Lengde: 7,5 km
Vanskelighetsgrad: Krevende
Merking: Rødmerket
Høyeste/laveste punkt: 494/862
Kommune: Bjerkreim, Rogaland
Denne turen er en spennende og flott tur, men kanskje for enkelte i overkant utfordrende. Dette gjelder da om man velger å gå hele rundturen om Middagsfjellet. Selve Middagsfjellet byr ikke på de store utfordringene. Men fra toppunktet på Skarkaknuten og ned til der vi starter oppstigningen av Middagsfjellet, er det til tider ekstremt utfordrende partier, bl.a den siste nedstigningen hvor det går nærmere 100 meter så og si rett ned.
Vi starter nederst i skitrekket på Stavtjørn, og følger først grus/gressveien oppover til toppen av det første trekket, og merket løype videre langs det andre. Deretter er turen meget godt rødmerket videre. Man er aldri i tvil om hvor man skal gå. Etter å ha kommet forbi trekkene har man stort sett toppen i syne hele tiden. Den ser nærmere ut enn den er, for vi skal krysse flere kløfter underveis. Og som en liten måleståkk: Synes du at disse kløftene er bratte, anbefales det ikke å ta rundturen. For de er ingenting i forhold til fortsettelsen. Vel oppe på toppen venter en storslagen 360 graders utsikt. Her er det flott å nyte medbragt niste. Og om det blåser finnes det mange fine lune steder på toppen som gir ly for vinden. Opp hit kan man gjerne ha barn med seg. Men det frarådes på det sterkeste med barn videre til neste fjell.
Om man fortsetter videre til Middagsfjellet må man opp og ned gjennom enda flere kløfter, dypere og brattere enn de man passerte på vei opp, Man følger også en smal sti langs en veldig bratt fjellside, hvor det føles som at man er nesten parallellt med fjellet når man går der. Og som avslutning på nedstigningen mot Middagsfjellet, en ca 100 høydemeter fjellskrent hvor det går nesten rett ned. Vi skal ned over halvparten av denne, før vi går ut til høyre og kommer oss over på tryggere grunn. Hadde vi kommet motsatt vei ville vi nok snudd når vi så den skrenten. Den er skikkelig bratt!
Vel over på Middagsfjellet følger vi først en fin sti langs Skarkatjørn et stykke, før stien tar oss over på andre siden av fjellet med flott utsikt ut over Austrumvatnet, og følger utsiden av fjellet et godt stykke før nedstigningen mot Stavtjørn. Stien er mer eller mindre tydelig hele tiden, men går merkelig nok ikke opp på toppen. Vi valgte å gå opp på den høyeste delen av Middagsfjellet og spise lunsj der (kort avstikker på 1-200 meter). Etterpå gikk vi ned på stien igjen og fulgte den videre. Vi passerte noen enorme steinblokker og en varde underveis. Så begynner det å gå nedover i terrenget og vi kommer ned i mer kratt og bjørketerreng. Etterhvert blir det mer og mer myr nedover, så her kan det lønne seg med vanntett fottøy. Vel nede følger vi grusveien mot høyre, og følger den helt ned til veien igjen. Siste biten er asfaltert. Nede ved den gamle leirskolehytta (?) tar vi til høyre og over bekken. Når man er kommet opp der er man tilbake ved skitrekket hvor turen startet.
Vi parkerte på parkeringen som ligger på høyre side bare noen meter før tunnellen over til Ørsdalen. Her står det også endel campingvogner med spikertelt. Grusveien oppover langs skitrekket er starten på turen.
Det går forholdsvis bratt oppover hele veien opp. Vi skal opp ca 400 høydemeter på ca 2 km, og de fleste av dem langs skitrekkene.
Etter at vi er kommet opp til toppen av det første trekket fortsetter vi i terrenget langs trekk nr 2. Nå er det slutt på grusveien.
Nesten oppe på toppen av det andre trekket er utsikten blitt ganske så flott allerede
Masse skigarder oppover. Men som du ser: «Ein skigard kan’kje vara evig veit du, kan aldri vara evig….»
Det går litt opp og ned videre innover mot toppen
Noen steder på smale hyller…
…og opp bratte svaberg
Så det kan være lurt å være litt forsiktig. Er det vått her vil nok berget være litt glatt og sleipt.
