Vinddalen til Fossjuvet

---

Lengde: 12,2 km t/r
Vanskelighetsgrad: Krevende
Merking: Rødmerket
Laveste/høyeste punkt: 380/811 moh
Kommune: Sandnes (Forsand), Rogaland
GPX fil: Tilgjengelig for nedlastning her

---

Denne sene høstdagen var det et nydelig vær, om enn litt kjølig. Vi bestemte oss for å ta en tur som har stått lenge på ønskelista vår. Nemlig Fossjuvet i Forsand. Vi har hørt at dette er en krevende tur. For mange er den nok det også, men ikke alle vil være enig i det. Og hadde det ikke vært for lengden, stigningen og en del løs sand og grus i bakkene underveis, ville vi nok satt denne til middels, for den er egentlig ganske grei å gå. Bare litt synd at alle høstfargene er borte nå.

Turen starter mykt ved folkehjelpshytta i Vinddalen, med flat vei bort til skogen, og ganske lett stigning i starten av Fårelia, som det heter her. Men etter hvert blir stigningen brattere og brattere, og selv om det ikke ser så langt ut nedenfra, er det lengre en man kan tro når man ser oppover. Naturens måte å lure oss til å tro at nå er vi snart oppe. Men frykt ikke, når denne stigningen er overstått, er det verste unnagjort, da er det bare barnemat resten av turen.

Den øverste biten av stigningen, Ytre Fåreliskaret, er litt ubehagelig å gå, særlig når vi skal ned til bilen igjen. Det ligger nemlig masse løs grus, sand og stein oppover, noe som gjør det lett å gli. Så pass på hvor du setter beina. Vel oppe kommer vi til et idyllisk tjern. Her oppe er det vakkert. Vi følger stien videre innover, og kommer etterhvert opp til Sletteskaret, som bærer sitt navn med rette. Når man kommer opp i skaret er man nemlig på ei diger slette, som vi følger videre bortover, ned på andre siden mot Fossjuvet.

Fra Sletteskaret går det stort sett nedover helt ned til Fossjuvet, men det er ikke bratt her. Etter å ha passert noen småtjern, hører vi fossen et godt stykke før vi ser den. Men så ser vi plutselig et skilt hvor det står Fossjuvet på, og da åpenbarer det seg et mektig skue. Skiltet er plassert helt øverst på kanten, innerst i juvet. Den store fossen til venstre nede i juvet, og en mindre slørfoss litt nærmere på høyresiden. Vi håpet på å få se hele fossen litt nærmere, men der skiltet står, er faktisk den aller beste utsiktsplassen!

Vi gikk likevel stien ned til fossen, og passerte over Fossåna på en heller pleietrengende hengebru. De som velger å gå over brua, bør nok passe på hvor de setter føttene sine. Det kan se ut som om noen har trødd gjennom en av plankene i brua. Vi kommer til å gi beskjed til Forsand kommune om bruas tilstand, og håpe på at de gjør noe med det.

Vel over brua, fant vi oss en plass rett over utspringet til fossen, hvor vi rastet, og fikk testet ut vårt nye leketøy, en drone! Vi trenger nok litt mer trening før vi får til de helt spektakulære bildene, men morsomt var det, og resultatet kan du se i filmen nederst i innlegget! Returen gikk samme vei tilbake som vi kom.

Denne turen gikk vi 27. oktober 2018

På vei oppover mot Vinddalen fikk vi se Øvre Espedalen i sin flotteste prakt! Midt i bildet ser vi Heimre Einarsknuten, som skiller Vinddalen fra Røssdalen. Vi skal gå bak disse fjellene nesten helt fra den ene dalen til den andre.

På vei oppover mot Vinddalen ser vi enda bedre hvor bratt Heimre Einarsknuten egentlig er. Men den ser spennende ut, og vi skal ikke se bort fra at vi prøver oss på den en gang.

Vel fremme ved Folkehjelpshytta finner vi turtavla med det vi måtte trenge av informasjon.

Og det er tydelig at det har vært kaldt her oppe.

Vi følger Tverrånå bort til skogen..

Og fortsetter på sti videre oppover til Fårelia.

Vi må krysse 2-3 bekker underveis.

Etterhvert stiger det mer, og blir mer stein og røtter i stien.

Det ser ikke så langt ut herfra til vi er oppe. men det er litt lenger enn det ser ut til.

Nå nærmer vi oss toppen av bakken. Det har lagt seg et tynt snødryss her oppe.

Øverst oppe i Ytre Fåreliskaret kommer vi til et idyllisk tjern som vi skal følge langs høyre side og videre forbi.

Her oppe er det ganske lett å gå.

Når vi kommer hit, til Sletteskaret, svinger stien rett mot venstre, gjennom skaret.

Og her ser vi hvorfor skaret har fått navnet sitt.

I enden av sletta fant vi oss en knaus, og rastet litt da vi endelig kom ut i sola igjen. Godt å kjenne sola varme på kroppen, etter å ha gått en god stund i skyggen. Dette er forøvrig like ved turens høyeste punkt (811 moh)

Så forstsetter vi nedover mot Fossjuvet, som ligger rett nedenfor fjellet du ser midt i bildet.(Fossåkvæven 901 moh)

Vi passerer et par små tjern på vei ned mot juvet.

Vi skal over myra her, og litt mot venstre…

…og så er vi der!

Der nede er fossen. Motlys gjør at bildene ikke ble så gode som vi håpet på. Men det var flott å stå der og se den!

Vi følger stien videre nedover.

Og et stykke lenger nede kan vi se den andre fossen litt bedre. Den renner langt ned over svabergene før den slipper seg ned i juvet.

Denne brua over Fossåna har nok sett sine beste dager. Her burde kommunen ta litt ansvar og fikse på den før noen faller i elva.

Her er den minste fossen sett fra andre siden av elva.

Vi fant oss en fin plass rett over fossen.

Akkurat, rett over fossen! Her ser vi rett ned i juvet.

Film og dronebilder fra turen:

Løypa vi gikk, punkt 1 er utkikksplassen i Fossjuvet.

Utsnitt av turområdet.

Fra Stavanger: Ryfast til Solbakk og videre forbi Jørpeland. Kjør til Lysefjordbrua og over denne. Herfra følger du skilting til Øvre Espedal og videre skilting opp til Vinddalen. Før du kommer helt inn i enden av dalen kommer du til Førstehjelpshytta på høyre side. Her parkerer du.