Romsvatna

---

Lengde: 8,6 km t/r (+ avstikker)
Vanskelighetsgrad: Lett
Merkning: Skiltet, rødmerket, skogsvei
Laveste/høyeste punkt: 296/412 moh
Kommune: Bjerkreim, Rogaland
GPX fil: Tilgjengelig for nedlastning her

---

Her har vi gått en tur som må regnet blant de helt enkle. Hele turen går på flott skogsvei opp til demningen ved Ytra Romsvatni (vestre delen av Romsvatna). Her kan man ferdes både med barnevogn, sykkel og rullestol om man vil. Størstedelen av turen er på flat vei, eller vei med svak stigning. Men et par plasser er det litt brattere stigninger, selv om de ikke er så lange, bare så det er sagt. Men de siste ca 100 metrene er veldig bratte, så om man har rullestol her, trenger man hjelp opp.

Den første biten av turen går bort til et veikryss ved et lite vannverk. Ved dette står det en benk hvor man kan sette seg ned om man vil. Her er det fin utsikt over Stølsvatnet bortover mot Dalavatn som ligger like over andre enden av Stølsvatnet. Vassdraget her er drikkevann for 11 kommuner, så jakt, fiske og bading her er ikke lov.

Herfra kan man også ta av til venstre og gå turen til Kyrkjefjellet om man vil. Vi følger veien videre langs granskogen. Når vi er kommet gjennom skogen kommer vi til Dalavatn. Her går det en liten vei nedover til vatnet som vi skal innom på vei tilbake.

Et stykke forbi Dalavatn, på Foss,  kommer vi til en merkelig innretning på venstre siden av veien. Vi trodde det var en slags biefarm, men bikubene var alt for små til det. Vi tenker at det må være en slags innretning for bier. Det er hvertfall bilder av en bie utenpå husene, uten at det er bikuber. Ganske spesielt, sånne har vi ikke sett før.

Herfra går det betydelig brattere oppover, selv om det ikke er så langt. Det stiger oppover  først et lite stykke, så går det litt flatt før det går bratt oppover igjen et lite stykke. Når veien svinger skarpt mot høyre er vi ferdig med stigningene til vi er ved demningen. Vi passerer stien der man kan fortsette mot Brekko om man vil. Herfra er det ca 4 km til Brekko. Nå er det bare noen hundre meter til vi er fremme.

Når vi kommer til demningen, skal vi ta den venstre veien opp på demningen, og her er det bratt. Det er bare drøye 100 meter vei opp til demningen, men det er de tyngste metrene på hele turen. Vi hadde motvind her, og det blåste stikker og strå da vi var der, så de metrene føltes nok ekstra tunge da.

Vel oppe gikk vi over til andre siden av demningen og fant oss litt ly til å spise nista bak noen bergknauser. Noen har også satt opp en fin liten varde her.

På vei tilbake igjen tok vi oss en avstikker ved Dalavatn. Her var det en idyllisk mosekledt vei som førte oss over en gammel bro, og videre til Vindheia. Noe som etter all sannsynlighet har vært en gammel bosetning, selv om vi ikke kunne se noen rester etter bygninger i umiddelbar nærhet. Det var massevis av gamle rester etter bål rundt omkring, så det er nok mange som har funnet glede i å campe her. Og det ser virkelig flott ut å sette opp telt her, med fine flate gresssletter i ly av skogen. Det er ca 400 meter (800 m t/r) hit fra veien, så det er ikke lange avstikkeren. Men riktig flott var det!

Se gjerne filmen nederst i innlegget for et bedre inntrykk av turen.

Denne turen gikk vi 14. desember 2019.

Vi parkerer ved demningen ved Stølsvatnet. Veien videre er stengt med port. Turen starter gjennom porten.

Vassdraget videre oppover er drikkevann for 11 kommuner, så her er det flere forbud som gjelder langs vatnene.

Veien følger Stølsvatnet det første stykket. Og lerkeskog gjør veien ganske rød om høsten og vinteren, da lerka er den eneste i bartrefamilien som feller nålene når høsten kommer.

