Uburen (416 moh)


Lengde: ca 6 km t/r
Vanskelighetsgrad: Middels
Merking: Rødmerket, tydelig vei/sti
Laveste/høyeste punkt: 126/418
Kommune: Forsand, Rogaland


Vi tok turen til Forsand, og Uburen. Ikke verdens høyeste fjell, men det er ikke alltid det som betyr noe. Her får man skikkelig trim, og tross sine ganske beskjedne 440 moh er dette et fjell med en utrolig utsikt! (Vi går faktisk ikke opp på det høyeste punktet, men rundt det)

Historien om dette fjellet er noe uviss, men det ryktes at navnet kommer av såkalte utburd; barn som ble satt ut for å dø, eller som ble begravet uten å være døpt. Det er en heller mørk historie bak disse utburdene, som vi legger nederst i innlegget for de som er interesserte.

Men turen er flott! Vi setter den til middels, men bare så det er sagt, så vil nok muligens enkelte kunne oppleve den som litt krevende også, pga det steinete og vanskelige underlaget på store deler av turen. Det starter med mykt og fint underlag, med lerkenåler som fyller veien oppover. Det er skogsvei/sti hele veien, så det er ikke problemer med å finne veien. Vil man utfordre seg selv litt ekstra kan man velge å gå stien som går rett opp fjellet i stedet for å ta turveien. Da blir det noen meter kortere, men betydelig brattere å gå.

Langs den første delen, står det informasjonsskilt med jevne mellomrom oppover, som forteller litt om det man kan se her oppe. Etter at man er kommet litt opp i høyden, åpenbarer det seg også flere flotte utkikksplasser langs turveien. Det er vel verd å ta seg tid til å stanse og nyte utsikten underveis!

Denne turen gikk vi 13 januar 2018

01
Ved dette skiltet på Rossavikheia starter turen. Det står «Natursti» på skiltet, og det er parkering rett til høyre ved skiltet her. (Når man kjører fra Forsand sentrum forbi Landa og videre mot Helle og Øvre Espedal)

02
Ved veien er det plass til 3-4 biler. Det ligger en større parkering lenger inn, men noen har lagt en stor siloball der så man ikke kommer til den store plassen

03
Her er den store plassen. Det er plass til endel biler her, når den er åpen da

04
Det starter fint oppover, med skogsvei fyllt med myke lerkenåler

05
Slike tavler er det mange av oppover. Denne forteller om den røde skogsmauren, som lager tuer i mannshøyde. (Fun fact: Tuen går ca like dypt under bakken som den rager over bakken)

06
Vi er forbi den behagelige skogsveien og er kommet over på noe som kan minne om et gammelt elveleie, selv om det nok antakelig skal være en slags driftevei

07
Etter å ha kommet opp til topps i bakkene flater det ut, her minner det stedvis enda mer om et tilfrosset elveleie. Heldigvis gikk det greit å gå ved siden av veien

08
Det er noen flotte utkikksplasser langs veien, hvor det er vel verd å stoppe og ta seg en kikk

09
Vi passerer et idyllisk tjern på vei opp

10
Det står noen store master på fjellet her… men de må jo stå et sted de også

11Her ser vi bort til målet. Ikke lange biten igjen nå.

12
Like opp til pinnen der fremme, og et par hundre meter til..

13
Så er vi der! Utrolig flott å se utover fjordene her!

Denne lysbildefremvisningen krever JavaScript.

Flott utsikt fra toppen.Vi satte oss ned bak den store steinen der Bjørn står. Der var det fint å spise nista og drikke kaffe i le for den kraftige vinden som var her oppe da vi var der.

15
Etter å ha sittet her en god stund snur vi og starter på returen

16
Uburen er et mektig fjell. Her sett fra Oanes like ved fergeleiet

Stemningsfilm fra turen

kart1
Ruta vi gikk

kart2
Utsnitt av turområdet

Hvordan komme hit:

Fra Stavanger: Vi valgte å kjøre via Sandnes, og skilting mot Lauvvik fra E-39. Vi følger skiltingen utover forbi Sviland og Høle til Lauvvik. Ferge over til Oanes, og over Lysefjordbrua. Når veien deler seg i et T-kryss tar du til venstre og følger veien forbi Landa, til du er på Rossavikheia og ser et skilt på venstre side av veien som sier Natursti. Her parkerer du.

Så til Utburdene. (Informasjon er kopiert fra Wikipedia)
Utburd er en særskilt form for spøkelse; et gjenferd etter et barn som er blitt satt ut for å dø, uten å bli døpt. I sagn om utburd fortelles det ofte at de gir seg til kjenne ved å rope. Ellers blir det fortalt at de henger seg på ryggen til folk som kommer forbi stedet hvor de er gravlagt. Når utburden viser seg, kan den ha mange former, de kan bli store som hus, eller forvandle seg til groteske dyr. Tradisjonen vet å fortelle at utburden ikke kan komme inn i himmelen fordi den er udøpt. Derfor kan man gi den fred ved å gi den navn. Den tradisjonelle formelen er vanligvis overlevert slik:

Eg døyper deg på ei von / anten Kari eller Jon.

Det finnes også slåtter knyttet til sagn om utburdene. Ola-tjedn-låtten fra Valdres er en av de mest kjente, og stevet til slåtten gjengir bånsullen til mora som synger for barnet:

I Ola-dalom, i Ola-tjedn

Bak sagnet om utburden ligger ofte fortellingen om ei ung jente som fikk barn i dølgsmål uten å være gift. I det gamle bondesamfunnet var dette en stor skam, og det går mange fortellinger om jenter som tok livet av sine nyfødte barn, og dumpet dem i skogstjern. Etter Christian Vs norske lov, skulle slike forbrytelser straffes med døden. På 1800-tallet var fremdeles de fleste mord spebarnsdrap.

Båntjern i nærheten av Holmenkollen i Oslo er et av mange steder med navn knyttet til utburdsfortellingen.

En annen type utburdtro var at hvis man ikke brente eller grov ned morkaka straks etter fødsel, ville den kunne vokse seg til et fryktelig vesen som det kunne være vondt om å bli kvitt. Vesenet ble ofte beskrevet som i ulveham, og lagde mye ståk og larm ved å ule som en ulv, bjeffe som en hund, knegge som en hest eller grynte som en gris. Mange steder er lyden beskrevet som et larm av alle støyende dyrelyder man kunne tenke seg i et og samme utrop. Folk som hørte ståket, stod i fare for å dø av redsel. Man var redd for at utburden skulle komme tilbake i et forsøk på å overta plassen til spedbarnet i krybba, hvorpå spedbarnet ble fortært.

(Vi hørte en lyd der oppe som kunne minne om et svakt rop. Om det kom fra et dyr, menneske eller utburd skal vi ikke spekulere i )

2 comments

  1. Takk for turen 🙂 Å se på bildene deres, er nesten som å få være med dere på tur. Og her var det jo nesten like fint som hos oss i Meløy.

    Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s