På vei opp siste skråningen mot toppen
Og så er vi fremme. Det er flere varder her oppe. Her er de to største
Det var fint å sitte her og spise mens vi nøt utsikten, som er ganske formidabel i alle retninger. Herfra ser man veldig langt. På solskinnsdager vil nok utsikten synes uendelig
Greit å ha noe å støtte seg på når det går bratt nedover
Et lite pusterom i all «bratten»
Så fortsetter vi. Her er det utsikt ned mot Skarkatjørnet
Her må man klatre. Vi skal fremdeles ned og opp gjennom flere bratte kløfter.
Her er vi kommet til den siste kløfta før vi kommer til den største nedstigningen mot Middagsfjellet. Det er ikke lett å se på bilder hvor bratt det egentlig er. Men det krever litt balanse og forsiktighet å forsere en del av stedene vi må gå.
Vi skal heldigvis ikke ned denne ura, men følger fjellet mot venstre her. Vi må rundt på baksiden før det går stupbratt ned i en dal mot Middagsfjellet
Og noen steder fant vi det best å sette oss ned
Her er vi rett før det verste partiet skal forseres. Man blir liksom litt liten i forhold til naturen. Denne steinen ser ut som den kan rase ut når som helst. Men den har nok ligget der i fryktelig mange år.
Herfra går det bare nedover.
Det starter forholdsvis «finslig»…. i den grad man kan kalle det finslig. Ramler man her er det fryktelig langt ned
Først litt i sikksakk nedover..
Men herfra går det nesten rett ned bortimot 100 høydemeter til bunnen av dalen. Vi skal ned over halvparten av dem
Fortsatt på vei ned… sett ovenfra. Fremdeles vanskelig å vise på bilde hvor bratt og langt ned det egentlig er
Her er vi kommet ned. Den kneika vi ser nedenfra her er bare siste biten av det bratteste partiet vi nettopp kom ned. Det er godt å få litt tryggere grunn under beina, vi er blitt litt gele i knærne nå.
Resten av turen over Middagsfjellet fortoner seg nå som en lek. Har du først kommet deg ned hit er resten bare barnemat 🙂 Første del av stien går på denne siden, et lite stykke over Skarkatjørn
Her er det flott og tydelig sti over fjellet. Og godt merket også. Nå er vi kommet opp på ryggen av fjellet
Vi skuer ut over Austrumvannet etter at stien har ført oss over på andre siden av fjellryggen
Selv om løypa ikke går over toppen av fjellet valgte vi likevel å spise oppe på toppen. Det er fryktelig mye stein og hull man kan tråkke ned i her oppe, kanskje derfor de har lagt stien lenger ned.
Vi følger stien videre langs fjellsiden, og kommer til en varde som står der. Litt merkelig plassering av en varde kanskje?
Enda et stykke bortover kommer vi til denne merkelige steinformasjonen. Middagssteinen heter den. Og det er akkurat som om den er blitt plassert sånn at den står og støtter seg på en stor steinbauta.
Vi tok oss tid til en liten pause her også. Her ser man ned til enden av Austrumdalen og gårdsbrukene der nede.
Etter å ha gått enda et godt stykke til kan vi se ned til Stavtjørn. Herfra er det ca 2 km igjen ned til parkeringen. og nå går det nedover resten av turen
Vi er kommet ned i mer krattskog, og jo nærmere hyttefeltet vi kommer, desto mere vått og myrete blir det. Men nå er vi snart nede ved veien og følger den helt ned til Røde Kors hytta.
Endelig nede ved bilen. Selv om dette er den tøffeste turen vi har gått, sitter vi igjen med en stor mestringsfølelse. Det viser at vi ikke er så pysete som vi hadde trodd 🙂
Sporingslogg over turen
Utsnittet viser turområdet.
Hvordan komme hit:
Følg E-39 til Vikeså og følg skilting til fylkesvei 503 mot Byrkjedal og Stavtjørn. Følg veien et langt stykke til du kommer til Malmei. Like etter skiltet med Malmei svinger du av mot Ørsdalen, Stavtjørn og Alpinsenter. Følg denne veien helt til du er oppe ved Stavtjørn Alpinsenter. Vi kjørte noen meter forbi skiltet med Førstehjelpsstasjon, mot tunnellen. Like før tunnellen er det en stor parkeringsplass på høyre side. Her står det også endel campingvogner med spikertelt.
