DNT – Olalia Fjellstove


Lengde: 11 km t/r
Vanskelighetsgrad: Lett
Merking: Grusvei, skilting og røde T-merker
Laveste/høyeste punkt: 352/528 moh
Total stigning: 536 meter

Kommuner: Vindafjord
GPX fil: Tilgjengelig for nedlastning her


Denne turen har vi delvis gått før, da vi gikk til Hest i Vindafjord. Vi parkerte på Opheim, på den største parkeringsplassen vi har parkert på, på noen av våre turer. Her er det plass til over hundre, kanskje flere hundre biler. Det er automatisk registrering av bilen når du kommer hit, og du må huske å gå inn på youpark.no og betale 75 kr for parkering innen 48 timer etter ankomst (150 kr for biler over 3,5 tonn) Dette er pr september 2024.

Hele turen går på grusvei og er lettgått helt inn til Olali. Noen steder er det ganske bratt, men stort sett ikke veldig lenge om gangen. Det er noen få seige motbakker underveis, begge veier. Men er man i normal form, er ikke det noen problem. Vi traff folk i alle aldre, de eldste så ut til å være borti 80-årene, så vi vil si at dette er en tur for de aller fleste. Her kan man gå, sykle, jogge, ha med barnevogn eller rullestol. (Rullestolbrukere vil nok trenge litt hjelp i de bratteste bakkene). Vi har satt turen til lett, selv om det er 11 km t/r, da det er opparbeidet grusvei hele veien inn.

Olalia fjellstove kan man overnatte i hovedhytta når den er betjent, da er det også kafedrift her. Ellers er det to sikringshytter her som er åpne hele året. Den lille gamle hytta som ligger nede ved grusveien er helt ubetjent, og har ikke proviantlager, mens den nye som ligger i bakken ovenfor hovedhytta er betydelig større, selvbetjent, og har også proviantlager.

Hovedhytta har rullestolrampe. Her er det masse bord og benker utenfor hytta, både under tak og ikke under tak. Det er også bålpanne og griller tilgjengelig. Og om man ønsker det kan man låne padleårer og redningsvester, og gå videre inn til Furevatnet hvor det ligger kanoer man kan bruke, helt gratis. Har man barn med seg er det også er kjekk klatrejungel som er veldig populær blant den yngre garde, og de voksne som liker sånt.

Dette er et veldig populært sted i vintersesongen når det er snø. Veldig mange går på ski innover. Vi pratet litt med vertskapet som kunne fortelle at det var ikke så mange som kommer dit på sommertid. (Det er åpent med kafedrift her i helgene) Det synes vi er litt rart, for det er veldig flott å gå innover her, noe langt flere burde benytte seg av. Det var for oss en overraskende flott plass, med mange muligheter, og god utsikt til fjellene rundt. Det er turløyper til flere av fjellene rundt herfra. Veldig familievennlig sted!

PS: I sommersesongen bør man være litt oppmerksom om man har med seg hund. Vi traff hoggorm midt på veien, og andre vi traff hadde også truffet på 2 av dem. Hunder liker gjerne å snuse litt i veikanten, og det kan fort ligge en orm i kratttet langs veien. Som regel vil hoggormen komme seg vekk når det kommer folk trampende, men hunder tramper ikke, og lager derfor lite vibrasjoner som advarer ormen når de er på vei mot dem.

Denne turen gikk vi 6 september 2024.

