette tråkket er tydelig nesten helt ned til bunnen av bakken. vi følger det så langt det går, og finner veien rundt jordet til vi møter den stien vi startet med da vi gikk vekk fra grusveien
Det er fint å gå nedover bakkene her
Og her er vi helt nede ved veien igjen. Dette treet er et ganske fint holdepunkt for å finne stien opp mot Vassheia. Den går opp rett bak treet
Så er det bare å følge samme vei tilbake til bilen
Her er ruta vi gikk
Kartutsnitt av turområdet. Kart fra Norgeskart.no
Hvordan komme hit:
Fra Stavanger: Ryfast til Solbakk, videre til Tau. Følg Rv13 mot Sauda og Hjelmeland til like før Årdal. Her følger man skilting mot Songesand og Lyngsheia. Et like stykke innover denne veien skal man nok en gang følge skilting til de samme plassene. Denne veien følger man til man er oppe på Lyngsheia, og etter en slette og over en bakketopp, får man en lang lang parkeringsplass langs veien nedover mot Folkehjelpshytta. Vi parkerer like ved hytta (som ligger på venstre siden), like ved det røde toalettbygget på høyresiden av veien.
