Lengde: 5,5 km
Vanskelighetsgrad: Middels
Merking: Skiltet, Rødmerket og tydelig sti
Høyeste/laveste punkt: 163/362 moh
Kommune: Sandnes Rogaland
Vi parkerer på den store parkeringsplassen på Gramstad for å starte turen opp til Bjørndalsfjellet. Vi er heldigvis tidlig ute så det står ikke mange bilene her fra før. Når vi kommer inn på parkeringsplassen, starter vår løype i det innerste høyre hjørnet. Her er det en gjerdeklyver vi skal over, og det er skilter som forteller oss at det er her vi skal gå. Vi følger en slags traktorvei et lite stykke. Etter en stund kommer vi til et lite tjern hvor vi må klyve over ei lita røys, og så følger vi bare stien videre. Det er umulig å gå feil, her er stien så opptråkket at man ikke kan unngå å se den.
Etter en stund kommer vi til et stiskille og fortsetter mot Bjørndalsfjellet. Ved neste stiskille skal vi rett frem, og her starter en lang, veldig bratt bakke oppover en steinrygg opp mot Mattirudlå, som er toppen på Lutsifjellet. Her kan det være ganske tungt å gå for den som ikke er vant med å gå i fjellet. Vi stopper noen ganger og tar en pust i bakken, mens vi nyter utsikten. For utsikten kommer fort oppover her.
Den siste kneika oppover går blandt trær til det flater ut der oppe. Her kan man velge å fortsette over til Kuheia, eller ta en liten avstikker til venstre opp til Mattirudlå hvor den første varden på turen står. Det er ikke mange metrene så det blir vel nesten obligatorisk.
Etter en liten avstikker her fortsetter vi over Kuheia. Vi må over flere små topper her, og kan også gå litt ut til høyre og nyte mer utsikt underveis. Det står en del varder på dette stykket av turen. Vi tar oss en rast et stykke ut fra stien og drikker litt kaffe. Så fortsetter vi bort til Bjørndalsfjellet. Ved foten av fjellet her er det nok et stiskille. Den ene leder oss opp på fjellet, mens den andre fortsetter nedover mot Gramstad. (Det er her den «lette» løypa kommer opp) Vi trasker oppover, og et øyeblikk virker nok den bratte skrenten opp mot toppen litt uoverkommelig. Men plutselig er vi oppe, og det var ikke like langt som det kunne føles der nede. Det er en stor flott varde her oppe, og mange fine plasser å sette seg ned. Vi finner frem maten et stykke unna varden, og blir her en stund og bare nyter utsikten.
Etter å ha vært her oppe en stund går vi ned til stiskillet og følger stien mot Gramstad. Her er det ganske mye gjørme, så godt fottøy er nødvendig. Vi kommer oss ned til veien og følger den tilbake til parkeringsplassen.
Parkert og finner frem sekken
Tydelige skilter viser vei
Det starter noe vått. Og det kommer flere våte partier. Så det er lurt med vanntett og godt fottøy
Men det er noen steder hvor stien er tørr også
Her må vi balansere i ura. Dette ser ut til å kunne være et gjengrodd lite vann?
Her følger vi videre mot Bjørndalsfjellet
Vi følger stien på oversiden av ei myr mot Paradisskaret
Og når vi er kommet hit er det slutt på den behagelige skogsturen for en stund. Her begynner slitet
Først en liten steinete bakke opp til steinryggen
Før det svinger til venstre og går bratt opp til vi er på toppen
Vi får ikke mye anledning til å ta pauser her, for det kommer stadig folk bak oss og vi føler at vi er nødt til å skynde på oppover. Det er vel den delen av sånne populære turer som vi absolutt ikke liker
Trøsten er den fabelaktige utsikten vi har nesten hele veien oppover
Gubben stopper og venter tålmodig på hu som sliter litt mer i bakkene..
Og her kommer gamla
2 minutter for å hente seg litt inn, og så er vi good to go igjen
Og ikke lenge etter er vi på toppen. Nå er den tyngste biten overstått. Hvis du lever når du kommer hit, klarer du greit resten av turen. Det vet vi, for vi snakker av erfaring 😉
Videre over til Kuheia. Dette er den første av flere topper bortover mot Bjørndalsfjellet
Utsikten er upåklagelig. Lutsivannet der nede. Her tok vi en kopp kaffe før vi gikk videre
Bjørndalsfjellet er det lange fjellet bakerst. Ser du godt etter kan du se varden på toppen der
Flere varder over Kuheia
Vi nærmer oss. Alle folkene som flyr opp og ned på fjellet der oppe ser nesten ut som små maur
Siste stiskille før toppen.
Det er bratt her også.. Men heldigvis ikke så langt
Bare et bittelite stykke til…
… så er vi på toppen! Og her er utsikten bare enda bedre. Vi ser kjempelangt i alle retninger. Her skuer vi hjem til Stavanger. Ullandhaugstårnet midt i bildet
Og her er vi med vardeselfie
Nå smaker det godt med mat og kaffe!
Vi går nedover mot bilen etter å ha kost oss litt på toppen
Her borte er det ei myr hvor balansen bør være i orden for å ikke bli våt på beina
Mye gjørme på vei ned
Men noen steder går det an å unngå gjørma
Her har de lagt ut ei klopp å trø på
Og på slutten av løypa ligger det treplattinger
Nede ved parkeringen ser vi at det er LITT flere folk ute og går. Da vi kom var det kanskje 10-15 biler her… nå er det fullt på begge parkeringsplassene og biler står oppover veien.
Ruten vi gikk.
Utsnittet viser turområdet.
Hvordan komme hit:
Fra sandnes kjører man utover forbi Hana mot Dale. Når man kommer til Strondavika svinger man til høyre og følger Fjogstadveien helt opp til Gramstad. Der finner man parkeringsplassen på høyre side.
