Lengde: 10,8 km
Vanskelighetsgrad: Middels
Merking: Sporadisk rødmerket i starten, men både skiltet og rødmerket fra Svortingsvatnet. Tydelig sti
Laveste/høyeste punkt: 298/714 moh
Kommune: Strand, Rogaland
Vi dro en tidlig desember morgen til Furueneset i Strand kommune, for å prøve oss på Revafjellet. Siden vi ikke har funnet noe særlig med beskrivelser av turen, var det ikke lett å vite hva som ventet oss.
Da vi kom frem til parkeringen var det enda nesten en times tid igjen til soloppgang, men lyst nok til at vi kunne se greit. Så vi trasket ivei, og fant riktig sti oppover Låglia. Det gikk ganske bratt oppover, men når sola fant det for godt å stå opp, satt vi oppe ved Svortingsvatnet og slappet av litt før neste bratte skråning skulle forseres. For det er ikke lange biten med hvileskjær man får før det stiger videre opp mot Revafjellet.
Her oppe var det snø, så det var ikke lett å se om det var glatt eller ikke. Vi tok det rolig oppover med andre ord. Da vi etter en del klyving kom opp til Holtjørna, var det som om hele fjellet endret karakter. Plutselig var det masse stein og barfjell, før vi kom til sletta som ligger mellom alle toppene på Revafjellet. Det er flott og lettgått her oppe. Vi valgte oss ut den nest høyeste toppen, som er 714 moh. Den ligger vis à vis Heiahornet, som rager majestetisk på andre siden av Småsildalen. Det er et flott skue når man står der oppe. Utsikten er milevid!
Etter å ha vært her oppe, og nesten blåst ned av toppen i de sterke kastene, skyndte vi oss ned og fortsatte rundturen. Herfra er det høyfjellsterreng som gjelder. Fine sletter med tydelige stier, som vi følger over Nagaheia. Videre følger vi skaret mellom Nagaheia og Naganibba, til vi er nede ved Nagastølen. Vi følger så stien langs Svortingsvatnet til vi er tilbake der vi kom opp til vatnet. Så fulgte vi samme vei ned til bilen igjen.
Denne turen gikk vi 15. desember 2018.
Det var ikke blitt lyst enda da vi parkerte. Men det gjelder å nytte den tiden man har på dager som er såpass korte. På Furueneset er det plass til massevis av biler. Men det er en populær plass på fine dager, så det hender at dert er fullt her.
Turen starter over demningen ved Liarvatnet.
Det er forresten veldig lite vann her i dag.
Opp mellom husene her kommer man inn på lysløypa. Den følger man mot venstre.
Vi følger lysløypa et par hundre meter bare…
Til vi kommer til første stikryss. Og her går vi inn på stien mot høyre.
Det er ganske tydelig sti, som starter med en bratt skråning ned mot Dalevatnet.
Vi følger kanten av Dalevatnet et stykke.
Etter disse skiltene begynner det å stige i terrenget. Vi følger skiltingen oppover i lia. og krysser IKKE elva på den flotte brua lenger borte.
Så er det bare å klyve seg oppover Låglia. Det er forholdsvis bratt oppover.
Noen steder brattere enn andre. Men det er likevel ganske lettgått.
Vi nærmer oss toppen av Låglia og her har snøen lagt seg, noe som gjør at det ikke er så lett å se hvor man skal sette beina.
Etter et lite hvileskjær på toppen av lia kommer vi til ny skilting, som viser at vi skal rett opp til venstre. Og her oppover er det ganske bratt!
Stedvis må vi klyve for å komme oss opp.
Vi nærmer oss tregrensa, og utsikten bak oss begynner å vise seg.
Herfra ser vi hele Svortingsvatnet. Det er flott å snu seg og se på utsikten!
Vi klyver videre oppover, og nå i kulden, gjør isen at det kan være litt problematisk her og der.
Men så er vi nesten oppe, og tar en liten velfortjent pust i bakken.
Det er fint å gå innover fjellet herfra.
Her er vi kommet til Holtjørna.
Plutselig er vi over på barfjell.
Landskapet forandrer seg fort her oppe.
Rundt denne sletta finner vi alle toppene på Revafjellet. Vi skal opp på den som vi ser starten av til venstre i bildet.
Muligens ikke så synlig på bildet her, men dette er et stiskille, hvor det ligger en rødmerket stein med to røde merker på. Et merke for hver vei. Vi tar stien som går til venstre, opp på fjellet. Når vi kommer ned hit igjen tar vi den til høyre og fortsetter rundturen.
Det mørke fjellet rett frem er Heiahornet og Småsilhornet.
Vi nyter utsikten på vei opp mot toppen.
Her ser vi ned mot Furuneset, med Tibergfjellet i bakgrunnen (mens vi kjemper mot vindkastene som truer med å blåse oss ned fra fjellet).
Det var deilig å få en pause i ly for stormkastene.
På toppen, 714 moh står det en knøttliten varde. Her ser vi mot Stavanger.
Etter å ha kommet inn på stien nedenfor fjellet igjen, finner vi skilting som viser en annen løype opp. Vi vet ikke hvordan den er, men mulig den kommer inn på samme løype som vi gikk opp. Vi holder løypa mot Naganibba.
Det er åpent og fint her. Og lett å finne frem over Nagaheia.
Når vi nærmer oss foten av Naganibba, svinger vi av stien her ved denne store steinen. Derfra går stien nedover skaret mot Svortingsvatnet og Nagastølen.
Har man fulgt rett sti, så kommer man til dette skiltet et stykke nedover.
Vi følger stien nedover skogen…
…til vi kommer til Nagastølen. Her er et lite gammelt stølshus, og bak oss ligger tuftene av et stort bygg, eller inngjerding av noe slag.
Vi følger stien bortover langs vatnet, ca 2,5-3 km.
Det er ganske ulendt å gå her, så det tar litt tid å gå dette stykket.
Da vi kom hit trodde vi først at vi var nesten fremme ved demningen i enden av vatnet, men den gang ei…
Men så er vi fremme ved enden av vatnet, og skiltene hvor vi gikk rett opp mot Revafjellet, står rett der oppe. Så er det bare å følge Låglia igjen ned til bilen.
Film med droneinnslag fra turen:
Løypa vi gikk. 1: Topp 714 moh., 2 Nagastølen.
Utsnitt av turområdet.
Hvordan kommer du dit?
Fra Stavanger: Ryfast til Solbakk, videre til Jørpeland, og i den store rundkjøringen ovenfor sentrum er det skiltet til Furuneset. Det er ca 6 km innover, og parkeringsplassen ligger helt i enden av veien.