Stor parkering, dette er bare en brøkdel av den. Bygget her er en varmestue med toaletter.
God skilting i starten
Flatt og fint i starten.
Her ser vi litt mer av parkeringsplassen. Men dette er bare halvparten av den da den er delt opp i 2 platå.
Underveis er det laget mange fine rasteplasser, noen har bålpanne, slik som denne.
Andre rasteplasser har digre steinbord med steinbenker rundt.
Det er for det meste løvtrær eller helt åpent langs veien, men akkurat her er det et lite skogholt med gran. Til venstre litt lenger oppe ved svingen går det en liten sti inn mellom trærne. Her inne vokser det mye sopp av diverse slag. Jeg plukket et par kilo med granskjellpiggsopp der i fjor som jeg tørket og malte opp til krydder. Fant ingen der i år, men det kan være fordi noen har vært der før meg.
Etter å ha gått oppover en ganske lang og litt seig bakke kommer vi straks til en flate rundt svingen rett der oppe.
Og der er det laget to kjempestore bord og benker. Rett bak varden ser vi Aksla og Vardafjell, hvor vi også har vært.
Herfra ser vi at det er det forholdsvis flatt et stykke videre. Litt opp og ned men ikke noe bratt.
Fy skamme seg, Her har noen lagt fra seg søpla si, og gjort et halvhjertet forsøk på å dekke over med steiner inntil benkene. Kan det være så vanskelig å putte det i en pose og ha med seg i sekken? Det veier jo ikke noe, og tar ikke mer plass i sekken enn det gjorde da de hadde det med seg hit.
Idyllisk lite vatn (Det heter Toska) langs veien.
Et lite stykke videre kommer vi til skilting mot Hest. Her kan man ta av og gå ca 1 km inn til toppen av Hest om man vil. Det gjorde vi i fjor.
Et stykke forbi skiltet mot Hest har vi gått opp nok en liten bakke, og herfra går det litt nedover igjen.
Vi skal rundt Ongelsvatnet, som er noe gjengrodd i denne enden.
Nederst i bakken er det flere benker.
Det er flatt til vi kommer rundt svingen der fremme, så kommer vi til en ganske seig og bratt bakke.
Vi trodde det flatet ut her, men det var bare til vi kom rundt neste sving. Veien er ganske kupert videre innover.
Men noen steder er det flatt og fint og lett å gå.
Andre steder litt tunge bakker. (Det syns kanskje ikke så godt på bilder)
Flott utsikt med fine blåner.
Her går det nedover et godt stykke ned mot hytta.
Så ser vi den.
Nå skal det bli deilig å få seg litt mat og en kopp kaffe. Vi hadde ikke nistemat eller kaffe med oss i dag da vi planla å spise her. (Kafeen er åpen fra 11-16 i helgene frem til uke 41)
Her er det nok gøy for de små å klyve rundt mellom trærne!
Olalia Fjellstove er en flott hytte. Godt tilrettelagt for å sitte ute både under åpen himmel eller under tak. Her er også bålpanne og griller for de som ønsker å grille.
Masse bord og benker, vi ser også den gamle sikringshytta som er uten proviantlager
Her ser vi også den nye større selvbetjente sikringshytta med proviantlager.
I retning de bakerste fjellene ligger Furevatnet, hvor det ligger kanoer til fri benyttelse. Padleårer og redningsvester får man låne gratis i resepsjonen på fjellstova.
Det går merka løype, rundtur fra fjellstove over Hauganutane som vi ser herfra.
Denne lille karen holdt vi begge på å tråkke på. Gubben så den ikke engang, jeg var bare ett skritt ifra da jeg oppdaget den. Så det kan lønne seg å holde blikket litt ned. Den fikk åle seg inn i veikanten og var sannsynligvis dobbelt så redd som undertegnede. (Slanger er ikke favoritten)

Løypa vi gikk. Hele turen går på grusvei.
Kartutsnitt av turområdet.
Parkering på Opheim

Hvordan komme hit:

Fra Stavanger: Følg E39, ferge over Boknafjorden, E-39 videre forbi Aksdal. Når man kommer til  avkjøring mot Bergen, fortsetter man rett fram på E-134 i stedet for å svinge av. Kjør til du er kommet forbi Ølen, og når du kommer til skilting P – Olalia, tar du av til høyre og følger grusveien helt til endes, Der kommer du til en kjempestor parkeringsplass.  Det koster 75 kr å parkere (150 for biler over 3,5 tonn) pr september 2024. Gjelder uavhengig av hvor lenge man skal være.

Legg inn en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Finn ut mer om hvordan kommentardataene dine behandles.