Vi kommer til en liten vannverkstasjon når vi nærmer oss enden av Stølsvatnet.

Her er det en benk og bord som er fin til å raste på.

Ved vannverket er et veikryss, med turskilter som viser at her kan man ta opp til venstre om man vil gå turen til Kyrkjefjellet. Vi følger veien videre rett frem.

Veien går mellom skogen, som tydelig er plantet, og en stor eng.

I enden av enga står denne hytta, med innebygget garasje eller noe sånt.

Stedvis går stien gjennom tett granskog.

Vi passerer noen merkelige grantrær, uten skikkelige greiner, og skikkelig mosegrodde.

Ved de rare trærne går det også en vei ned til Dalavatn, og videre bort til Vindheia. Dit skal vi ta turen innom på tilbaketuren.

Ved en liten holme i Dalavatn bor det et par svaner.

Etter vatnet skal vi oppover et stykke. Det er ikke bratt her.

Vi følger veien oppover, i retning Romsknuten som vi ser i bakgrunnen.

Ved Foss kommer vi til denne merkelige innretningen.

Disse innretningene har vi ikke sett før, men når vi ser på hjemmesiden til produsenten, kan det være fôrkar eller parringskuber til bier.

Vi fortsetter oppover. Her er det litt brattere, men likevel veldig enkelt å gå.

Vi kommer over i lerkeskog igjen, og får noen meter med flate før det går oppover igjen.

Når vi når toppen av bakken der veien svinger østover mot demningen, ligger det litt snø. Vi ser at det har vært en bil her. Sikkert en som har hatt vedlikehold der oppe, siden grinda ved turstart er låst med hengelås.

Det har flatet helt ut igjen og resten av turen er flat, bortsett fra de siste 100 metrene.

Her kan man ta av fra veien og gå på rødmerket sti bort til Brekko.

Noen hundre meter før demningen går vi over en elv.

Like etter elva får vi øye på demningen.

Her deler veien seg. Vi skal opp til venstre og opp på demningen.

Den siste bakken opp til demningen er kort, men bratt. Er du heldig får du se kongeørn fly rundt fjellet der fremme (Romsknuten). Vi så den, men rakk ikke å få opp kamera og ta bilder av den.

Så skal vi bare over demningen til andre siden for en nistepause.

Det er fin utsikt utover vatnet herfra. Vi ser over til Romsknuten.

Vi ser nedover Stølsdalen også. Fjellet der bak er Ulvsfjellet.

Der nede er et slags maskineri som er en del av vannverket til IVAR.

Det er ikke mye vann som slipper ut når vi er der.

Som du ser, er veien rødmerket.

Vi tar en liten avstikker på returen.

Det er idyllisk innover her, langs Dalavatn.

Herfra ser vi oppover til Romsknuten. Romsvatna ligger mellom den og fjellet foran.

Brua sett fra dronen.

Det er flott her.

Veien og brua viser tydelig at det har vært noe her før.

Men vi ser ingen spor etter bebyggelse, selv om det ganske sikkert har vært noe her. Det er nok flott å telte her.

Slike spor etter bål fant vi mange plasser på denne korte veistubben.

En liten holme i Dalavatn, der svanene bor.

Film med droneinnslag fra turen:

Løypa vi gikk. 1: Vindheia, 2: Romsvatna.

Parkering.

Terrengkart

Utsnitt av turområdet.

Hvordan komme hit:
Fra Stavanger. Følg E-39 forbi Ålgård til like før du kommer til Søilandskiosken (skiltet). Her tar du av til venstre mot Nedrebø. Denne veien følger du til endes. Hold venstre mot Birkeland, når veien deler seg i en Y.  Følg deretter veien til du kommer til Birkeland, og kjør videre gjennom den siste gården og inn på grusvei som du følger oppover til du kommer til demningen ved grinda som er stengt. Her parkerer du. Nede ved Birkeland, like etter gårdene, er det en overfyllt parkering med turtavle på høyre side. Hvis du ønsker en lenger tur, og finner plass, kan du parkere her.